Tirsdagslyd: Märk hur vår skugga

Forrige uke smatt jeg innom Hjerte til hjerte - spelet (pute-TV av dimensjoner, kan bare ses i svært små posjoner uten å flaue seg til døde), og der fikk jeg et gjenhør med en sang jeg kjente.
– Men er ikke den Thåström sin da, undret jeg høyt og søkte bekreftelse på nett.
Det viste seg å være både veldig feil og helt riktig.

For dette er den kjente Fredmans epistel nr 81, skrevet av selveste Carl Mikael Bellman og utgitt for første gang i 1790.
Litt pinlig da, å gjette på relativt nåtidige punkrockere, tenker du kanskje. Det har en logisk forklaring: Mange artister har spilt inn sangen, og jeg forbinder den først og fremst med Imperiets versjon. Den er så fin!



Siden torsdag har jeg altså gått og gnålt Märk hur vår skugga, märk, Movitz mon frère,
inom ett mörker sig sluta for meg selv. Døgnet rundt.

Samtidig holder jeg på å lese Kongefrykt - nest etter Gud, en historisk krimroman som skildrer livet på 1700-tallet ganske så detaljert, og sånn sett passer en Bellman-sang ypperlig som bakteppe og soundtrack. Selv i Imperiet-innpakning.

Enjoy!


Jeg introduserer med dette en ny, fast post her i bloggen. Den heter tirsdagslyd, og da sier det kanskje seg selv hva den skal inneholde og hvor ofte den kommer. Men i tilfelle noen føler seg litt tungnemme i dag (det kan virkelig skje den beste), forklarer jeg:
Hver tirsdag skal jeg dele en sang med dere. Enten fordi jeg liker teksten spesielt godt, eller fordi melodien er fengende, fordi den minner meg om noe, fordi den er aktuell eller fordi - ja, bare fordi jeg har lyst.