Fredagsdiktet: Sykkelstyret

Ukas fredagsdikt kommer direkte fra klasserommet til 2KMB, hvor elevene jobber med oppgaver, morer seg med personlighetstester og gleder seg til langhelg før eksamen på tirsdag.

Jeg var i beit for et passende dikt, og ba om tips fra unge hoder.
Og straks kom et forslag om et nydelig dikt som passer alldeles utmerket til årstiden. Tipseren sysler for øvrig en del med twitteratur, og kan følges under nicket @Jonaspaataket.

SYKKELSTYRET

Det glitrer blankt i et sykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge piker har tynde tøie
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin sykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir modige: Lån mig syklen!
Det får de lov til, de unge mænd,
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun sykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held:
han holder taket i sykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hendes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:
vi går og holder på noget sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veien ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O sykkelstyre. O kjærlighet.

Nordahl Grieg

Se min kjole..

..den er glad som våren!

Fredagsdiktet: Nå (på en søndag, igjen)

NÅ

I øyet har jeg bilder
som brenner fantastiske
dikt og forbannet flaks
uten fornuftige bestemmelser

Tankenes vaktsoldater
marsjerer bort
nå jeg har droppet
lysten til å vite alt

På tunga har jeg saltsmak
som prikker begjærlig
mitt sanseapparat
en hage av fornemmelser

Lystenes anarkister
myldrer fram
nå jeg har sluppet løs
min sugende uvitenhet

(Liv Lundberg, fra diktsamlingen Tveegget engel, 1988)

Krigsfilmer for barn

Storebror er en veldig historieinteressert ung mann, og det byr av og til på dilemmaer. For han har en glupende apetitt på bøker, programmer og annet stoff om gamle kriger, men det er slett ikke alt innholdet som egner seg for en guttunge - uansett hvor historiefremmelig han måtte være.

I går var vi på VideoNova. Storebror spottet straks Valkyrie i hyllene, og kom trekkende med den.

- Den egner seg nok ikke for deg, det er jo 15-årsgrense på den, sa jeg (dessuten spiller Tom Cruise i den, og han egner seg ikke for noen, tenkte jeg, men det sa jeg ikke høyt).
Storebror kikket på meg med bedende øyne:
- Men mamma, den handler om von Stauffenberg og attentatet på Hitler!

Jeg pleier ikke være så nazi (pun delvis intended) på aldersgrenser, men det er som regel en grunn til at en film får 15-årsgrense.
Når vi er i tvil, ser vi voksne uansett filmen selv først og tar en vurdering. Derfor endte vi opp med en annen film for hele familien (svært middelmådig, for øvrig).
Og vi hadde ikke sett lenge på Valkyrie etter ungenes leggetid i går før vi fant ut at denne får han vente noen år med. Han tok nyheten med skuffet fatning, hadde nok mistenkt sakens utfall.

Men så er vi altså tilbake til den absurde problemstillingen: Finnes det krigsfilmer som egner seg for barn?

Altså spillefilmer, dokumentarfilmer eller faktaprogram om f.eks 2.verdenskrig som er gode og informative for den brennende historieinteresserte, uten å inneholde altfor mange sterke scener? Jeg er klar over at det kan virke som en umulighet. Men vi har sett et Fakta på lørdag-program om Max Manus, og det fungerte fint. Han har også pløyd gjennom flere episoder av en DVD-serie om den amerikanske borgerkrigen.
Det kan altså gjerne være voksent i betydningen langdrygt, dialogtungt og faktaspekket.
Men nå står jeg litt fast. De eneste filmene jeg kommer på, er grovt uegnede for barn.

Så kan man selvsagt argumentere med at krig per definisjon er grovt uegnet for barn. Og på et nivå kan jeg være enig, samtidig som jeg gjerne vil oppmuntre historieinteressen. Han lærer så mye av det, og vi bruker en del tid på å snakke om det han lærer og sette det inn i en sammenheng.

Noen tips eller tanker om dette? Jeg vil gjerne ha innspill.

"Akkurat som mitt hår"

Dette bildet fant jeg på Anti-Racist Parent-bloggen, og det gjorde meg begeistret av (minst) to grunner:

1) Bildet er dønn sjarmerende. En liten guttunge som ifølge bildeteksten "wanted to see if the President's haircut felt like his own". Og det gjorde det jo.
Tenk hva det sier om betydningen av rollemodeller!

2) Det hvite hus har en flickr-konto! Obama er bare så kongen av nye medier. Eller presidenten, da.

Vokt Dem for Frans

Gud ser alt.
Men i skolegården på Lillestrøm videregående har Han fått litt assistanse av en gammel kompis: Frans av Assissi.

Da er vi klare!

Tiara: check.
Fjærboa: check.
Matchende antrekk: check.
Cleavage: check.
Make-up og glitter: check.
Gjennomgått MGP-klassikere fra de siste tretti år: check.
Schprudelwasser: check.
Flagg: check.
TV-signaler: check.
Tweetdeck åpen: check.


Oppdatering kl 23.12:
Kostymeskift og sjampis.

Ifølge de nøye nedtegnede skjemaene våre ser topplista sånn ut:
1) Norge
2) Tyskland
3) Moldova

Oppdatering 00.19

Vi vant! Hahahaha! I told you so!
Hurra!
In your faces, Europe!