lørdag 12. januar 2008

Skam deg, Kadra

Noen ganger blir jeg skuffet over folk. Som når Kadra Yusuf blander hummer og bart, snørr og kanari (eller hvordan var det nå igjen?) i ukens A-magasinet. Kadra er bekymret for Afrikas barn.
Eller – vent litt, det er kanskje ikke det saken handler om?
"Hva gjør du når du er en vellykket kjendis og har det meste? Du ser på globusen og finner Afrika. Enten det er Bono som skal redde Afrika, eller Angelina Jolie og Madonna som skal adoptere barn – Afrika er hot."


Og så fortsetter Kadra å skildre internasjonale kjendisers adopsjoner. Om de er gjennomført eller ei, spiller ingen rolle. La oss endelig la Mia Gundersen stå til rette for at Victoria Beckham ifølge tabloidkilder ”ønsker seg en liten jente fra Afrika”.

Kadra mener at Mia og Marcel adopterer barn for å bedre sitt image.
Du verden, for en effektiv metode!

Om Kadra hadde fulgt med litt i de mediene hun kritiserer, ville hun visst at Mia og Marcel gjennomgikk flere forsøk med assistert befruktning før de søkte om adopsjon, og at de søkte om adopsjon for flere år siden.
Alle som søker om adopsjon her til lands må gjennom en såkalt utredning. Den innebærer at et eller flere mennesker fra barnevernet gjennomfører samtaler og hjemmebesøk med den/de som søker om adopsjon.
Søkerne må legge frem fødselsattest, vigselsattest, ligningsattest, legeattest og egenerklæring om helsetilstand, samt uttømmende politiattest i forbindelse med utredningen i kommunen.

I tillegg gjennomfører barnevernet til dels lange intervjuer med søkerne, hvor det snakkes om egen oppvekst og bakgrunn, holdning til barneoppdragelse, rasisme, oppvekstvilkår og mye annet. Dette danner grunnlaget for en såkalt sosialrapport, som sendes sentrale myndigheter for å godkjennes.
Og ja, det skjer individuelt.

Om Kadra hadde fulgt videre med, ville hun visst at Mia og Marcel først søkte om adopsjon i Surinam, hvor Marcels familie kommer fra (og hadde jeg vært like infantilt nedvurderende som Kadra er, ville jeg lagt ved en link for å vise at Surinam ikke er i Afrika, men jeg stoler på at du klarer å sjekke det selv). Etter lang tid skjønte de at dette ble vanskelig, og byttet til Etiopia. Som ganske riktig ligger i Afrika.

Så vidunderlig fremsynt av dem, å se at det ville bli trendy å adoptere fra Afrika – før dette ble en medieskapt trend.
Jeg er imponert.
Eller, vent litt – kanskje de ikke visste dette på forhånd? En radikal teori, naturligvis. Men dog.

Jeg leser Kadra Yusufs innlegg i A-magasinet, og jeg kjenner at jeg blir sint. Ikke på vegne av Afrikas barn generelt, som Kadra gjerne vil ha det til.
Men på vegne av to foreldre som lenge, lenge har ønsket seg barn. Nå har de fått en sønn. Og ikke minst blir jeg forbanna på vegne av denne sønnen.

Ifølge Kadra er han ikke mer enn et PR-stunt.
Man kan si mye om Se & Hør (og det gjør jeg gjerne, men det er mat for en annen post), men det er ikke Se & Hør som har nedverdiget sønnen til Mia & Marcel.
Det gjorde Kadra effektivt da hun forkastet alle motivene paret hadde for å ønske seg barn, og reduserte ham til et motetilbehør a la chihuahua eller Birkin-veske.
Hva gjør Kadra kompetent til å vurdere menneskers barneønske på denne måten? Hvordan har det seg at hun kan måle motiver og verdighet mer effektivt enn de fleste som er ansatt i barnevernet?

"Mange kjendiser adopterer barn. Det er beundringsverdig."


Ja vel. Beundringsverdig.
De færreste av oss som har adoptert (og de færreste av oss som er adopterte) vil etterlyse akkurat det aspektet i en adopsjon. De fleste av oss vil nok si at vi vil komme til foreldre som savner oss og som vil elsker oss uansett hva som skjer.
Kjendisstatus er kanskje en ulempe. Men Kadra sier egentlig at dersom du er norsk kjendis, bør du helst være fertil. For om du finner på å adoptere, vil dine motiver granskes med nådeløs lupe. Og konklusjonen vil være at du fulgte en trend – selv om du startet adopsjonsprosessen før Angelina.

Kadra avslutter med følgende salve:
"Kjendiser tenderer til å bruke barna for imagebygging: Se så vellykkede og filantropiske vi er. En kritisk offentlighet bør stille spørsmål som professor William Easterley ved NUY nylig gjorde: Kan det være at Afrikas foreldreløse barn redder kjendiskarrierer mer enn at kjendiser redder Afrikas barn?”


Og det er her Kadra virkelig bør skamme seg.

Nå lurer jeg på, Kadra:

- Tror du virkelig at norske kjendiser (eller den eneste norske kjendisen du har å vise til) går gjennom mange, mange år med en adopsjonsprosess for å redde karrieren?
- Tror du at den unge mannen (hvis navn du uten problemer siterer i din moralske indignasjon over at han blir eksponert i pressen) får et lettere liv av at du fremstiller ham som en veldedighetsgjenstand?
- Mener du at adopsjon bør skje utelukkende av altruistiske årsaker?
- Eller er det mulig at det går an å være kjendis og å ønske seg barn samtidig?
- Vi som ikke er kjendiser, får vi lov til å adoptere uten å redde verden? Eller har du noe å si om våre motiver også?
- Tror du at de foreldreløse barna som er frigitt for adopsjon kommer til å forsvinne med det aller første?

