Og det gjør jeg på Håndverkeren i kveld.
Det dreier seg om noen av hjertesakene mine: tilknytning og adopsjon.
Jeg har holdt noen foredrag om adopsjon tidligere, mye fordi jeg er i den situasjonen at jeg både er adoptert og har adoptert, og dermed får jeg et litt sånt snedig dobbelperspektiv på det.
Eller som jeg gjerne sier: I min familie er adopsjon arvelig.
I kveld skal jeg snakke spesielt om tilknytningsprosessen. Jeg tror nok at bloggpostene mine om temaet er sterkt medvirkende til at jeg ble spurt om å snakke om akkurat dette. Nå kjenner jeg meg litt engstelig for at noen skal forvente å høre en spesialist med mange års forskning på temaet. Det er jo ikke jeg!
Jeg er imidlertid en adoptert adoptivmor med enormt stor interesse for temaet - og en del erfaring. Så får vi håpe at jeg kan bidra med noe konstruktivt og matnyttig.
Krysser fingre for deg, lykke til!
SvarSlettI min familie er det ikke arvelig, så jeg har lært enormt av bloggen din.
Når jeg så du skulle være på møtet i kveld, hadde jeg veldig lyst til å delta. Men dessverre passer det ikke med andre ting som står på tapeten, så jeg må stå over. Men jeg er der i tankene - og forventer et lite referat i morgen. ;-)
SvarSlettBreak a leg, Hannisen! Gleder meg til å høre hvordan det gikk.
SvarSlettSkulle gjerne vært der, men det gidder jeg ikke.
Haha, bare tulla - jeg kan ikke :)
Berit: Så hyggelig at du synes du har lært noe her inne! Det er stas.
SvarSlettSesselja: Det er vel ikke utenkelig at vi får muligheten til å treffes ved en eller annen anledning senere. Dessuten kommer det nok flere kapitler av tilknytningsskolen. :)
Rikke: Hæhæ, det er greit. For du har nok hørt absolutt alt jeg sa i kveld sånn cirka åtte hundre ganger allerede. Du er jo lærd tulletantespesialist.
Kjempeflott! Det du sier gjelder jo ikke bare adopterte.
SvarSlettJeg fant fornyet selvtillit i det at jeg ikke likte å "gi ut" vesla mi da hun var nyfødt, og våget å si nei da folk ville sende henne på rundgang rundt i rommet.
Tilknytning gjelder jo alle, voksne som barn, adopterte som ikkeadopterte.
Det å sette av tid til å være der for hverandre på denne intense måten er viktigere for adoptivbarn og foreldre, men er jo noe vi alle kan lære av.
Trine s: Du har selvfølgelig helt rett i at dette med tilknytning gjelder alle, uansett opphav og livssituasjon. Man finner tilknytningsproblematikk også blant barn som er vokst opp med bioforeldrene sine, og det er kanskje enda vanskeligere å forstå og oppdage.
SvarSlett