Vårlykke uten sidestykke

I ettermiddag hentet jeg to elleville jenter i barnehagen: Vi skal låne Kusinebestevenninna hele helga, og både hun og Lillesøster gledet seg nesten fra sans og samling. Gjett om de skulle finne på mye moro - og kanskje littegranne hyss! Storebror er glad i dem begge, men synes det kan bli litt mye småjenteglam til tider:
– Det blir to mot én hele helga, det, sukket han lakonisk og søkte tilflukt på rommet sitt etter at pannekakefredagen var overstått og alle var mette. Småjentene strøk på dør, ut i den tidlige vårkvelden, for det er stas å henge i stikkveien med kritt og sparkesykler.
Selv vasket jeg opp, ryddet litt og satte meg til i sofaen med A-magasinet.
Aaah. Fredag. Alt vel.
Bankbankbank!
Plutselig hørte jeg intens hamring og neveklasking på stort sett hele verandadøra (det er liten vits i å vaske glassrutene, for å si det sånn).
Bankbankbank!
Det var da voldsomt til mas! Jeg kvalte et sukk og gikk for å åpne. Der sto to strålende frøkner med en overraskelse:



Åh, så glad man blir. Hvert eneste år, like glad. Det er helt tullete.