Forrige dagen så jeg den episoden av The Simpsons hvor Homer og en trailersjåfør konkurrerer om å spise en gigantisk biff på en restaurant, og restauranten har sin egen Heimlich-manøver-automat for gjester som setter mat i halsen.
Siden har jeg gått og tenkt på at restaurantgjester utrolig ofte setter ting i halsen i amerikanske filmer og TV-serier. Det chokes rett og slett over en lav sko.
Rollefigurene har en hyggelig middag og diskuterer forholdene sine eller planetens framtid eller et mordmysterium på jobben, og plutselig, brak! så faller en av gjestene sammen og det ropes oh my God, is there a doctor here (og ekstra vanskelig blir det selvsagt de gangene en av folkene i serien har gitt seg ut for å være lege, noe som også skjer helt urimelig ofte, men det er en digresjon).
Og her er vi altså tilbake til det egentlige spørsmålet mitt: Setter amerikanere mat i halsen oftere enn folk ellers på kloden? Eller er dette en typisk film-og-TV-greie, tilsvarende sånne ting som at folk på film aldri sier ha det når de avslutter en telefonsamtale, mens i virkeligheten gjør de selvsagt det.
Noen som vet?
7 kommentarer:
.. og går alle amerikanere med sko inne, hjemme hos seg selv???
Mirakel:
Ja, det vil jeg tro, for det gjør de jo i veldig, veldig mange land - der er det med andre ord vi som er raringene, som insisterer på å rusle rundt i sokkelesten.
Jeg er glad for det, altså, for jeg tar av meg skoene så fort jeg har sjansen.
Og i Japan så tusler man rundt uten sko men har egne sko til noen av rommene i huset, do-sko feks :-)
Jeg tror det har noe med det den amerikanske matkulturen (eventuelt kulturen i sin helhet) å gjøre. Konsumer mest mulig på kortest mulig tid, og om det ligger en risiko i måten du gjør det på, så er det kult og fortjener anerkjennelse.
Forøvrig har jeg ennå ikke vært i et hus i denne verdensdelen (den nord-amerikanske) der det har stått sko i nærheten av inngangsdøra. De har man på seg all day long.
k:
Ja, det er sant! Og er det ikke skrekkelig uhøflig å bruke do-tøflene i andre rom, tro?
Jonas:
Jeg tror du kan være inne på noe når det gjelder dette med storkonsum, både i volum og tempo. Det skal være mye og stort og det skal gå fort, og da er det kanskje lett å sette ting i halsen?
Dette er jeg sikker på at kan løses med et logisk resonement: For å bruke "Jeg er en liten undulat"*-sangen som eksempel. Usa versjonen har jo noe så gresselig svære bevegelser. Derfor er det rimelig å annta at de amerikanske undulatene er større enn de europiske. Og det sier seg jo da selv at man ofte kan få problemer når man skal fordøye en så ekstremt stor fugl.
*For de som ikke kjenner til sangen og bevegelsene vil resonementet være meningsløst.
(Resonementet er levert av tullelogikk AS)
Anonym:
Okei. Den må jeg tenke litt på (eller ikke).
Legg inn en kommentar