søndag 4. juli 2010

Et hytteliv

Nå sitter jeg på den ytterste (halv)nøgne (halv)ø sammen med ungene og nyter ferielivet. Mannen er igjen i hverdagslivet en stund til, men vi andre har kastet klokka og vifter bedagelig med tærne i fjæra. Her leves livet langsomt og intenst, og slik har det vært så lenge jeg kan huske.

Mine forlengst avdøde oldeforeldre og besteforeldre har også viftet med tærne her ute. Skjønt, for dem var det nok langt mer jobbing og mindre tåvifting.
Riktignok mangler vi fremdeles både bilvei og innlagt vann, så standarden er forholdsvis nøktern nå også (i hvert fall sammenliknet med hyttepalassene man kan lese om i tabloidene, og takk og pris for det). Men vi unner oss både det ene og det andre på måter generasjonene før oss ikke kunne. Så kan vi sitte og høste godene av deres strev. Da er det fint å ta vare på ikke bare stedet her, men også noen minner om de som var her før oss.


Pappa, farmor og farfar i 1946. Pappa er sju år gammel.
For noen år siden lagde jeg et eget hyttehistoriealbum. Her har jeg samlet bilder helt fra 1946, da hyttehistorien her ute begynner. Albumet vokser selvsagt for hvert år, og alle besøkende her blir tvunget til å se i det. De eldste bildene er ikke mange (man sløste ikke med bildene den gang, og noen har også blitt borte i årenes løp), men det er desto mer spennende å kikke på dem.
Jeg vet akkurat hvor dette bildet er tatt, for eksempel. Svabergene forandrer seg lite.



Slik så det ut i 1949. To grandonkler slapper av i solveggen.
Den første delen av hytta ble påbegynt i 1946. Da besto den av ett lite rom, og et utendørs kjøkken. Senere ble den påbygd, ett rom av gangen. Materialer var mangelvare i utgangspunktet, og alt måtte bæres ut på smale skogsstier og over ujevne svaberg.

Hytta ble bygd av pappas tante og onkel. De var barnløse, og pappa tilbragte somrene her ute hos dem. Flere andre av mine grandonkler og -tanter bygde også hytter i nærheten, og senere bygde farmor og farfar hytte noen hundre meter bortenfor.
Ser du den lange benken som står langs den bakerste veggen? Den har vi fremdeles - jeg pusset den ned i fjor høst og skal male den nå. Håndverk som holder, der altså!



1949: Kaffepause for hele storfamilien.
Her har pappa blitt 10 år gammel, og sitter omkranset av besteforeldre, tanter og onkler. Raff topplue og sirlige snipper på den unge mannen, altså. Og skjorter og bluser på de voksne.
Ikke helt som den hullete joggebuksa jeg ifører meg her ute. Det har gått nedover med hyttemoten.



Badeglede i Sundet, ca 1950
Pappas mormor sitter og passer på mens en av pappas kusiner bader. Den lille kusina med hårsløyfa er i dag mormor til tenåringsjenter (som er firmenninger til mine barn), og de holder hytte rett borti stien her.



Hytteunderholdning fra 1958
I kommodeskuffene lå det massevis av skatter, blant annet flere små spørrebøker fra femtitallet. Denne har jeg limt inn i albumet. Vi har også et gammelt syskrin fylt med fine knapper, synåler sirlig pakket inn i tynt gråpapir, trykk-knapper som kostet 1 krone og 25 øre, og en rosemalt stoppesopp. Blant annet.


1964: Klestørk og kaffeselskap
Sekstitallet er kommet, og farmor og farfar har også bygd hytte her ute. Dette er i hyttehagen deres. Farfar drev butikk på Mysen, og hadde selvfølgelig åpent på lørdager. Så snart butikken stengte, dro de den halvannen times lange bilturen til Strømtangen.
De hadde ikke båt, og måtte gå i en drøy halvtime med alt som skulle bæres med. De kom fram til hytta lørdagskvelden, og reiste tilbake om ettermiddagen søndag. Et snaut døgn med materialbæring, snekring, vasking, vannhenting, hagestell - og noen kaffepauser.

Farmor er damen i mønstrete kjole med ryggen til, og pappa er den kjekke, unge mannen helt ytterst til høyre i bildet (bare halvparten av ham vises), med farfar ved siden av seg. Rundt bordet sitter også onkelen min, en oldemor og to oldefedre.
En av oldefedrene mine døde faktisk her ute, på hytta vår. Da jeg var liten syntes jeg det var skummelt, nå synes jeg det er fint.

Oi, nå har jeg brukt massevis av ord, bilder og plass, og jeg har ikke kommet lenger enn til 1964. Dette lukter føljetong lang vei.
På tide å logge av for i kveld og gå løs på en runde Yatzy med Storebror. Noen tradisjoner skal man holde.

Et hytteliv - del 2

12 kommentarer:

9na sa...

