Jeg har nettopp lest romanen Unntaket av Christian Jungersen. Boka beskrives som en psykologisk thriller om mobbing og folkemord, og det er jo et ganske friskt utgangspunkt. Men jeg synes den fungerer som bare det, og slukte den på veldig kort tid. Innbakt i historien finnes det flere artikler om forskjellige folkemord og ondskapens psykologi, skrevet av en av bokas hovedpersoner. Artiklene er både interessante og lærerike – hvordan blir tilsynelatende vanlige mennesker til nådeløse mordere?
Men vel så ubehagelige er skildringene fra hverdagen på Dansk Senter for Informasjon om Folkemord (DSIF), hvor de fire hovedpersonene jobber. Blant kvinnene på den lille arbeidsplassen foregår det nemlig et nådeløst sosialt spill som etterhvert resulteter i regelrett mobbing. Subtil, utspekulert og nådeløs mobbing.
Jeg synes på et vis at det passet å fortelle om boka sammen med ukas fredagsdikt. Det er nemlig også ganske utspekulert.
Nr 31. fra “Portræt”
teskeerne er strømførende i dag
der er stryknin i kaffen
kagerne har et skær
af øjeblikkelig dødelighed
sofafjedrene er asymmetrisk
og utilregnelig forsynet med
landminer ved hver kuvert
lokker et stykke plasticmarsipan
allerede ringeklokken ulmer
mistænkeligt og dørmåtten
suser av statisk elektricitet
i wcskålen gurgler en alligator
de små glas og vitriolkaraflen
er stillet frem inbydelserne
til den kulturelle komsammen
afstendt kærlig underskrevet med
sprængblyant
om lidt kommer veninderne
(Klaus Rifbjerg)
Jeg leste "Unntaket" i høst og ble helt revet med. Folkemordene var så sin sak, men spillet på arbeidsplassen var fasinerende, skremmende og uhyggelig likt ting som kan skje overalt! For hvordan fungerer egentlig heva øybryn, ett sukk når noen tar ordet etc... Anbefaler boka STERKT! Kirsti
SvarSlettKirsti:
SvarSlettJa, jeg ble også revet med, og ikke minst grundig rystet. Skildringene av subtil (men helt nådeløs) mobbing var intenst ubehagelige, ikke minst fordi mange av mekanismene er så ubehagelig gjenkjennelige. Jeg fikk boka anbefalt selv, og nøler ikke med å anbefale den videre.
Jeg synes diktet er ganske ekkelt og kvinnefiendtlig, jeg ... Denne teksten prøver å redusere alle grepa kvinnfolk til unntak, for kvinner "er" egentlig skumle intrigemakere.
SvarSlett(Boka har jeg hatt et ambivalent forhold til siden jeg fikk den varmt anbefalt av en mobbende mellomleder. Dumt at ikke mangel på selvinnsikt kvalifiserer til en eller annen slags trygd, det ville lønt seg på sikt.)
Merel:
SvarSlettOi, synes du? Jeg leste det mer som et eksempel på de usunne venn(inne)relasjonene, jeg. De som jeg kanskje har vært en del av en gang, men som jeg priser meg lykkelig for å være uten nå - nettopp fordi det finnes så mange grepa, flotte, reale, rause damer å være sammen med.
Vanvittig ironisk at du fikk anbefalt Unntaket-boka av en mobbende mellomleder
- særlig fordi en av de mobbende hovedpersonene i boka nettopp er den som skriver lange og tilsynelatende innsiktsfulle artikler om "ondskapens psykologi". Jeg synes den er riktig så god.
...oi, nå falt det bort litt. Det jeg også skulle si, var at manglende selvinnsikt kan vi nok gjøre oss skyldige i noen hver, men guri malla, jeg kjenner at jeg blir litt paranoid av å lese om mobbere som anbefaler en sånn bok. Tenk om jeg også er fullstendig blottet for innsikt i slike ting? Hjelp!
SvarSlettSer at kommentaren min om diktet kanskje virker i overkant bastant, siden jeg ikke krydret med de nødvendige "etter min oppfatning". Men ja, jeg synes egentlig det er et ekkelt dikt. Men det kan jo være godt laget likevel!
SvarSlettAng. Unntaket: Ja, er det ikke uendelig ironisk? Hun mente at boka virkelig tok kvinner på kornet ... Men du trenger ikke bli paranoid så lenge du har familie og venner som snakker rett ut av posen (og det tipper jeg at du har). Da får du realitetsorientering når det trengs, og kan være ganske sikker på at du ikke moser folk uten å vite det.
Det er da helt greit å være bastant, så lenge du faktisk synes diktet er ekkelt. Jeg blir bare glad, jeg, for sånne reaksjoner.
SvarSlettOg takk for beroligende ord mtp fritt-talende folk i omgivelsene, nå puster jeg lettet ut. :)