I hele vinter har Thåström vært kollektivtrafikkmusikken min. Da er det ikke så gæernt å kjøre buss/tog/bane. Eller gå, for den saks skyld. For med Thåström på øret tar man seg plutselig i å spasere, sprade, flanere eller rusle, avhengig av lydspor. Det blir en helt annen schwung på sakene, rett og slett.
Jeg så Thåström på Øya i 2009 – det årets desiderte konserthøydepunkt.
Så får det heller stå sin prøve at han figurerer i en annen tirsdagslyd også (riktignok sammen med Imperiet). En god artist fortjener såpass. Og enda litt til.
Njut.
tirsdag 4. januar 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Begynte å grine av denne på konserten på Sentrum Scene i februar i fjor.
Nå tar jeg relativt lett til tårene, men det var litt overraskende, siden jeg egentlig ikke hadde rukket å få et forhold til de nyeste låtene. Men den stemmen, altså. Gåsehud er bare fornavnet.
Han har en stemme så intens og fin og full av ting at gåsehuden min får gåsehud. Blir ikke lei. Skulle gjerne vært på den Sentrum Scene-konserten.
Takk:-)
Ingen årsak. :)
Legg inn en kommentar