Kelner, det er mat i håret mitt

Lillesøster (6) kan ofte leses som ei lydbok på fullt volum. For den som kan språket, vel å merke. Da hun kom hjem fra skolen i går, så jeg at det var noe hun ville fortelle. Men jeg så også at det satt litt inne, så jeg satte oss i sving med etterskolemat så lenge. Hverdagslige aktiviteter er ofte god oppvarming.

Rett over nyttår fant Lillesøster ut at hun ville ha kort hår, for hun gadd ikke alt det styret med kam, børste, balsam, fletter og sånt lenger. Snippsnipp, så var det gjort. Sant å si var jeg også positiv til et avbrekk. Men selv kort hår kan styles, og forrige dagen erklærte Lillesøster at hun ville ha sånne fine rundinger i håret, som er som blomster. Merkelig nok forsto jeg med én gang hva hun mente:

Tilbake til gårsdagens kjøkkenbenk. Midt i en komplisert manøver som involverte kniv og ymse påleggssorter, brast det for den unge damen. En av gutta i klassen, en god kompis, hadde sagt noe dumt om håret hennes. Jeg lurte på hva det var. 
– Han sa at jeg hadde kjøttbollesveis! 

Og jeg lo og lo. Jeg klarte ikke stoppe, det var jo så morsomt. Og poengert!
– Beklager, jenta mi, men det var jo veldig tullete, snøfta jeg unnskyldende. 
Lillesøster skulte på meg i omtrent fem sekunder. Så begynte det å rykke i munnvikene hennes, også.
– Men bare så du vet det mamma, du er den ENESTE som har ledd av dette, erklærte hun halvmorsk før hun fniste bak håndbaken. Og så ga vi oss over, begge to.

Da latterbølgene var i ferd med å ebbe ut, tok vi en ny prat, sånn for sikkerhets skyld. Og Lillesøster var slett ikke traumatisert, men hun var bittelitt muggen. Mest fordi hun hadde blitt svar skyldig. Men en liten matvarebrainstorming gjorde susen: Det viser seg nemlig at hvis hun har kjøttbollesveis, har kompisen gulostsveis! For tenk.

Ifølge en meningsmåling gjort blant et bittelite utvalg førsteklassinger i ettermiddag, er matvaresveis noe av det morsomste man kan drive med for tida.

Når flettene blir lange

I år kom julekvelden tidlig til Lillesøster. Hun har fått sitt høyeste ønske oppfylt: Langt hår! Selv har jeg brynt meg som afrohårfrisør med fem timers fletting. Jålete – eller politisk?



Mens vi venta på Lillesøster fylte jeg ventetiden på forutsigbart vis: Ved å lese. Jeg leste om hentereiser, tilknytning, språkbytte, rasisme - og om afrohår.
Det sistnevnte hadde jeg aller minst peiling på. Som jeg skriver her, åpnet det seg en helt ny verden: Jeg var totalt uvitende om hvor mye symbolikk, politikk og kultur det ligger i temaet afrohår. Jeg leste om folk som mener at hvite ikke bør adoptere svarte barn – fordi de ikke kan stelle barnas hår. Jeg leste om gråtende småjenter som ville ha lyst barbiehår. Og jeg leste om etsende antipermanenter, pleiende oljekurer, flettetips og boktips. Hjelp! tenkte jeg. Jeg kan jo knapt stelle mitt eget hår!

Svært lite av lesestoffet finnes på norsk, men Haddy N'Jie har skrevet en god kommentar:
Jeg husker dagen jeg fikk min første antipermanent. Den søte kjemikalielukten. De ferske sårene i hodebunnen. Håret som ble stivt. Tørt og fett på samme tid. Jeg husker lettelsen over at håret mitt endelig vokste nedover, flagret i vinden. Redselen for regn og krus og gleden over en god hårdag når håret var nesten som håret til alle jentene og damene som omga meg. I klassen, i bladene, på TV. Slett og mykt.

