You know me so well, posten

"Hva er Vareprøveesken?
Vareprøveesken er helt gratis for deg som mottaker. Den leveres direkte i din postkasse og inneholder et utvalg av produkter og tilbud i form av vareprøver og kuponger. Vi sender ut esken til de personene vi tror har størst interesse for de aktuelle vareprøvene. Denne gangen var du blant de utvalgte."

Kjære posten, 

Tusen takk for den overraskende pakka jeg fikk i postkassa bare noen dager etter 40-årslaget mitt. For et sammentreff! 

Du skriver at jeg får pakke fordi jeg sannsynligvis er spesielt interessert i akkurat disse tingene. 

Kjære posten, you know me so well! Ikke bare er jeg blitt ei godt voksen dame, jeg er helt klart ei fruktte- og lakrisinteressert godt voksen dame med flass og dårlig ånde. 

Det var jeg ikke helt klar over, og jeg innser at jeg må gå litt i meg selv. Som seg hør og bør for damer i min gruppe. 

Kjære posten. You shouldn't have.

No, really.

Når gjødsla du blomsten din sist?

Det er absolutt ingen grenser for hvor stappteite vi damer er. I hvert fall hvis kvinneretta reklame skal være noen indikasjon på hvordan det står til med våre kognitive evner. Vi er åpenbart så virkelighetsfjerne at vi kjøper hva det skal være av budskap og virkemidler, det er ikke mulig å undervurdere oss nok.  

Jeg har surmult om dette før, men på langt nær tilstrekkelig. Så la oss ta en bitteliten ny runde, dere. I dag snubla jeg nemlig over disse produktene på Tarapi-siden på Facebook. Det er Dr. Greve som står bak herligheten. Og den gode doktoren synes åpenbart at jeg burde pusle mer med hagestell:

Ta vare på blomsten din, hvisker dr. Greve og hans medsammensvorne innsmigrende.
Den sarte, delikate blomsten, som må vannes og godsnakkes med og som dufter så godt i hagen sin at....AAARGH, jeg klarer ikke å fortsette. For de snakker jo ikke om hageblogging eller stell av engelske roser. De snakker om MENSEN. Og TAMPONGER.

Og da lurer jeg på, Lilleborg: Har dere ingen menstruerende kvinner overhodet i markedsavdelingen deres? Hvor mange av dem omtaler kjønnsorganene sine som "blomsten sin"?
Den eneste jeg vet om er Monica i Friends, og selv hun gjorde det bare i den alternative tidslinjen i serien (den som gikk over to-tre episoder, hvor Monica var ekstra dorky og virkelighetsfjern).

Jeg vet at dere har enorme markedsføringsbudsjetter, og kan ikke annet enn å lure på om dere foretar markedsundersøkelser i en tilsvarende alternativ virkelighet?

Jeg skal slenge på et tips til dere, fordi jeg er så grei. Denne bør dere sette pris på. Hvis dere på død og liv skal gjøre om menstruasjon og underliv til en temafest, og samtidig vil nå ut til oppegående damer som ikke gidder å bli sammenligna med sarte blomsterpiker hver gang de menstruerer, vel å merke.

Jeg kan ikke ta kred for tipset selv, for jeg fant det i et Nemi-blad for et par år siden. Men dette er tamponger jeg ville kjøpt:

Pizza pizza promp

Er det andre som har stusset litt over mengden fullstendig motbydelige legemiddelreklamer som oversvømmer TV-ruta for tiden? Man kan knapt skru på TV-en uten å bli bombardert med brekk-ekkel "informasjon" om neglesopp og diaré, utflod og luft i magen.
Og alt serveres med en sånn fløyelsvennlig stemme som sier kloke og følsomme ting som "Når du får diaré har du et valg....." og "luft i magen er pinlig".
Og er ikke vagitorie et av verdens ekleste ord, så vet ikke jeg!
I løpet av et helt alminnelig TV3-program ser det omtrent sånn ut:

ferdigpizza
utflod
ferdigpizza
diaré
hårfargemiddel
neglsopp
ferdigpizza
promp


Tenk hvordan en sånn finurlig blanding av propaganda kan fikle med sjelefreden til skjøre og mottakelige sjeler, da!
"Åh, fikk så uforklarlig lyst på pizza og vagitorier!"
"Skal jeg spise eller prompe nå?"

Om ikke annet er det en effektiv metode for å få slutt på uvanen med å spise foran TV-en. Ferdigpizza included.

Svett skjønnhet

Jeg har lenge (ja, alltid, egentlig) gått rundt og trodd at deodorant først og fremst er til for at man ikke skal lukte røyskatt. Det er jeg forsåvidt takknemlig for.
Men det var før jeg i går så siste bidrag til den evigvarende serien "produkter du ikke ante at du trengte eller at noen hadde giddet å finne opp før du vantro så det på TV-reklamen". Jeg fulgte først bare halvveis med, så tilgi meg om jeg ikke spikrer alle detaljer. Men det går omtrent som dette.

