lørdag 28. november 2009

Nabokusinebestevenninne



Heldig er den som har ei kusine som også er ei venninne som attpåtil nettopp er blitt nabo.
Da kan man nemlig henge sammen nesten hele tiden, kose en del, slåss litt, fnise kjempemasse og sitte i et berg av puter på gulvet mens man ser på barne-TV. Hvilken lykke!

fredag 27. november 2009

Fredagsdiktet: Childhood Is The Kingdom Where Nobody Dies

Jeg er alltid på utkikk etter dikt-tips. Her forleden spurte jeg mine yngste og ferskeste elever om noen av dem visste om et fint dikt. Som vanlig (og forventet) fikk jeg enkelte "Hæ?"-responser akkompagnert av himlende øyne til svar. Pfff, dikt, lissom.
Men det kom (også som forventet) noen skikkelig overraskelser av den innholdsrike sorten. En av elevene trengte knapt betenkningstid før dette diktet ble nevnt. Det er nydelig.
Sårt og nydelig:


CHILDHOOD IS THE KINGDOM WHERE NOBODY DIES

Childhood is not from birth to a certain age and at a certain age
The child is grown, and puts away childish things.
Childhood is the kingdom where nobody dies.

Nobody that matters, that is. Distant relatives of course
Die, whom one never has seen or has seen for an hour,
And they gave one candy in a pink-and-green stripéd bag, or a
jack-knife,
And went away, and cannot really be said to have lived at all.

And cats die. They lie on the floor and lash their tails,
And their reticent fur is suddenly all in motion
With fleas that one never knew were there,
Polished and brown, knowing all there is to know,
Trekking off into the living world.
You fetch a shoe-box, but it's much too small, because she won't
curl up now:
So you find a bigger box, and bury her in the yard, and weep.
But you do not wake up a month from then, two months
A year from then, two years, in the middle of the night
And weep, with your knuckles in your mouth, and say Oh, God!
Oh, God!
Childhood is the kingdom where nobody dies that matters,
—mothers and fathers don't die.

And if you have said, "For heaven's sake, must you always be
kissing a person?"
Or, "I do wish to gracious you'd stop tapping on the window with
your thimble!"
Tomorrow, or even the day after tomorrow if you're busy having
fun,
Is plenty of time to say, "I'm sorry, mother."

To be grown up is to sit at the table with people who have died,
who neither listen nor speak;
Who do not drink their tea, though they always said
Tea was such a comfort.

Run down into the cellar and bring up the last jar of raspberries;
they are not tempted.
Flatter them, ask them what was it they said exactly
That time, to the bishop, or to the overseer, or to Mrs. Mason;
They are not taken in.
Shout at them, get red in the face, rise,
Drag them up out of their chairs by their stiff shoulders and shake
them and yell at them;
They are not startled, they are not even embarrassed; they slide
back into their chairs.

Your tea is cold now.
You drink it standing up,
And leave the house.


Edna St. Vincent Millay, 1937

Bursdagsbarnet filosoferer

I går ble Storebror 9 år gammel. En stor dag for en ung mann. Det var sang på senga, gave og kake til frokost - men selve selskapet blir på søndag. Da skal vi ha utendørsbursdag med grill og aktiviteter.

Nok om det, egentlig vil jeg bare dele en liten betraktning han kom med i går kveld. Han satt på gulvet og lekte med den gjeveste gaven, en Republic Attack Shuttle (jada, fra Lego Star Wars).
Når han pusler sånn, hender det han tenker litt høyt samtidig.
Og i går var det altså Guds vesen, eller nærmere bestemt kjønn, som opptok ham:

"Gud er nok mann. For han er jo faren til Jesus, ikke mora"
(tenkepause)
"Eller så er hun homofil, for hun fikk jo barn med Maria"

onsdag 25. november 2009

Brussel: Betraktninger og bilder



  • Atiomium er jo kjempestor - mange ganger større enn jeg har innbilt meg. Den øverste kuledingsen er faktisk en restaurant.

  • Du verden, så mange hyggelige og gøyale kolleger jeg har!

  • Det er virkelig ikke grenser for hvor morsom den nye vurderingsforskriften kan være (i hvert fall etter noen dagers seminar og dertilhørende sosialt samvær). Helt sant, altså. Jeg fniser fremdeles litt for meg selv.



  • Det er rart at belgiere ikke er tjukkere, de som vasser rundt blant verdens beste sjokoladebutikker dag ut og dag inn. Ikke bare er sjokkisen god, den ser nydelig ut, også. Men kanskje man blir litt blasert etter noen år?

  • Det er skikkelig irriterende når man snakker til folk på fransk og de svarer på engelsk. Jeg antar at det skjedde fordi jeg har glemt mer av fransken min enn jeg trodde (og kanskje også litt fordi Brussel tross alt er en by med et visst språkmangfold). Jeg ga meg imidlertid ikke, og etter hvert gikk det seg til.

  • Jeg må innrømme at jeg synes butikken i tegneseriemuseet var mer interessant enn selve tegneseriemuseet. Og jeg fant (og kjøpte) Nemi på fransk! Se her:


  • Brusselværinger (eller hva nå de kalles, folk som bor i Brussel) er usedvanlig hekta på høy innetemperatur. Finfine noenogtjue varmegrader var slett ikke uvanlig, verken på hotellet, i konferansesenteret eller i butikker. Særlig på toalettene var det tilnærmet badstufølelse. Ikke behagelig.

  • Jeg har lettere for å lære meg fiffige fakta om øl enn om vin. I mange år har jeg prøvd å bli vinkjenner, uten at kunnskapen vil sitte. Det jeg lærte på verdens mest underholdende ølsmakingskurs sitter imidlertid som støpt, og jeg har utviklet smakssansene mine i forhold til en rekke sorter. En ny verden har åpnet seg, gitt.



  • Kanskje det er en sammenheng mellom den høye innetemperaturen og den avsindige ølpushingen som bedrives? Jeg aner et komplott. Det er i så fall et av de bedre komplottene jeg har vært borti på lenge. Works like a charm.

torsdag 19. november 2009

Fredagsdiktet: La valse a mille temps

Nå har jeg juksa litt - og lagt ut fredagsdiktet kvelden før. Grytidlig fredag morgen sitter jeg nemlig på et fly på vei til Brussel. Der skal jeg være sammen med en stor gjeng kolleger, helt til mandag. Vi skal ha litt seminarvirksomhet, og så skal vi gjøre en masse interessante, morsomme og hyggelige ting.
Belgia er store på sjokolade, øl og tegneserier - så jeg skal nok klare meg, for å si det sånn.

I anledning utflukten er ukas fredagsdikt en sang av den belgiske visesangeren og -dikteren Jacques Brel: La Valse a mille temps.
Legg merke til hvor ubegripelig raskt han klarer å synge mot slutten der. Ræppere, ta dere ei bolle! En bitteliten belgier banka dere allerede på sekstitallet.
Og hva gir du meg for denne brillefine "musikkvideoen" fra 1961? Herlig, herlig.

tirsdag 17. november 2009

How To Tell People They Sound Racist

Noen av oss har undret oss litt over akkurat hvor mye diskriminerende oppgulp folk kan klare å lire av seg og samtidig insistere på at "jeg er ikke rasist, altså, men....".
Bystyremedlem og nestleder i Moss Frp, Roger Madsen, tar utfordringen og tester ivrig akkurat de grensene.
Han omtaler afrikanere som halvaper og påpeker at de må ha flere generasjoner på å tilpasse seg, for de henger litt etter. Derfor har ikke kronprinsparet noe i Afrika å gjøre.

Sagt på nachspiel over et par-sju solide norgesglass med konjakk, tenker du kanskje? Åneida, hr Madsen skrev det på den nye Facebook-sida til kronprinsparet.
Og når han blir konfrontert med drittpraten, er han altså rask med å bedyre at "neida, det var ikke rasistisk ment".

