Boligekstra: Livet i fjæra

I strandkanten kan man finne mye rart. Lørdag gikk vi på oppdagelsesferd og lekte at vi var spioner. Og sannelig dukket det ikke opp noe litt utenom de helt vanlige pinnene og skjellene. Den engasjerte miljødetektiven Storebror er fremdeles bestyrtet over at noen kan møblere fjæra på denne måten.



Et par ekstra puter lå og skvulpet like bortenfor. Det er noe trist over en sofa som ender sine dager på denne måten, samtidig som det på en syk måte er litt pent (ja, om man ser bort fra det åpenbare søppelproblemet det skaper, altså). Jeg tenker at dersom man først skal dumpe ting ulovlig, burde man i hvert fall tatt seg bryet med å stille det opp på en fin måte. Kanskje rett og slett lage en litt innbydende salonggruppe?

Storebror syntes det var en veldig god idé å publisere bilde av ugjerningen i bloggen, sånn at alle kunne se hva som hadde skjedd. Og han mente dessuten at det var god skikk å ta med et bilde av spionen som oppdaget det hele. Så her er det:

Se på meg, jeg er sterk

– Jeg har stor tiss, fastslår Lillesøster stolt.
Hun står bredbent i lyngen med fremskutte hofter og buksene rundt anklene mens hun sender en triumferende stråle ut i skogkanten. Akkurat som Storebror. Klart Lillesøster kan stå og tisse!
Det er ingen som har prøvd å forklare Lillesøster at det finnes ting hun ikke kan gjøre, og dermed klarer hun alt. Noen ting tar bare litt lenger tid.

Lillesøster setter utfor den bratteste bakken med den lille sparkesykkelen, vingler faretruende og går overende midtveis. Kast-i-kast i grøftekanten går det, hun lander til slutt med sykkelen over seg. Jeg holder pusten og tenker på introen til bjørnen Teodor (brumbrum). Har hun skadet seg?
Men nei. Hun reiser seg med et litt fornærmet "au", griper sykkelen og går oppover igjen. Ikke bare vil hun prøve på nytt. Lillesøster skal helt til toppen igjen.
– Vær forsiktig, formaner jeg anemisk.
– Jeg skal ikke slå meg, mamma. Jeg skal bare kjøre kjempefort! Jeg blir ikke død. Den siste setningen ropes over skulderen for å berolige den engstelige tilskueren.

Lillesøster viser hvor sterk hun er. Hun strammer musklene så hele den tre år gamle kroppen dirrer av anstrengelsen.
– Se på meg, jeg er sterk! Jeg har stoore muskler.
I Lillesøsters verden er fremdeles alt mulig, og det er er lov å skryte av alt man kan.

Senere skal hun bli kjent med jenter som lærer henne om verdien av å dempe seg og vite når man bør være usynlig og hvordan man bør være synlig.
Senere skal hun møte gutter som definerer henne utfra helt andre kriterier enn mot og evne til å kjøre fort på sykkel.
Senere skal hun forstå fremmede voksnes nedsettende kommentarer om de som ser ut som henne.
Senere skal hun lese bøker, se på TV og høre på musikk som sakte, men sikkert gir henne et bilde av hvordan verden ser ut og i hvilken grad hun passer inn i den.
Senere skal hun nesten umerkelig få et klamt teppe av kollektive forventninger pakket rundt den sterke, lille kroppen. Et teppe som skal dempe alle skarpe kanter og utviske de særegne konturene hennes. Et teppe som ikke er heklet på hennes premisser.

Nå ser jeg henne stå i skogkanten og tisse mens hun jubler over alt hun klarer.
Jeg jubler med henne, og ber en stille bønn om at Senere farer pent med henne. Kanskje vi klarer å lage vårt eget teppe?

Fredagsdiktet: This is just to say

This Is Just to Say

I have eaten
the plums
that were in
the icebox

and which
you were probably
saving
for breakfast

Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold


William Carlos Williams

Plommediktet er en klassiker som Rikke først gjorde meg oppmerksom på. Det er veldig morsomt å google dette diktet og lese alle tolkningene som finnes av det. Fra det helt bokstavelig dagligdagse, via et dårlig ekteskap og til selveste syndefallet i Edens hage. Fornøyelige greier. Hvordan leser du det?

Fredagsdiktet: Hurra for meg

HURRA FOR MEG

Hurra for meg som fyller mitt år,
ja, meg vil vil gratulere!
Alle i ring omkring meg vi står
og se nå vi vil marsjere.
Bukke, nikke, neie,
snu oss omkring
danse for meg med hopp og sprett og spring
Ønske meg av hjertet alle gode ting
og si meg så, hva vil jeg mere
...gratulerer!



Trettiseks er ingen alder. I kveld skal jeg ha fest!

Ting vi bør vite

Endelig et forskningsmessig gjennombrudd på linje med å finne en kur mot kreft. Og alle som har lest Cosmo vet jo hvor intenst forskerne har jobbet med dette!


'Cosmopolitan' Institute Completes Decades-Long Study On How To Please Your Man

Det er ikke lett å lage moro av noe som er en parodi i seg selv, men folka fra The Onion har klart det (igjen).

Pst, anonym fra Tjukk og smart-posten: Du trenger ikke forklare meg denne, jeg har skjønt den allerede.

Tror jeg.

Tjukk og smart

Vi med litt ekstra rævbagasje og polstring for øvrig har lenge måttet forholde oss til utsagn om at vi er tunge i kroppen fordi vi er lette i toppen. Men ikke nå lenger:

Kanadiske forskere har funnet at tankearbeid kan føre til at vi blir ekstra sultne, mens vi i realiteten ikke har forbrukt så mye energi som sulten skulle tilsi. Forskerne antyder at krevende intellektuelt arbeid er en av synderne bak fedme-epidemien.

Endelig en god forklaring på hvorfor jeg er tjukk. Det er fordi jeg er så intellektuell!

Yay! Det er ikke over før den smarte dama synger.

Alternativ TV-aksjon: Hjelp Tore hjem

Det er ingen hemmelighet at jeg har et litt anstrengt forhold til Tore Strømøy og hans sosialpornografiske gla-spillopper på statskanalen. Det var derfor med stigende håp jeg leste papirutgaven av gårsdagens Dagbladet, hvor en artikkel om følelsesdetektiven hadde den lovende tittelen "På sporet av en ny karriere" (jeg finner den ikke i nettutgaven, derfor den litt uskarpe faksimilen tatt med mobilkamera).
Strømøy er visstnok lei av sitt eget tv-tryne nå, og debuterer som skjønnlitterær forfatter i stedet.

"Skal jeg kunne leve av dette, så må boka få mange lesere", uttaler han til Dagbladet.
Da har jeg bare ett klokkeklart budskap til folket: Løp og kjøp! NÅ!

For bare kr 249,- bidrar du til å gi Tore et nytt levebrød. Om riktig mange handler, kan vi holde ham borte fra skjermen i årtier fremover. Røverkjøp, spør du meg.

Men du Tore, hvis du leser dette, la meg gjøre en ting klart: Hvis du selger bøker som hakka møkk og allikevel bestemmer deg for at du savner rampelyset og vil lage flere sesonger av Tore på sporet, kommer jeg til å kreve pengene tilbake. Med renter.
Har vi en avtale?