mandag 11. desember 2006

Det er forskjell på folk, del II

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Hvor i heiteste huleste ble det av lovnaden om at adopsjonsstøtten skulle økes? Og ikke bare uteblir den lovte økningen - vi sitter faktisk igjen med en reell nedgang i støtten.

Her er hva jeg sa om saken i oktober 2006:
Det er forskjell på folk

Adopsjon er et likeverdig alternativ. Denne politisk korrekte setningen får vi til stadighet høre, men innholdet klinger tidvis like hult som ei studentlommebok i mai. For sannelig er det forskjell på folk, eller rettere sagt: Det er stor forskjell på hva man får av støtte når man velger å få barn.

I det nye statsbudsjetter for 2007 foreslås det at engangsstøtten til foreldre som adopterer barn fra utlandet (kr 38 320,– pr barn) ikke endres. Reglene for fødsels– og adopsjonspenger endres heller ikke. Dette innebærer i praksis en liten realnedgang i adopsjonsstøtten. Det innebærer også at adoptivforeldre fremdeles avspises med kortere permisjonstid enn andre foreldre.

Kjære Jens, Kristin og co: Hva skjedde egentlig? Hvor ble det av lovnaden om at adopsjonsstøtten skulle heves til 1G? Var det bare noe min ventehormonelle mammahjerne hallusinerte frem? Hvordan har det seg at vi sitter igjen med mindre støtte nå? Og hvorfor trenger vi kortere permisjon?

Riktignok må ikke kroppene våre ta seg inn igjen etter keisersnitt og totalrupturer, men vi reiser over halve verden med splitternye familiemedlemmer som ofte trenger en del ekstra pleie. Og riktignok går vi ikke fremtunge med bekkenløsning og høyt blodtrykk i tre måneder før termin, men vi venter i årevis, forholder oss til terminer med åtte måneders slingringsmonn og springer til legene for attester og vaksiner – som vi for øvrig betaler av egen lomme, i motsetning til svangerskapskontrollene, som dekkes av det offentlige.

Det billigste er naturligvis å mekke ungene sjæl. Da er produksjonskostnaden lik null (eller kanskje en flaske rødvin for stemningen), alle legekontroller og annen oppfølging er gratis, sykehusopphold og barsel dekkes også av det offentlige. Man får sin permisjon til fulle og alt er på stell. Jeg leste for øvrig et sted at en alminnelig graviditet og fødsel koster det offentlige om lag 55.000 kroner, men har ikke fått det bekreftet.

Når man av forskjellige årsaker velger å adoptere, koster det penger. Mange penger. Med utgifter til adopsjonforeningen og reisen kommer man glatt opp i 120.000 kroner. I tillegg må vi betale hvert eneste legebesøk – og dem blir det fort en del av. Og selvsagt er det verdt det! Man måler ikke et barns verdi i kroner og øre (og for ordens skyld, bare så det er sagt: Det er ikke selve barnet man betaler for, men utgiftene knyttet til saksbehandlingen i foreningen og i utlandet).

Vi betaler. Vi betaler for å få våre etterlengtede barn, og deres fremtidige skattebetalere. Men sannelig kan man begynne å undre seg litt på dette med ”likeverdig alternativ”.

Du finner mer om saken her og her.

Ingen kommentarer: