Fredagsdiktet: Skumring

Du verden, da var det sannelig høstferie allerede. Det gikk fort, men denne ferien er etterlengtet. De to sykedagene i begynnelsen av uka ble avløst av tre hektiske jobbedager med elevprosjekter og deadlines i kø.
Neste uke skal jeg bedrive litt utstudert avslapping, men det blir en del jobbing, også. En bråte vurderinger og karakterer skal settes, og egen oppgave skal gjøres til neste samling på HiAk. Men først nå: Helg. Wohoo!

Helg betyr fredagsdikt. Ukas dikt er ikke akkurat muntre greier, men det er ett av mine (mange, mange) Inger Hagerup-favoritter. Det er et dikt som fester seg.




SKUMRING

Jeg undres om ensomheten

vil følge meg hjem i kveld.

Nå sitter den fjern og venter

på toppen av Storefjell.

Den sitter i himmelens tomme luft

og lener seg mot seg selv.

Jeg undres om ensomheten

blir liten og grå som en mus

og kryper inn i mitt hjerte

når mørket har nådd mitt hus,

og gnager mitt sinn i små skarpe stykker

av angst og av spiritus.

I kveld skal jeg stenge døren

og bare tenke på deg.

Jeg undres om ensomheten

likevel finner meg.

Inger Hagerup