Jeg har ikke hatt mitt virke i videregående skole så skrekkelig lenge, men noen tendenser har jeg registrert. En av dem er at (noen) tredjeklassinger ofte sliter litt med å tviholde på motivasjonen når de nærmer seg fullføring av tretten års skolegang og står på terskelen av Et Nytt Liv i Horisonten (Pokker Ta Vanlig Skolegang)™
Her forleden begynte dagen som vanlig 08.10, og jeg skulle jobbe med en relativt liten vg3-gruppe i tre timer. Men da klokka hadde passert 08.15 var det sørgelig glissent i klasserommet. Det var tid for en rask opptelling over de nær- og fraværende.
Flesteparten av de tilstedeværende elevene holdt på med et
UB-prosjekt og var fullt beskjeftiget med sine ting. De skulle med andre ord ikke ha noe undervisningsopplegg som sådan fra meg den dagen.
Check. Noen av de fraværende elevene hadde jeg allerede fått beskjed fra:
Sykdom.
Check. Avtalt utenlandsreise.
Check.Da gjensto tre elever. En av dem satt i klasserommet og var tindrende klar for nye oppgaver.
De to andre manglet, og det var ikke første gang.
Så hva gjør man som lærer i en sånn situasjon?
Klart man kan ha et fullverdig undervisningsopplegg for bare én elev, det er jo som regel selve drømmesituasjonen for de av oss som syter over mange elever å holde styr på.
Individuell tilpasning'r'us. Problem...eh...utfordringen var todelt:
1) Det er veldig vanskelig å sørge for at elevene får den undervisningen de skal ha når noen er borte store deler av tiden.
2) Nettopp denne dagen hadde vi (ikke UB-ere) planlagt å spille
Kokkelimonke (1). Men vi manglet altså minst to personer for å kunne gjennomføre det, og noen hadde gle-hehee-da seg til å spille (jada, "noen" inkluderer meg, men også den tindrende eleven, la oss kalle henne E, for elev). I dette tilfellet var altså noen andre elevers fravær med på å ødelegge for de(n) som faktisk var til stede.
Men heldigvis visste E råd. Og ikke bare det, hun visste sågar hvor de to unnasluntrerne bodde.
- Vi kan jo hente dem, spøkte hun.
- Ja, det skulle tatt seg ut, fniste jeg. Før jeg tenkte
hvorfor ikke? Hvorfor skulle vi ikke hente dem? Og før jeg rakk å servere meg selv altfor mange innvendinger, satt jeg i bilen med E, på vei for å hanke inn de frafalne synderne. Den ene plukket vi opp noen hundre meter fra skolen, h*n var altså underveis. Den andre måtte vi vekke hjemme. H*n påsto riktignok at h*n var på vei inn i dusjen, men mye tyder på at en lærer og to elever (i en litt lurvete bil) var den reelle vekkerklokka den dagen.
For å gjøre en lang historie bittelitt kortere: I løpet av forbløffende kort tid var vi alle sammen på plass i klasserommet og kunne gjennomføre den planlagte undervisningsøkta. Stor moro og stor suksess der og da.
Og for en historie!
Men jeg aner fremdeles ikke om det var et fornuftig stunt å utføre.
Ulemper: Elevene kan tro de har fått privatsjåfør. De som ikke blir hentet heretter, kan tro det er forskjell på folk. De lærer ikke nødvendigvis å ta ansvar for egen læring ved at andre tar ansvar for deres tilstedeværelse. Noe som fører oss tilbake til: Elevene tror de har fått privatsjåfør. Og jeg forkludrer muligens lærerrollen.
Fordeler: De unnasluntrende elevene kom til økta og gjennomførte den. Undervisningsplanen kunne gjennomføres. Den tilstedeværende eleven slapp å lide for andres unnasluntring. De to elevene kom seg på skolen - og slapp mer fravær den dagen. Jeg signaliserte at jeg ikke er likegyldig til fravær, og at jeg liker elevene mine (særlig når de er til stede i klasserommet).
Attpåtil var det morsomt.
Jeg vet ærlig talt ikke om det var genialt eller idiotisk eller noe midt i mellom, og vi kan sitte og ramse opp fordeler og ulemper, og pedagogiske teorier ditt og skikkelig gjennomsnittlige elevundersøkelser datt til krampa tar oss - men underveis er det elever som pådrar seg altfor mye fravær, og en ting er bombesikkert:
Fravær fører til frafall. Vi vil ikke miste elevene våre. Men de har lov til å ha skrekkelig mye fravær nå for tiden.
Så hva skal vi gjøre?
Udir, can you hear me?
(1) Jada, det er fullt forsvarlig (og sågar ganske smart), læreplanmessig sett. Poenget med Kokkelimonke er å hoste opp den aller mest overbevisende definisjonen av ymse ord. Du må rett og slett selge inn din egen tekst til dine motspillere med et par, treffende ord eller vendinger. Vi snakker god trening, både mtp etymologi, sjanger, markedskommunikasjon m.m.