Jeg har investert en del tid og krefter i å lære fornuftig hårstell og snedige frisyretips for afrohårsmåjenter. Ikke fordi jeg er utpreget jålete (bare tanken gjør meg lattermild), men fordi jeg vil at Lillesøster skal være stolt av det flotte håret sitt. Jeg vil at hun skal være stolt av hele seg, og i en verden som domineres av blonde og glatthårede skjønnhetsidealer for både store og små, er håridentitet absolutt en faktor.

Nå hadde Lillesøster altså ønska seg langt hår lenge, lenge. Jeg har vært litt avventende, for jeg så ikke for meg at jeg klarte å styre med sånt løshår selv, og det er litt av en terskel å få det gjort av andre. Men så kom jeg over flere nettsteder som nevnte yarn extensions. Ikke bare er det billigere enn løshår, det er også enklere å bruke - og dermed velegnet til å øve seg med.

Yarn extensions er altså akrylgarn. Jepp, helt vanlig akrylgarn. Jeg kunne nesten ikke tro det skulle være så enkelt. Riktignok dukket det opp uventede hindringer, for det viser seg at akrylgarn knapt er å oppdrive lenger. Jeg trålet butikker over hele nedre Romerike, uten hell. Men et nødrop på Facebook ga resultater, for snille venninne Ann dro på Bogerud tekstil på Bogerud (the mother lode) og vips, så kom det akrylgarn i postkassa mi.

Dermed satte vi i gang, bevæpnet med mat og ymse videofilmer for Lillesøster, og følgende utstyr for meg:

Akrylgarn, kam, plastdings til å lage rette skiller, hårspenner (ikke på bildet) og en "evokativ braiding and detailing balm" fra Sebastian. Jeg vet ikke hvor den kremen kan kjøpes, for jeg fikk den av venninne Rikke, men den fungerte i hvert fall utmerket.

Herlighet, så enkelt det var! Virkelig, altså. Jeg hadde sett for meg noen nederlag før jeg fiksa det, men det gikk så det grein – mye takket være denne instruksjonsfilmen og denne nettsida.
Internett, altså. Hva gjorde vi før?

Og etter en stk knertenfilm, en stk blåfjell-film og utallige episoder av madagaskarpingvinene, kom vi altså i mål. Underveis foreslo jeg flere ganger for Lillesøster at vi kunne fortsette dagen etter, men nei - hun var dønn motivert og satt musestille med rank rygg gjennom hele prosessen.


Førbilde (t.v.): Kortere hår, men knuseskjønn som alltid.
Etterbilde (t.h.): Gladeste jenta i sju prestegjeld, med prøvekast på hårmanken.

Hannes hårskole: Perling for svin

Lillesøster har fått nye hårperler og ny sveis å ha perlene i. Denne gangen valgte jeg en kombinasjon av cornrows og løse fletter, delt opp i to "lag". På den måten holder håret seg godt, samtidig som Lillesøster kan riste litt på flettene, noe som står høyt på bli-glad-lista hennes. Det ble ganske fint, ikke sant?

Det er ikke første gang frøkna har perler i håret, og jeg må tilstå at jeg har plundret en del tidligere for å få disse perlene inn på flettene. For noen av disse perlene har bittebittesmå hull! Og håret bøyer seg jo! Aaargh! Jeg er neppe den eneste som kløner med sånt. Derfor vil jeg dele min vidunderlige oppdagelse med verden.

Ta-dah: Den brillefine perledingsen!


Jada, den er i aller høyeste grad hjemmemekka av ståltråd (nå passer det å nynne MacGyver-temaet), men den fungerer utmerket. Jeg fikk ideen på Shuruba Hair Products & Accessories. Det er en nettbutikk med masse fristende produkter, men fraktprisen er hårreisende (pun intended). Litt tynn ståltråd er imidlertid både tilgjengelig og tilnærmet gratis, og dermed så den hjemmelagde perledingsen dagens lys. Som du ser, har den en løkke i den ene enden og er tvinnet i den andre.
Det er klask-meg-i-panna-enkelt.
Når man først kommer på det.
Og det kan ta litt tid, sånn erfaringsmessig.


Så er det bare å brette den ytterste delen av en hårlokk eller ei flette over løkka, tre ei hårperle over den andre enden, og that's a bingo!

