Et hytteliv - del 2

Vi har altså kommet til midten av sekstitallet i hyttelivserien, og da er det på tide å fokusere litt ekstra på de som er årsaken til at jeg sitter her ute, for de har nemlig nettopp truffet hverandre (nei, jeg må skuffe dere, foreldrene mine er ikke to menn - se på alle bildene):


1964: To unge herremenn solbader på svabergene.Den kjekke, unge mannen i tjuefemårsalderen til høyre på bildet er pappaen min, men det er fremdeles drøyt åtte år til han er så heldig å bli pappaen min. Den enda yngre herremannen til venstre for ham er onkelen min.


1964: Min nyforlovede mor smykker skjærgården med sitt nærvær.
Mamma og pappa har altså møtt hverandre, og det gikk åpenbart greit, for på dette tidspunktet er de forlovet.
Men selv om foreldrene mine begge hadde flyttet hjemmefra og attpåtil var forlovet, var det ikke snakk om at de fikk dele rom i løpet av ferien. Mamma sov sammen med farmor, mens pappa, farfar og de andre herrene sov sammen. At køyene kun var adskilt med et forheng, hadde lite å si:
- Det var klare herre- og dameavdelinger, forteller mamma lattermildt (hun er her sammen med meg på hytta nå, og sørger for at det jeg skriver er riktig). Jeg er fascinert av badedrakta hennes, den ser ut som en kortkort "Vi på Saltkråkan"-kjole. Mamma forteller at mønsteret var i rødt og grønt på hvit bunn.
Den dagen ble hun visstnok så solbrent at hun kunne skrelle av huden på overkroppen i ett eneste flak etterpå. Solkrem var ikke et tema på sekstitallet. Da var det vaselin og Niveakrem (i en blå metallboks) som gjaldt.


1971: Slik så hytta ut den gang.
Vi smyger oss over i søttitallet, og tar en titt på hvordan hytta så ut på den tiden. Jeg elsker både fargene, det lille gjerdet, parasollen og det hele. Det er sånn jeg husker hytta fra jeg var liten, og jeg synes den var nydelig, men jeg medgir at den ikke var særlig praktisk. Det er fremdeles pappas tante Kirsten og onkel Jens som eier hytta, men pappa har deltatt i mye av arbeidet underveis. På en av de store steinene utenfor hytta har han hugget inn navnet sitt og en dato - han var tolv år. Inskripsjonen synes fremdeles.


1974: Jeg er med på bildet!
Det er slett ikke lett å se (folk tok bilder på skikkelig lang avstand den gangen), men han som står som nr to fra høyre er farfar. Og i bæremeis på ryggen hans sitter altså jeg, med et rafft, prikkete skaut (det samme som jeg er iført på headeren i bloggen her). De andre på bildet er mamma, farmor, bestefar (altså mammas far) og mammas lillesøster, min dengang 11 1/2 år gamle tante Sine. Avstandsfotografen er pappa. Selv er jeg altså halvannet år gammel og reiser svært behagelig til hytta.

Det aller mest tydelige søttitallsbildet fra hytta er fra den samme turen, og finnes i headeren på bloggen min. Året er altså 1974, jeg er halvannet år gammel og glad som ei lerke. Og knærne til min elleve år gamle tante stikker opp fra fluktstolen i bakgrunnen.


1977: Sånn gjør man i Fredrikstad.
Ei turistbrosjyre fra Fredrikstad har også fått plass i hyttealbumet. Brosjyra er fra 1977, men årstallet har jeg skrevet på for hånd.
I den kan man lese at Fredrikstad kan by på hele 13 kafeer og restauranter, og enda flere kafeteriaer (jeg aner ikke hvordan skillet ble satt). Blant dem var legendariske Bjørnen i Nygaardsgata (legendarisk for oss som elsker bøkene til Gerd Brantenberg i hvert fall, hun er også nevnt her), og en kinesisk restaurant som sørget for mangfoldet den gangen: China Kafe i Storgata.

Skal vi fortsette hytteserien?
Neste gang kommer vi i så fall til åttitallet. Vi snakker skrekkvelde på motefronten kombinert med poseringsglad fjortis, jeg er ikke sikker på om bildene kan publiseres. Men...jo!

Følg med.


Et hytteliv -del 1
Et hytteliv - del 3