Din kommentar i A-magasinet er den mest barne- og adopsjonsfiendtlige saken jeg har lest på lenge.
Var det deilig å kaste den første steinen?

17 kommentarer:

rikke sa...

Her oppsummerer du det meste av det jeg tenkte da jeg harmdirrende leste innlegget til Kadra i går kveld. Så først: kudos og takk for at du skrev det.
Og så: har du sendt dette til A-magasinet? Eller i hvert fall noe som ligner på dette? Det håper jeg! Skamme seg hele gjengen. Et tu, Kadra.

Hanne sa...

Nei, har ikke sendt det til A-magasinet, men kommer nok til å omskrive noe til et harmdirrende lite leserbrev.

Kjenner at jeg fremdeles er i harnisk. Noe så infantilt og nedvurderende er det lenge siden jeg har lest, gitt. Hvor gammel er Kadra, fjortenogethalvt?

Hadde hun enda nøyd seg med å kaste dritt på Se & Hør og Mias forhold til bladet, ville hun fremdeles hatt sitt på det nogenlunde tørre. Men neida, la oss trekke barnet hennes spesielt og adopsjon generelt gjennom søla.

AHHRRG!

Et tu, Kadra.

rikke sa...

Gjør det, skriv leserinnlegg. Og jeg synes du skal ha hovedfokus på nettopp det du sier om at junior ikke akkurat vil få det lettere av at hun fremstiller ham som et charity case – det er det som gjør at jeg fremdeles kaster opp bittelitt når jeg tenker på det. Bedritne dama – trodde bedre om henne.

Karen sa...

Det er så forferdelig trist at Kadra fant det nødvendig å få sitt eget ego opp i en debatt hun helt klart ikke har noe som helst innsikt i. Det gjør meg sint at hun kan framstille det å gå gjennom en adopsjonsprosess som noe kjendiser (og dermed kanskje alle oss andre også?) gjør fordi det er trendy. Kanskje det var sannhet i det og de lille hundene alle bar på, men for Guds skyld ikke sammenlign det med det å bli foreldre til et uskyldig barn!!

Takk for at du tar deg tid til å skrive om dette, Hanne!

Ellen sa...

Takk, Hanne! Jeg ble også oppriktig indignert av den artikkelen til Kadra. Faktisk går det jo an å tenke helt motsatt: Adopsjon har til stadighet blitt problematisert. Mia Gudersen og mannen er på denne måten med å normalisere det hele. Og det trenger vi mer - ikke mindre - av!!

Lin sa...

Veldig godt skrevet. Og jeg er så enig, så enig.

Karine sa...

Fy søren, TAKK for at du skrev dette! Jeg kunne ikke vært mer enig! Ble så sint når jeg leste A magasinet i går. Hvis du sender inn et leserinnlegg må du si fra, og set syns jeg VIRKELIG du bør gjøre, GLEDER meg til å lese det! Utrolig bra skrevet. Du setter fingeren på det ene viktige etter det andre... Creds to you! Takk:-)

Martin sa...

Godt du tar dette opp i et svært godt innlegg! Jeg har også skrevet (kort) om saken her:
http://martindrange.abcblogg.no/1200152897_kadra_dette_er_flaut.html

Hanne sa...

Karen: Ja, det er synd når hun så til de grader forvrenger bildet på bekostning av nettopp de barna hun liksom er indignert på vegne av (du verden, det var en vrien setning).

Ellen: Normalisering er fint. Løgner og beskyldninger er dumt. :0) Adopsjon er fremdeles veldig rart for enkelte, og det er mange myter ute og går.

Lin: Tusen takk!

Karine: Takk for det! Jeg tipper at a-magasinet kommer til å motta en del post denne uka.

Martin: Se der, ja. Godt å se at det er flere som reagerer.

Toril sa...

Velskrevet som vanlig, Hanne! Håper det blir til et leserinnlegg.

Toril

Hanne sa...

Toril: Takk, nå har jeg sendt en forkortet og omarbeidet versjon til A-magasinet.

Toril sa...

Flott! La oss håpe Kadra leser det!

CC sa...

STÅENDE APPLAUS! Takk for at du tar pennen fatt på en så flott måte!

Anonym sa...

Amen, Hanne! Utrolig bra skrevet, og jeg er veldig enig :-)

Cecilie

Elin sa...

Godt sagt! Jeg vet ikke om hun i det hele tatt har satt seg inn i hvordan adopsjon foregår i Norge, men hvis hun tror det er en lett prossess tar hun skammelig feil.

Neste gang hun skal mene noe så sterkt om mennesker hun ikke kjenner, kanskje hun bør sette seg litt bedre inn i saken?

Hanne sa...

Meget bra skrevet, Hanne ! Send det til A-magasinet som det er!

Hanne sa...

Takk for det. A-magasinet har allerede trykket mitt lett omskrevne leserbrev, og de forkortet det ganske kraftig. Så de trykker neppe noe på nytt i den sammenhengen. Heldigvis har man blogger, hvor man kan breie seg litt mer.