Menneskeforakt i listeform

Aftenposten melder at NorgesPatriotene (sic!) har samlet nok underskrifter til å stille med liste til Stortingsvalget. Leder Øyvind Heian mener at hijabdebatten har vært til god hjelp. For de godeste NorgesPatriotene har selvsagt islam som sin fiende nummer én, men tar man en titt på "partiets" hjemmeside, ser man raskt at de er rause nok til fordele det stinkende fremmedhatet sitt utover langt flere.

Kudos til den som klarer å være lenge der inne, for det er en smertefull opplevelse.
Og da sikter jeg ikke bare til den ubehjelpelige omgangen med det norske språket (tips til NP: dersom dere er så innmari bekymret for norsk kulturs forfall, kan det være lurt å begynne med å lære seg norsk rettskriving) og de glorete og hatefulle visuelle effektene.
Det er selve innholdet som får en til å tvile på menneskehetens framtid, dog ikke på den måten NP ønsker seg.

Jeg har vært litt usikker på om dette bør bringes videre, for disse gutta trenger strengt tatt ingen PR. På den annen side har de fått lov til boltre seg ganske usjenert på nettet, og det er ikke småtteri som publiseres der. Det er kanskje greit at trollet får komme ut i sola?

Dette er hva de skriver om drapet på Martine Vik Magnussen, under tittelen "Odd Petter Magnussen medansvarlig i Martines død":

NorgesPatriotene har ingen medfølelse eller sympati med Odd Petter Magnussen for tapet av sin datter. Tvert imot, han har selv bidratt til hennes død. Enhver som støtter det gigantiske flerkulturelle eksperimentet som Norge og Europa blir utsatt for, har bare seg selv å takke dersom en selv eller noen i ens nærmeste familie blir utsatt for grov kriminalitet fra ikke-vestlige innvandrere. Gjennom deres aktive eller stilltiende samtykke får de alle som fortjent dersom tragedien innhenter dem.

Kan virkelig 550 personer på lista i Vestfold stille seg bak en sånn hårreisende uttalelse, så blottet for anstendighet og empati?
Jeg blir svimmel.
Og kvalm.
Det er visst all mulig grunn til å bekymre seg for tilstanden her til lands.

Men det er ikke bare politikk og alvor på hjemmesiden. Neida, NorgesPatriotene linker også til en humorside, hendig inndelt etter hvilke grupper du ønsker å hate mest. Der kan "partiets" sympatisører flire godt og slå seg på låret av "vitser" som:

Hvorfor lukter det slik av negere?
Så blinde også kan hate dem.

Dette er bare trist.
Og jeg ber, jeg trygler dere som også får en vond smak i munnen av sånt: Si ifra!
Ta avstand. Latteliggjør dem. Plukk argumentene deres fra hverandre. Enten du gjør det på en blogg, i lunsjpausa på jobben, via Facebook eller i familieselskap.
La dem vise seg fram i all sin menneskeforakt og dumskap.

Men gjør noe, vær så snill.
Ellers kommer de kanskje til en liste nær deg.

"All that is necessary for evil to triumph is for good people to do nothing."

Is is beibi, del 2

Tidligere denne uka tok vi en kjappløsning i matveien og dro på McDonalds. Og ettersom vi først slo oss løs, dreiset vi til med is etter maten.
Lillesøster ville gjerne holde isbegeret i fanget mens hun spiste, men møtte motstand fra foreldre som insisterte på at at sånne ting bør befinne seg godt inne på bordet, ellers blir det så mye griseri.
Etter litt parlamentering fant vi fram til et sted på bordet begge parter kunne akseptere.

- Se der, dette var et fint kompromiss, konkluderte jeg.
Lillesøster så oppgitt på meg:
- Neeeei mamma, det er ikke komprom-iss. Det er jordbær-is!


Unger og språk: En evig kilde til glede.

Dora utforskeren blir Dora the material girl

Barne-TV-favoritten Dora kommer i ny versjon. Nå skal hun lære døtrene våre å shoppe.



Dora the explorer er tittelfiguren i en TV-serie for barn i barnehagealder. Hun er en aktiv problemløser som drar på eventyr sammen med vennene sine, utforsker mysterier og snakker to språk. I den originale versjonen snakkes engelsk og spansk (Dora er latinamerikansk), mens på norske TV-skjermer heter hun Dora utforskeren og snakker norsk og engelsk.