Jeg tenkte at jeg skulle lage en hendig instruksjonsvideo for de som eventuelt er like detaljorienterte (les: tungnemme) som meg.
Dessverre kastet Lillesøster inn tålmodighetshåndkleet før jeg kom dit, så Barbie-dokka hennes måtte steppe inn som hårmodell på kort varsel.
I forfjamselsen glemte Barbie klærne sine, så det ble til og med litt utilsiktet toppløs-action.
Og ettersom jeg er hjemme alene og manglet en ekstra hånd eller to, måtte jeg sette kameraet på bordet og la det stå til på aller mest amatørmessige vis.
Vær overbærende, kjære leser.



Lurt, ikke sant? Nå er det bare å perle i vei!

Har du noen sånne klask-meg-i-panna-så-greit-løsninger? Alle gode tips og innspill tas imot med takk og glede. La oss dele.

"Akkurat som mitt hår"

Dette bildet fant jeg på Anti-Racist Parent-bloggen, og det gjorde meg begeistret av (minst) to grunner:

1) Bildet er dønn sjarmerende. En liten guttunge som ifølge bildeteksten "wanted to see if the President's haircut felt like his own". Og det gjorde det jo.
Tenk hva det sier om betydningen av rollemodeller!

2) Det hvite hus har en flickr-konto! Obama er bare så kongen av nye medier. Eller presidenten, da.

Stell av afrohår: FAQ

Man tenker jaggu sitt om hvordan svarte blir framstilt i mainstream-medier, når ens inspirasjonskilder til hårfrisyrer hovedsaklig består av bistandsannonser og The Wire (1).
Heldigvis er internett oppfunnet, slik at man kan finne alternative kilder. Denne og denne, for eksempel.

Men det var ikke det jeg egentlig skulle snakke om her.
Etter forrige hårpost fikk jeg noen spørsmål om hårstell, både i kommentarfeltet og i RL. Jeg har svart på noe i kommentarfeltet, men ettersom enkelte av spørsmålene går igjen, tenkte jeg det kunne være kjekt å samle opp noen hovedpunkter i en egen post.

Vasking av hår

Jeg pleier å vaske håret til Lillesøster før jeg fletter det. Jeg bruker riktignok ikke alltid sjampo, bare hvis håret er møkkete (les: leire, sand og andre morsomme ting de putter i hodet i den alderen). Da bruker jeg i så fall en mild, uparfymert sjampo. Ellers skyller jeg bare håret skikkelig godt, med godt trykk på dusjstrålen. Så setter jeg inn håret hennes med en god hårkur, av den typen som ville fått mitt eget hår til å klistre seg til hodet som en tynn, fettete hjelm.
Jeg bruker som regel "Brazil Nut moisture mask" fra Body Shop. Hvis håret er veldig flokete, grer jeg det med grovtannet kam før jeg skyller ut hårkuren, ellers skyller jeg først.


Produkter til fletting/styling

Før jeg fletter eller tvinner håret, setter jeg det inn med en krem med mye fuktighet. Jeg anbefaler "Brazil Nut - define & no frizz" fra Body Shop eller "Hair Mix supreme smooth" fra L'Oreal, og fletter før håret blir helt tørt. De samme kremene bruker jeg med jevne mellomrom for å tilføre fukt til den flettede frisyren også. Da klapper jeg bare litt krem inn i kålen.
Det finnes massevis av andre produkter for afrohår, men da må jeg i spesialbutikker, og det er ikke så mange av dem i nærheten. Dessuten har mange av dem en tendens til å lukte Hubba Bubba. Ikke et vondt ord om tyggis, men jeg vil helst ikke ha det i håret til jentungen.

Ta ut flettene

Det er ikke vanskelig å fjerne flettene igjen, selv etter flere uker. Jeg bruker en kam med en lang, spiss ende (den samme som jeg bruker når jeg deler håret inn i rader eller seksjoner før fletting). Jeg begynner nederst, setter spissen av kammen inn hellom endene og løsner noen "sting" av gangen. Det går ganske radig, for håret er mykt og medgjørlig når det har vært flettet.