Scene:
Kvinne og mann, vakre og unge, ligger på strand (eller i hvert fall noe luftig og sommerrelatert). Mann er mandig smilende, kvinne er kokett lattermild.
Kvinne (geiter seg til): Hvilken del av meg liker du best?
Denne? (rekker frem leggene) Eller denne? (strutter med puppene) Eller hva med denne? (rister på hårmanken)
Men neida, den kjekke, akkurat passe urbane mannen går verken for legger, pupper eller hår. Det er armhulene som frister, gitt. Armhulene!
Voiceover sier (noe sånt som): Endelig er den her, den første skjønnhetsdeodoranten. Nivea Pearl & Beauty med perle-ekstrakter blablabla.

På dette tidspunktet er jeg redd jeg ikke hørte alt, for ørene mine falt av og jeg fant dem ikke, og det er jo ikke så rart, for jeg stakk ut øynene forrige gang den ekle tå-reklamen var på TV.

Når jeg opplever virkelig forbløffende TV-reklamer, liker jeg alltid å se for meg hva som har foregått i produktutviklingen. Det er mange ledd noe sånt skal igjennom, fra første, spirende idé til ferdig produkt med påkostede reklamekampanjer.

Se for eksempel for deg en gjeng moderne og effektive mennesker som sitter rundt et bord og diskuterer.
Tema: "Hvilken del av kvinnekroppen har vi forsømt, dere?"
De må virkelig ha vridd hjernene sine for å finne ut av akkurat den nøtta. I en tid hvor spa-presset er altoverskyggende, selv bestemødre vokser brasiliansk og noen visstnok bleker ræva, er det ikke mye uutnyttet territorium igjen.
Men så, etter en liten idédugnad kom et lyst hode på......ta daaa:  

Armhulen!
Riktignok har den allerede lenge vært hårløs, men har den egentlig glitret nok, dere? Vært kokett og fristende nok? Rett og slett utgjort det lille ekstra som mannen skal se på og glede seg over?
Å neida, her er det mye å hente! Huff, vi har nok forsømt armhulene våre.
Bingo, så har vi den nye skjønnhetsdeodoranten.

Ifølge nettsiden "holder den underarmene dine vakre og tilbyr deg pålitelig beskyttelse gjennom hele dagen. Takket være dens innovative formel med perlemor, gir den en jevn hudtone for attraktive underarmer som er for vakre til å skjules. "

Oi, jeg har alltid ønsket meg attraktive armer som er for vakre til å skjules! Takket være den innovative perlemorsformelen (sic!), kan jeg altså endelig gå i kortermet genser. Hurra!

Ikke trenger jeg skamme meg over å ha selve deodoranten i skapet heller, for den har nemlig "verdifulle perle-ekstrakter og et lett forførende utseende".

Jeg er så glad for at kvinnerettet reklame har gått fra å være fordummende til å ta oss på alvor, lissom. Så vet jeg hva jeg trenger.

La underarmene blafre - det er perlemor som gjelder i vår!

Syngende tær og navlepirking - en skikkelig æsjpost

Åh æsjæsjæsjæsj - jeg har nettopp sett verdens ekleste reklame!
Her sitter jeg og aner fred og ingen fare, midt mellom "Scrubs" og "That 70s show", og hva dukker opp på skjermen?
SYNGENDE TÆR! Jada, du leste riktig. To store føtter, hvor hver eneste tå har øyne, nese og syngende munn. Det var så ubegripelig ekkelt at jeg har nesten ikke ord for det. Tær skal IKKE ha munn, og de skal IKKE synge eller snakke. Æsjæsjæsj! Det minner om den forferdelige neglsoppreklamen med de små, ekle soppfyrene som hopper inn under neglen. Hyyyyl!

Ok, jeg innrømmer at jeg har et litt anstrengt forhold til føtter i utgangspunktet. De er rett og slett ikke pene, og på akkurat det punktet er jeg utrolig langt fra å dele preferanser med Quentin Tarantino, som jeg ellers har stor sans for. Fotfetisj, lissom? Nei, ellers takk. Da fjerner jeg heller min egen blindtarm med ovnsrake, via bihulene. Men det var ikke bare jeg som reagerte på den reklamen med de syngende tærne. Storebror, som vanligvis synes ekle ting er storveis (sjuogethalvtåringer er rare sånn), rynket også på nesa. Den var virkelig helt spektakulært ekkelt lagd.

Og når vi er inne på ekle ting: Navler, dere. DE er ekle, de. Jeg vil nødig forholde meg til dem, verken min egen eller andres. Min store skrekk under svangerskapet var at navlen min plutselig skulle poppe ut i verden. Heldigvis forble den innovervendt, og nå har jeg tilstrekkelig med magefett til å skjule den for evig tid. Noen fordeler skal man jo ha av vektøkning, også.
Men jeg lever dessverre ikke helt navlefritt, for de andre i familien er magre krek med svært synlige navler. Og når gutta i familien skal plage meg litt, er navlefremsyning med pirking en yndet aktivitet. Æsj. Æsj. Æsj.

Men tilbake til reklamen. Hvordan kan noen komme på noe slikt - og tro at de kan selge sko på det?