Serieskaperne Valerie Walsh og Chris Gifford sier at Dora er en rollemodell for småjenter fordi hun er løsningsorientert og ikke gir opp når hun møter hindringer.
- Hun er en god venn som alltid er klar for å hjelpe der det trengs, og hun er en nysgjerrig eventyrer som utforsker verden, sier Walsh på seriens hjemmeside.
Ifølge Gifford er serien basert på Howard Gardners ideer om flere typer intelligens, og hver episode er designet slik at ungene skal få trent alle typene. De hopper, løser gåter, synger, forhandler, regner og oversetter.

Lillesøster elsker Dora, og deltar med liv og lyst og hele seg. Jeg må tilstå at jeg av og til får litt mark av den prektig-pedagogiske tonen, men det er i hvert fall en type barne-TV jeg klarer å overvære uten å få lyst til å rive av meg mine egne øyne og ører og sylte dem i ei stor krukke, og det er egentlig langt bedre enn det meste.
For jeg ser jo at den godeste Dora er en av svært få, handlekraftige hovedpersoner i et hav av passive prinsesser.
Legg til at hun er mørkhåret og brunøyd, uredd og tospråklig, så har du en rollefigur du utmerket godt kan presentere for småjenter.

Men jentungene blir altså ikke særlig gamle før de vokser fra Dora. Allerede i femårsalderen begynner de visstnok å se seg om etter andre heltinner og leker, og når de nærmer seg åtteårsalderen er den utforskende barndomsvenninnen forlengst kassert. Da entrer ungene den mest attraktive målgruppa som finnes i markedet: tweens.
Aldersgruppa 8-12 får stadig mer penger mellom fingrene og større innflytelse over familiens innkjøp, samtidig som de mister interessen for tradisjonelle leker.
Her er det med andre ord kjempegevinster å hente for den som klarer å fange inn kidsa. Og får du dem hekta på merkevaren din tidlig nok, øker sjansen for at du klarer å holde på dem inn i tenåra.

Heldigvis har TV-produsenten Nickelodeon og leketøysgiganten Mattel slått seg sammen for å tilby et alternativ for tweenåringene, sånn at de ikke plutselig bruker alle de deilige pengene sine andre steder: En eldre versjon av Dora skal nå lanseres. Hun har blitt tweenåring selv.
"Det var fint", tenker du kanskje. "Det var jammen fint at den aldersgruppa også kan ha en rollefigur som er tenkende, handlende og problemløsende".
Men stopp en hal.
Tween-Dora har ikke mye mer enn merkenavnet til felles med sin yngre versjon. For der lille-Dora brukte tiden sin på gåter, kart og villmarksliv, satser store-Dora mer på mote, shopping og urban livsstil.

The companies have introduced a whole new way to look at Dora for girls five years and up. This groundbreaking initiative, featuring fashion dolls and accessories, is a completely new brand extension that empowers girls to influence and change the lives of Dora and her new friends.
As tweenage Dora, our heroine has moved to the big city, attends middle school and has a whole new fashionable look.

Gina Sirard (vice president of marketing, Mattel) forklarer det sånn:

“Girls really identify with Dora and we knew that girls would love to have their friend Dora grow up with them, and experience the new things that they were going through themselves. The brand captures girls’ existing love of Dora and marries it with the fashion doll play and online experiences older girls enjoy.”

Det geniale med fashiondokka Dora (accessories sold separately) er at hun kan plugges til datamaskinen. Slik kan tweens-jentene delta i Doras splitternye interaktive verden, som selvsagt oppdateres kontinuerlig. Og dermed kan produsentene selge bøttevis av Dora-dilldall samtidig som de sørger for at den mest attraktive målgruppa deres henger på Mattels hjemmesider hvert våkne øyeblikk. Og ettersom den nye Dora ikke oppfordrer til selvstendighet og kritisk tenking, slipper de å bekymre seg for at målgruppa skal vende seg mot dem.
Kjempesmart!

The cornerstone of the entire line is the Dora Links fashion doll. By plugging the doll into the computer, girls can access Dora’s brand-new interactive online world. This exciting innovation in computer-connected play offers girls a unique interactive experience: as girls are playing online they can customize their doll and watch as she magically transforms right before their eyes. For example, by changing Dora’s hair length, jewelry, and eye color on screen, the Dora doll magically changes as well.
(...)
“The doll really taps into a tween’s love of fashion and empowers girls to influence and change the ‘lives’ of Dora and her friends,” explains Ms. Sirard. “The instant gratification that girls receive as they change Dora online and watch as the doll magically transforms right before their eyes is groundbreaking in today’s toy market.