Strikker og fjerning av strikker

Når jeg tvinner håret til Lillesøster, eller fletter det i løsthengende fletter, fester jeg hver tvinne/flette med en en tynn strikk innerst ved hodet. Jeg kjøper småstrikk på Glitter. Det er ikke helt ideelt for håret, så de må brukes forsiktig. Men ettersom de er så billige, kan jeg i det minste fjerne dem uten å slite og dra i håret, simpelthen ved å kutte dem løs. Til det bruker jeg en sånn sy-dings som man fjerner sømsting med. Veldig kjekk til å kutte av bittesmå strikker uten samtidig å kutte håret. Hva heter sånne sy-dingser egentlig? Jaja, samme det.
Nederst på flettene/tvinnene bruker jeg ikke noe som helst. Så lenge jeg tvinner eller fletter det helt ut, holder det seg sånn av seg selv.


----
(1) Etter å ha lest gjennom denne posten, ser jeg at det kan virke som om jeg misliker The Wire, og det vil jeg ikke ha heftende ved meg. Derfor vil jeg gjerne presisere at jeg elsker den serien. Jeg vil imidlertid gjerne ha litt flere (og andre) kilder til hårfrisyrer, og bruke The Wire som prima underholdning. Sånn, da var den misforståelsen ute av verden.

Afrohår for (litt) viderekomne

Nå er det ellevilt på hårfronten her, dere. Jeg har jo som tidligere nevnt øvd jevnt og trutt og tappert på forskjellige hårteknikker for afrohår, blant annet den såkalte "two-strand twist" (hvor man tvinner håret) og klassiske cornrows (fletter som ligger inntil hodet).

Så var tiden inne for å trikse og mikse med de to. Ja, jeg sa jo at det ville bli ellevilt.

Før jul flettet jeg nesten hele Lillesøsters hode i cornrows, for det holder seg så praktisk på plass, og dessuten ser det ut til å beskytte håret godt mot slitasje i disse luetider. Men jeg lot to partier foran på hodet være uflettet, slik at de kan varieres for å tilfredsstille en liten frøkens hang til variasjon og hårstæsj.


Her er hun i juleselskap hos farmor. De to løse forpartiene er tvinnet (two-strand twist) og pyntet med blomsterstrikker. Er det ikke finfin symmetri?
Og et bittelite apropos: Se den kjempefine brune kordfløyekjolen med elefanter på! Noen som husker "Fem myror är fler än fyra elefanter?"


Men så fikk hun perlesmykkesett til jul, og da ble hennes mor ivrig (jeg har lagd noen perlesmykker etter barnas leggetid denne jula, men det er litt utenfor temaet her). Noen av perlene hadde store hull, noe som gjorde det enkelt å flette dem inn i to løsthengende fletter i frontpartiene i Lillesøsters hår.
Håret hennes holder for øvrig så godt på flettene at man simpelthen fletter eller tvinner det helt ut, så trenger man verken strikk eller tråd. Flettene løser seg ikke opp, uansett.


Mye tyder på at den unge damen er mer enn tilfreds med hårpynten.
Og vi har funnet den fullkomne kombinasjonsfrisyren. Lettstelt og fleksibel!

White moms CAN braid!

Jeg har tidligere gnålt om mine utfordringer når det gjelder hårstell generelt og afrohår spesielt. Sakte, men sikkert har jeg klart å navigere meg i en ny hårverden.
Det første jeg fikk til var den såkalte "two-strand twist". Jeg har vist den før, men jeg legger inn bilde igjen, for jeg er så fornøyd med min egen jobb:



Det ser imponerende ut, men det er veldig, veldig enkelt. Sånn sett er det en svært takknemlig frisyre.

Mens dette med fletting av cornrows har vært skikkelig vanskelig å få dreisen på. Lenge var det greit å skylde på at Lillesøster har maur i rompa og ikke verdens lengste hår. Men etter hvert har hun blitt flink til å sitte stille og håret hennes har vokst, og dermed mistet jeg alle unnskyldningene mine, og satt igjen med to tomme hender, ti klønete fingre og et behov for lettstelte frisyrer som gjør at vi slipper å bruke timesvis med hårbørsten hver dag. Det var med andre ord på tide å gå løs på flettingens mysterier igjen.

