Lest i april

Den observante leser kan ha fått med seg at jeg ikke hadde noen lest i mars-liste her på bloggen. Det skyldes det enkle faktum at jeg ikke leste noe som helst i mars, fordi jeg var så opptatt med å heie meg gjennom alle sju sesongene av Buffy. 


Hunger Games-trilogien av Suzanne Collins
The Hunger Games
Catching Fire
Mockingjay

Jeg lasta ned Hunger Games-trilogien (Kindle på iPad) for lenge siden, men hadde lenge litt motvilje mot å lese dem, hadde ikke helt trua, rett og slett. Men så kom april, og med den begynte jeg å tenke på bøker igjen. Buffy gikk mot slutten, og jeg var klar for flere slagkraftige kvinnelige protagonister. Da var det naturlig å rette blikket mot Katniss og co.

Etter bare et par avsnitt i bok nummer én var jeg solgt: utrolig fengende! Du verden, som man blir sugd inn i Collins' univers. Jeg pustet nesten ikke i løpet av boka, har jeg inntrykk av. Og på flyet hjem fra London satt jeg og stortuta skamløst fordi det var så rørende, det hele. Konseptet er jo usedvanlig brutalt. Det er ganske strålende gjort av Collins å få det til å fungere som det gjør.

Den første boka fungerer aller best. Den er stram, overbevisende, medrivende og har gode skildringer. Det eneste jeg stussa en del over (og har diskutert en del med andre) er dette med verden. Panem er jo åpenbart USA, men eksisterer virkelig dette samfunnet i et vakuum? Hva skjer i resten av verden? Det skulle vært interessant å vite noe om, om ikke annet i en bisetning eller fem.

Katniss er en praktfull figur. Jeg tror ikke vi ville blitt bestevenner, men det er heller ikke noe mål. Jeg setter vanvittig pris på at det lages en kvinnelig protagonist som er på den måten: Antiautoritær og dårlig lagspiller. En handlekraftig og sint ensom ulv. Det finnes så mange, mange sånne mannlige protagonister, det er på høy tid at vi får en Katniss også.
Jeg skal ikke si så mye om handling og innhold for øvrig, for jeg regner med at de fleste har lest (og sett og snakket) mer enn nok om Hunger Games i det siste.


Dark Places av Gillian Flynn
Etter Hunger Games fikk jeg problemer: Hva velger jeg etter en ubegripelig god leseopplevelse? Jeg klagde min nød på Facebook, og ettersom internettet mitt er fullt av hjelpsomme, fine folk, fikk jeg massevis av tips. Nå har jeg ei hel liste, men jeg valgte å begynne med Dark Places, som ifølge Hjorthen er krim, definitivt for voksne, men med tøff kvinnelig hovedrolle. Ligner selvfølgelig ikke på Hunger Games den heller, men er "a damn good read".
Det hadde han helt rett i. Dark Places er krim nok til å være sjangergjenkjennelig, men så velskrevet og velskildret at den har verdi langt, langt utover selve plottet. 

When Libby Day's mother and two older sisters were slaughtered in the family's Kansas farmhouse, it was seven-year-old Libby's testimony that sent her 15-year-old brother, Ben, to prison for life. Desperate for cash 24 years later, Libby reluctantly agrees to meet members of the Kill Club, true crime enthusiasts who bicker over famous cases. She's shocked to learn most of them believe Ben is innocent and the real killer is still on the loose. Though initially interested only in making a quick buck hocking family memorabilia, Libby is soon drawn into the club's pseudo-investigation, and begins to question what exactly she saw—or didn't see—the night of the tragedy. Flynn fluidly moves between cynical present-day Libby and the hours leading up to the murders through the eyes of her family members.

Se også:
Lest i februar
Lest i januar