Det er interessant å se et begrep som øyeblikkelig behovstilfredsstillelse (instant gratification) brukes så eksplisitt som en positiv egenskap i forbindelse med leketøyssalg. Sånt pleide å være forbeholdt interne notater tidligere, men det er vel et tegn i tiden når man står på toppen av behovspyramiden og prøver å ta et ekstra hopp.

Selv synes jeg det er trist at Dora the explorer skal vokse opp til å bli Dora the material girl (accessories sold separately). For om det er vanskelig å finne alternative rollemodeller for barnehagejentene, er det bortimot umulig for tween-gruppa.
Tenk, så fint om store-Dora kunne vært en ørliten motvekt til flommen av strømlinjeformede Disneystjerner og glossy fashiondokker.

Men snart kan altså tween-jentene plugge Dora til datamaskinen, endre utseendet hennes så det matcher markedsidealene og være lykkelige debutanter på den livslange forbrukerfesten.

Fredagsdiktet: Det snør

Muggen, nå.


Det snør

Det snør, det snør
tiddelibom
Det er det det gjør
tiddelibom
Nå snør det mye mer enn før
tiddelbom
- og huttemegtu.

Lysets hastighet

Vi er ikke en sånn familie som har god tid om morgenen. Ikke at vi stresser på oss sure oppstøt, men vi har ikke de helt store marginene. Ingen av oss er utpregede morgenmennesker, selv ungene har et snev av B-menneske i seg (til unger å være, vel å merke).
Så vi subber rundt på autopilot i en nøye fastlagt rutine: morgenstell - påkledning - havregrøt - tran - matpakker - yttertøy, ha en fin dag. Rutine er viktig når man bare opererer på omlag tretti prosent av normal hjerneaktivitet. Det, og små del-deadlines gjennom morgenen. Jeg vet på minuttet når ungene bør sette seg til bords for å kunne spise i normalt tempo.
Og vi rekker det.
At storebror av og til glemmer seg bort på skoleveien, og blir stående i en veikant og filososfere over verdensrommet og bronsealder, er en annen sak.

Men de siste dagene har vi hatt påfallende god tid om morgenen, uten å stå opp noe tidligere enn vanlig.
Klokka ringer, vi kjører gjennom rutinene - og oppdager at vi har opptil flere titalls minutter å gå på. De to siste dagene har jeg sågar hatt mulighet til å lage kaffe og bla gjennom lokalavisa, og allikevel har jeg hatt god margin når jeg kommer på jobben.
Det er veldig mystisk.

Jeg kan ikke tenke meg noen annen årsak til dette fenomenet enn lyset. Vi våkner til vanlig tid, men i stedet for en dyster vegg av mørke utenfor vinduene, er det sola som møter oss.
Dette påvirker oss åpenbart sånn at i stedet for å subbe rundt med sedvanlig sirupsræv og undervannsaktige bevegelser, raser vi avgårde med et snev av kjekkasaktig filmavis fra femtitallet.
Opp igjen! Hu og hei! Ja, her går det unna! Like blid!
Vårlyset har trykket på fast forward-knappene våre, helt uten at vi har merket det.

Film i en fei

Storebror Spielberg og hans mor har lagd film på en-to-tre i ettermiddag. Storebror var regissør, og hans mor fikk lov til å skrive dialogen.
Vi var strålende fornøyde med resultatet, og nøler ikke med å karakterisere filmen som et sosialrealistisk hverdagsdrama på høyde med det beste fra fjernsynsteaterets glansdager (dog med visse åpenbare, markedsmessige bindinger).
Jepp.



Trykk for å snurre film.
Og hvis du vil, kan du rate den med uhorvelig mange stjerner.
Vi kunne godt tenke oss en tur, for å si det sånn.

Fredagsdiktet: Det er langt mellom venner

Fredagsdiktet er ikke helt tilfeldig valgt, for jeg kjenner noen som har bursdag på tirsdag.
Dermed tjuvstarter jeg gratuleringen litt i dag. (1)




Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

(Kolbein Falkeid)



(1) Slapp helt av, du får gave også, altså. Neste gang vi treffes!