Den første utfordringen besto i å tenke helt motsatt av hva jeg pleier. Jeg har over tretti års erfaring med å flette ved å legge de ytterste hårlokkene veksevis over den midterste (eller de ytterste deigstrimlene, når jeg baker fletteloff, noe jeg sant å si har gjort mer enn jeg har flettet hår). Men med cornrows er det omvendt - i stedet for overhåndsteknikken skal de ytterste hårlokkene (eller deigstrimlene, i fletteloffens tilfelle) under den midterste.

Instead of passing the two side strands over the center strand, one weaves them under it.

An easy way to tell which method you are using is to look at the position of your hands as you are braiding. If the palms of your hands are somewhat facing up, you are using the under-handed technique. If the backs of your hands are facing towards you as you braid, you are using the over-handed method.

Recently, I did an informal poll of a group of African American friends and only one of them had learned to braid over-handed. All of them agreed the under-handed technique forms a tighter braid that lasts longer than an over-handed braid.

If you are accustomed to the other method, this one will feel awkward at first but I promise you can do it with a little practice. I did!

(Hentet fra den nyttige bloggen Braids, beads, truth.)

For ikke å trette ut den lille hårmodellen unødvendig, øvde jeg på underhåndsteknikken på mitt eget hår og frynsene i sofapleddet en stund, til det føltes greit.
Jada, det høres teit ut, men er man kløne, så må ting øves inn trinn for trinn.

Deretter gikk jeg systematisk til verks og oppsøkte en rekke nettsteder som ga utførlige instruksjoner i fenomenet cornrows. Problemet er at noen av dem ga til dels motstridende råd, mens andre var så forseggjorte og avanserte at de skremte meg til ren apati.
Denne er ikke så verst.

Og deretter var det bare å prøve. Vi bevæpnet oss med kjeks og Bjørnen i det blå huset på DVD. Det første forsøket ble eh...så som så. Jeg skjønte at jeg hadde et stykke igjen da min eritreiske nabo lo hjertelig og tilbød seg å gjøre det for meg. Et veldig hyggelig tilbud, men her ble jeg like sta som Lillesøster. Klare selv!!

Og plutselig klarte jeg det. Min kamp er kronet med seier: Jeg har knekt flettekoden!
Det er ikke gispe-av-beundring-flott, men det duger, og jeg har klart det to ganger. Lillesøster er storfornøyd med fin frisyre, og jeg er storfornøyd med lettstelt hår.



Se hva jeg kan - omsider!

White moms can't braid

Jeg heter Hanne, og jeg er infoholiker. Det har gitt meg mange gleder.
For nesten to år siden snublet jeg over et tema jeg ikke ante særlig mye om. Afrohår. Ikke bare manglet jeg konkret kunnskap om stell og frisyrer. Jeg var også totalt uvitende om hvor mye symbolikk, politikk og kultur det ligger i temaet afrohår. Jeg leste for eksempel om afroamerikanere som mener at hvite ikke bør adoptere svarte barn - fordi de aldri vil kunne lære seg å stelle barnas hår skikkelig. Jeg leste om gråtende småjenter som heller ville ha lyst barbiehår. Og jeg leste om etsende antipermanenter, pleiende oljekurer, flettetips og boktips. Ja, det finnes utrolig mye litteratur på området.
Svært lite av det er skrevet på norsk. Men denne kommentaren av Haddy J. N'jie er absolutt verdt å lese.

Jeg bestemte meg uansett raskt for at jeg skulle bli den flinkeste afrohårmammaen på denne siden av atlanterhavet. Og da vi endelig hentet hjem Lillesøster, gjøv jeg løs på oppgaven med krum hals. For ikke pokker om jeg skulle være årsaken til min datters hårtraumer, i hvert fall. Det har vært en bratt læringskurve. Men du verden, som jeg har tatt meg opp.