Det er naturligvis fristende å gå inn i en "Roger Madsen er rasist, nei det er han ikke, jo det er han det så"-debatt, men stopp en hal. Ta en titt på denne filmsnutten først:



Og deretter kan vi gi et hett tips til Hr Madsen:
- Roger, du uttrykte deg rasistisk. Slutt med det!

... og så kan vi hviskende legge til "din forbanna vattnisse!" for oss selv, men vi ville ikke drømme om å skrive det på internettet.
Å, neida.

Ooops.
Ljugekors!

Det var ikke vondt ment, altså.

Oops.
Ljugekors igjen, gitt!

Jaja, du vet vel hvordan det er, Roger.

-----------------------
Oppdatering: Roger vet virkelig hvordan det er, for dette har han gjort før, viser det seg.
Roger er flink til å bruke Facebook, han. Men er det for mye forlangt at han lærer seg norsk?
En tilfeldig (hel)ape med skrivemaskin kan sannsynligvis stave bedre.

mandag 16. november 2009

Indiske fiskeboller

Da jeg omtalte Vesterålens fiskeboller i en tidligere bloggpost ble det en del snakk om hjemmelagde, indiske fiskeboller i kommentarfeltet - og en del oppfordringer om å legge ut oppskriften her. Jeg har vært litt i stuss, ettersom oppskriften slett ikke er min egen. Den er hentet fra boka indisk! som er utgitt av Schibsted. Men dersom jeg anbefaler boka på det varmeste og attpåtil legger ved link til en omtale, kan jeg i hvert fall forsvare meg med at jeg gir den god reklame. So here goes - oppskrift på fiskeboller.
Sånn ser forresten boka ut, hvis du vil kjøpe den:



Pikante fiskeboller i krydret tomatsaus

750 g skinn- og beinfri hvit fiskefilet (f.eks hyse eller torsk)
2 ss sitronsaft
1 egg
1 1/2 ts salt
50 g kikertmel (besan) eller hvetemel
1-4 grønne chilier, uten frø og stilk, finhakkede
1 løk, finhakket
2 ss brødrasp
ghee eller olje til steking
nykvernet svart pepper

Saus
2 1/2 ss ghee eller olje
1 stor løk, i tynne skiver
2 hvitløksfedd, i tynne skiver
1 kanelstang
2 laurbærblad
1-2 ts malt spisskummen
1-2 ts malt koriander
1 1/2 ts gurkemeie
1 ts mildt chilipulver eller 1 ts paprikapulver
1 knivspiss sterkt chilipulver
1 boks tomatpuré
6 dl fiskekraft
2 ss sitronsaft
50 g kokosrasp
frø fra 10 kardemommekapsler, malt eller støtt
2 ts bukkehornkløverfrø (fenugreek), malte eller støtte (kan sløyfes)
salt og nykvernet pepper

Legg fiskefiletene i et ildfast fast og drypp på sitronsaft. Dekk godt med aluminiumsfolie og sett i ovn ved 160 grader. La stå i 15 minutter eller til fisken er gjennomkokt. Avkjøl fisken og del opp i flak (hvis du har fiskerester fra dagen før, kan du bruke det, og dermed hoppe over dette avsnittet, og rett til neste).

Visp sammen egg, salt og pepper. Sikt i melet, rør til du har klumpfri røre.
Tilsett fisk, chili, løk og brødrasp. Rør sammen til en ganske fast farse. Form til ca 20 små boller. Varm olje i en stekepanne og stek bollene i omganger. Rist på pannen så de blir jevnt stekt på alle sider.

Lag sausen: Varm ghee/olje i en kasserolle. Rørestek løk og hvitløk på middels varme til den er blank og myk, ca 5 minutter. Tilsett krydder og rørestek i 2 minutter. Ha i tomatpuré og fres i et halvt minutt. Tilsett resten av ingrediensene og kok opp. La sausen småputre i 10 minutter. Smak evt til med mer krydder.

Legg i fiskebollene og la dem trekke i sausen i 5 minutter.
Server med kokt ris og grønnsaker/salat til.