I see red people. They're everywhere.

Det er et enda sikrere vårtegn enn snøsmelting og hestehov: Når kalenderen nærmer seg mai fylles skolegård og klasserom opp av rødkledde, unge mennesker som gjør de underligste ting.
Denne nydelige buketten frisk, norsk ungdom møtte meg i første økt i dag, og jeg måtte jo ta bilde av dem (og ja, jeg fikk lov til å publisere det):


- HVEM er fine russen? Ja, det er DERE, det. Ja, det ER det. ÅH, så fine russen! sier jeg til dem med tullestemme. Men mener det.
For fremdeles er russebuksene nogenlunde rene og hele, og tredjeklassingene inni klærne har fremdeles (med noen hederlige unntak) både stemme, helse og tindrende høye forventninger i behold. Sånn er det nok ikke når vi runder 17.mai - da er det mange slitne fjes å se, med anstrøk av naken eksamensangst.

Men enn så lenge stråler de i sin nyvunne russestand, og vi snubler over det ene merkelige knuteforsøket etter det andre.
Ei av jentene sto og svaiet i skolegården, grønnaktig i fjeset, etter å ha spist to liter is på under 25 minutter. På tirsdag reiste en hel gjeng seg opp hvert femte minutt en hel skoletime og ropte "skål!". Og noen av oss har sågar gått med på å stå bundet til flaggstanga mens russen danser krigsdans i et minutt. Frivillig, altså - de spurte pent og vi gjorde en slags avtale som innebærer et visst oppmøte og engasjement i timene fra deres side, til tross for at det er mye som skjer på festlighetsfronten akkurat nå.
Dette er flinke ungdommer, så de bør absolutt klare å holde et minimum av skolearbeidsfokus også de siste ukene. Litt, i hvert fall. For det er veldig, veldig dumt å feire så mye at man ikke får noe vitnemål allikevel.


At de er flinkiser, fikk jeg enda en bekreftelse på forrige dagen. En av knutereglene består nemlig i å ha seksualundervisning for en vg1-klasse, og noen av jentene spurte om å få noen minutter av en mediekommunikasjonsøkt med førsteklassingene mine. Jeg hadde ventet en litt tullete greie, men dette var russ som hadde forberedt seg! Fra helsesøsters kontor hadde de fått både kondomer og en isoporgreie å demonstrere bruken på, og de hadde satt sammen en finfin powerpoint med informasjon som alle i den alderen burde hatt. De var ryddige, tydelige og nyanserte, og svarte godt på alle spørsmål. Jeg ble rett og slett skikkelig imponert. Ungdommen nå til dags, altså!

Selv begynner jeg å lure jeg på hvor dette skoleåret ble av - den tanken er forsåvidt også et sikkert vårtegn. Riktignok er det litt tid igjen, men de røde dressene minner oss på at disse elevene snart kommer til å forsvinne ut i den store verden, bort fra oss.
Huff, jeg kommer til å savne dem.
Men det får jeg grunne på senere. Enn så lenge skal vi tenke på å hale i land de siste undervisningsukene - russetid eller ei.