Og jeg er veldig bevisst på å skryte av det nydelige, krøllete, kullsorte håret hennes. Akkurat det er ikke vanskelig: Jeg er dønn misunnelig. Men jeg regner også med at det vil komme en tid da hun vil ha det glatte, lange håret mange av de andre jentene har. Og da gjelder det å være en fornuftig mamma som gir den unge damen rikelig med selvfølelse og trygghet på at hun er akkurat som hun skal være.
Noe erfaring har jeg: Jeg har vokst opp som jente selv. Jeg vet at det uansett vil være ting å bekymre seg over, uansett hvordan man måtte være. Og at trygghet må komme helt andre steder fra enn i en prinsesseblond manke (eller den riktige jakka, for den saks skyld).
Men nå sporer jeg av. Jeg har etter hvert funnet produkter som fungerer. Jeg har funnet gode tips-sider. Og jeg har øvd meg, med velvillig assistanse fra den unge damen. Som oftest elsker hun hårstellstunden vår og tosomheten som følger med den. Og jammen er vi blitt flinke!



Her har hun en nesten helt utslått-variant. Panneluggen er delt i to, hver del er festet med strikk ved hodebunnen og tvinnet helt ut. Resten av håret er løst, og satt inn med rikelige mengder fet, god krem.



Og her har jeg brukt en såkalt "Two Strand Twist". Det er latterlig enkelt, holder skikkelig lenge og er veldig fint, synes vi.



Sånn ser den ut ovenfra. Praktfull symmetri, om jeg skal si det selv. Men så er modellen usannsynlig fin også, da.

Afrohår, første forsøk

Håret mitt er såkalt "typisk nordisk", hvilket betyr at det er tynt, glatt og en enerverende blanding av elektrisk og fett. Da jeg var liten ble det holdt kort, så det kunne vokse seg tykt. Noe som selvsagt ikke skjedde (til gjengjeld har jeg rikelig med minner om å bli tatt for å være gutt, men det er et traume verdig en egen post).

Jeg har med andre ord et helt elendig utgangspunkt for å lage frisyrer på ei lita jente med afrohår. Men det jeg mangler i erfaring, tar jeg igjen i entusiasme. For, nu jäklar, skal det ordnes hår!
I går ble dermed frøkna plassert i tripp trapp-stolen med bestikkelser innen rekkevidde (pasta funker finfint) mens jeg gikk på med krum rygg. Her skulle det flettes!

Resultatet ble... interessant. Litt ujevne fletter, litt tilfeldig fordelt.



Heldigvis hadde jeg et ess i ermet - eller rettere sagt, tolv ess i ermet, i form av små, lilla, bamseformede hårklemmer.
Flettene ble snurret opp og festet med disse. Det så straks ryddigere ut.

Noen lesere lurer nok på dette tidspunkt på hvorfor i all verden jeg gidder å dille med sånt når jentungen bare er halvannet år. Det er fordi afrohår er veldig forskjellig fra det nordiske. Det er mye tørrere, floker seg lettere og trenger en helt annen omsorg. Til gjengjeld er det misunnelsesverdig flott når man først vet hvordan det skal håndteres! Dermed er det lurt å begynne å øve tidlig. Slik får amatørmamma erfaring, og den unge damen blir vant til at håret skal ordnes.
Jeg bruker timevis på nettsteder viet afro hair care og tar ydmykt og takknemlig imot tips fra erfarne foreldre jeg er blitt kjent med.



Slik så det ut med alle bamseklemmene på plass. Jeg har fremdeles noe å lære når det gjelder oppdeling av flettene...

Til vanlig har vi latt håret hennes være løst, og setter det inn med "Brazil Nut - Define & No Frizz" fra Body Shop daglig, slik at det skal holde seg mykt og ikke bli altfor flokete.

Det vaskes/skylles 1-2 ganger i uka, og gres omhyggelig ut med grovtannet kam mens det fremdeles er fuktig. Av og til får det en ekstra kur med olivenolje eller Body Shops Brazil Nut-hårkur.







Frøkna var heldigvis både tålmodig underveis og fornøyd med resultatet da vi var ferdige.
Hun har allerede svært sterke meninger om klær og pynt, så jeg var glad for å få godkjent på prøven.
Her er hun klar for en tur i nabolaget, med dokka si trygt plassert i bæresjalet.

Snart prøver vi igjen. Og tips mottas fremdeles med takk!