Fantastisk. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg liker slektssogaer og jeg liker hytter. Vi har en gammel hytte sikkert med en lang soga men den er desverre ikke vår slekts, vi har kjøpt hele greia og det hadde jo vært hyggelig å kjent historien fra før vi kjøpte. Hytta vår ble påbegynt i 1963 men ellers vet vi lite om den før vi kjøpte den i 2002.

Hanne sa...

9na: Så hyggelig at jeg har en leser til en eventuell fortsettelse!

Når det gjelder deres egem hyttes historie, er det jo bare å begynne å grave og spørre uansett. Det er jo selve hyttehistorien som er morsom - slektskapet kommer bare som en bonus (sa den adopterte damen med stor overbevisning).

Per Reidar sa...

Skal også følge med. Godt skrevet. Lunt.

Karenjv sa...

Så flott Hanne :-) Veldig fin ide med hytteblogg. Min hytte hvor jeg bygger på i disse dager ble bygget i -69, ikke riktig så gammel som din altså. Men å grave fram gamle bilder og lage historiebok er en fin ide! Jeg har jo tre barn som skal arve den ettrhvert, og det er morsommere hvis man vet litt mer.
Få fasiliteter sier du - du har bredbånd på hytta ihvertfall ;-) God sommer!

Hanne sa...

Per Reidar: Takk for det, så hyggelig.

Karenjv: Selv om 1969 ikke virker så lenge siden nå, kommer det jo til å bli det - for barna våre og for de som kommer etter det igjen. Så det er bare å sette igang med hyttehistoriealbum, altså. ;)
Jeg har mobilt bredbånd her i år, for første gang. Det føles helt vidunderlig ekstravagant. Men vi har ikke TV, så en viss hyttestemning tviholder vi fremdeles på.
God sommer til deg også!

Anonym sa...

Så artig å lese! Hytter med historie er stas. Eg har vakse opp med først å delta i bygging av hytte, så feriering på hytte, så overføring av hyttetradisjonar til barn, og som du seier, det som var vår barndom er "gamledagar" for våre barn! Mamma har skrive utførleg hyttebok, av typen kva vi har ete til middag, samt dessert naturlegvis ;) kven som var på besøk, kva dei hadde med seg(i byggeperioden, kva dei bar med fram av material)og ver og fiskefangst. På regnværsdagar er dette super høgtlesing! Samt at eg då les om igjen Evy Bøgenes-bøker, der helten er legestudent og heltinna får forløst sitt potensiale i møte med helten, sukk!
Kirsti

Helga Marie sa...

Jeg gleder meg til å lese mer, Hanne! :-)

Kusine T sa...

Koselig lesing, mimre, mimre :D Har jo så mange fantastiske minner fra barndomsferieparadiset der ute :D Header'n din er jo også utrolig herlig, får gode minner hver gang jeg titter innom her. Har spurt mamma om de blekhvite knokkelknærne bak deg, men hun var ikke sikker på hvem som skjuler seg der.
Gleder meg til neste episode :D Kos dere der ute, og hils tante E.

Klem, klem kusine T

Hanne sa...

Kirsti: Hyttebok må man selvsagt også ha, for hvordan skal man ellers bilegge strider om hvor mye regn det var i -83, om det ble noe fisk i -94, hvorvidt vi malte annekset for tre eller fem år siden eller hvilket år kjæresten til noen var her for første gang? En soleklar livsnødvendighet, spør du meg. ;)

Hanne sa...

Helga Marie: Det var jo den bloggposten din om besteforeldrene dine og hva de hadde gjort som fikk meg i gang med dette. Så takk for inspirasjonen!

Kjære kusine T: Ikke sant? Følg med på fortsettelsen, for det er mulig du dukker opp der (ikke noe kompromitterende, altså).

Når det gjelder knærne i headeren, har jeg spurt mamma også, og hun er heller ikke sikker. Men jeg tror ikke det er deg, for knærne ser mer enn 4-5 år gamle ut, noe du var på den tiden. Jeg tipper at knærne tilhører Sine - hun var 11-12 år på den tiden, og vi har et annet bilde hvor både hun og jeg er med, og jeg har det prikkete skautet på.

Men det kan jo like gjerne være en eller annen tremenning som var der den dagen, eller noe. Hvem vet? Noen?

May & Morten sa...

Hei Hanne!
Jeg var ikke helt sikker på hvor jeg kunne sende dg en mld så jeg gjør det bare her selv om det ikke er på riktig "sted".
Jeg blogger litt adopsjon, og syns det du har skrevet om tilknytning var veldig flott skrevet! Jeg ser det er referert til bloggen din på flere andre blogger som omhandler tilknytning/adopsjon og lurte på om du syns det er greit om jeg også gjør det, og evt bruker litt av det du har skrevet; jeg er desverre ikke så flink til å uttrykke meg som deg!
Mvh May

Hanne sa...

Hei May,
Du må gjerne gjengi fra det jeg har skrevet, så lenge du oppgir meg som opphavsperson og linker til bloggposten du henter fra. Bruk i vei, det er hyggelig at det kan være til nytte. :)