fredag 6. juni 2008

Fredagsdiktet: To luker i himlen

I går kom det to nye mennesker til vår verden; en liten gutt og hans tvillingsøster. Tenk det! Og nylig har jeg hilst på ikke bare en, men to små unge damer i vennekretsen. Jeg er alltid fascinert av disse bittesmå personene som kikker så ettertenksomt ut i verden. Hva foregår inne i de små hodene? Hvor kommer de fra, sånn egentlig?



TO LUKER I HIMLEN

Det største mysterium er ikke mer
enn dét: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

André Bjerke

4 kommentarer:

Anonym sa...

Vakkert sagt!

Sorgenfri sa...

*nikker enig*
Nydelig dikt!

Hanne sa...

Fran & sorgenfri: Ikke sant? Første gang jeg leste det diktet var jeg barselhormonell og gråt så jeg ikke fikk puste. Nå er jeg hakket mer tilregnelig. ;)

Anonym sa...

Er tydeligvis barselhormonell :-)