Det er ikke noen frøkensport å delta i brettspill her på hytta. Tonen er ganske barsk og ingen lar noen vinne bare for å være snille. Etter å ha ventet med lengsel noen år, ble Storebror (10) i fjor endelig stor nok til å delta i vårt favorittspill Settlers, noe han mestrer irriterende godt.
Men av og til blir overmakten for stor. Som her, hvor faren hans (hvit spiller), bygde seg ut i alle retninger og attpåtil spilte monopolkortet og stjal all kornforekomsten til øyas bosettere.
Da så Storebror ingen annen utvei enn å demonstrere. Og vips kom det opp sinte plakater på Mannens eiendommer:
Det er jo hyggelig at barna skriver, tenker jeg. Og ikke minst at de har vett til å demonstrere mot urettferdighet i verden generelt (og på Catan spesielt).
Det er med andre ord et visst håp for verden.
Ha ha ha! "Ta deg en jævla svær bolle"
SvarSlettHvor tar de det fra, de søte små;-)
Settlers er veldig gøy! Men bare hvis jeg vinner over dem jeg syns jeg burde vinne over. Som tiåringen i egen familie... Stor sjangs for at det heller hadde blitt meg som demonstrerte mot tiåringens overmakt her i hus, de er jaggu irriterende gode ;)
SvarSlettHvordan oppdrar man barn som i en alder av 10 år forstår seg på demonstrasjoner og plakatskriving? Her er nemlig den litt mer kjente varianten "furting og slenging med leppa" mye mer utbredt hvertfall hehe