torsdag 4. september 2008

Dronninger og prinsesser

Lillesøster har planlagt Den Store Dagen siden påske. I kveld var det vanskelig å få sove. Den lille kroppen var stappfull av maur og moro, spenning og sommerfugler. For i morgen, fredag 5.september, blir hun hele tre fingre gammel! Kravene fra den lille naziplanleggeren har vært krystallklare hele veien: Det skal være kake, krone og sang. Og kaka? Der stiller hun tre betingelser:
1) den skal være noosa
2) den skal være av suttelade
3) det skal være noe med pinsese

Ettersom jeg er en langt over middels ivrig festarrangør, skred jeg til verket med heftig engasjement. Riktignok ligger min kakekompetanse mer innenfor sjørøverskip og fotballbaner. Men hvis jentungen vil ha rosa prinsessesjokoladekake, skal hun jaggu hoppe og danse meg få det, koste hva det koste vil!
Det viste seg faktisk å koste litt, sånn estetisk sett, men det gikk til slutt. Jeg er egentlig uanstendig stolt av resultatet. Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang.

Jeg begynte altså med å bake sjokoladekake. For enkelhets skyld brukte jeg Møllerens Kakemons sjokoladekake-mix: Den er nemlig uten egg og melk, og dermed kan alle de små gjestene få smake på kaka. Et ubetinget pluss for en hyggelig bursdagsfeiring.
Jeg lagde to springformer med sjokoladekake. Så langt, alt vel. Men så kom utfordringen: Å lage noe som kan minne om et stort prinsesseskjørt ut av de to springformkakene. På diverse nettsider skrives det så fint om å skjære det til og modellere og blablablabla. Jeg fant til slutt ut at sølekakemetoden (også kalt røsk-og-klask) fungerte vel så bra.



Man fjerner litt her, klasker på litt der, og klemmer det hele i fasong. Det ser litt ulekkert ut, men pyttsann - det er slikt man har glasur til!

- Glasur er konditorens botox, fniste jeg innvendig mens jeg plystrende blandet sammen melis, vann og konditorfarge for den perfekte barbierosa fargen.
Det ble ikke helt sånn. For glasuren var skikkelig vrien å påføre uten å lage brokklignende utvekster i kaka, og den var påfallende rennende (jeg er sikker på at plastiske kirurger ikke har det problemet, heldiggrisene. Så mye for botox-poenget).

Det jeg manglet i fingerspitzgefühl, tok jeg igjen i kvantitet og innbitthet. Til slutt hadde jeg dekket kakemonsteret med rosa glasur og tok et skritt tilbake for å beskue vidunderet.
- Tjaaa...hva synes du? sa jeg prøvende til Mannen, som akkurat da ryddet kjøkkenet.
- Det ser ut som noe Courtney Love ville lagd til datteren sin, var Mannens lakoniske kommentar.



Jeg valgte å ta det som en kompliment. Men når alt kommer til alt, er det vel ikke annet enn det gamle hore-madonna-dilemmaet: Courtney Love eller Martha Stewart. Vil man være en kakebakende Courtney eller en løssluppen Martha? Pokkers valg.
Uansett hadde jeg viktigere ting å tenke på: Nå var tiden inne til å demontere dama. Prinsessedama altså, ikke ms. Love.
Ideelt sett burde jeg brukt en mørkhåret, mørkhudet prinsessedukke. Men det er jammen ikke lett å finne en som ikke koster flesk (når jeg tenker meg om, skulle jeg virkelig ønske at noe bokstavelig talt kunne kostet flesk, da hadde jeg gladelig betalt i dyre dommer). Jeg endte opp med et slags kompromiss; en mørkhåret, lyshudet prinsesse med rimelig nøytralt utseende.



Dama fikk fjernet begge beina i et enkelt og smertefritt inngrep. Deretter ble underkroppen hennes viklet inn i plastfolie. På dette tidspunktet begynte det hele å minne om en slags syk, syk spabehandling.
Men nå var jeg allerede langt inne i en tung, tung rosapsykose. I det øyeblikket dukken ble plassert, var jeg solgt. Det så nyyyyyydelig ut! Rett og slett henrivende! Jeg dekorerte skjørtet med begeistrede hvin, og måtte ta jevnlige pauser for å klappe i hendene.

Se på dette, da!



Ville du ikke dødd av lykke om du var en treåring med en langt fremskreden rosasjokoladeprinsessefetisj? Jeg er som sagt uanstendig stolt, og eventuelle ufine kommentarer vedrørende klumpete skjørt, ujevn dekorasjon eller tilsvarende vil umiddelbart bli slettet - eller grovt redigert.

Det er så mye glasur på kaka at vi sannsynligvis må bruke motorsag for å dele den, og småjentene får nok dekket sukkerbehovet sitt frem til konfirmasjonsalder.
Men jeg klarte det!

Nå lurer jeg bare på hvor jeg skal gjemme kaka, så Lillesøster ikke ser den før festen. Jeg trenger en kakeburka.

19 kommentarer:

Karen sa...

For en vidunderlig kake!!!

Anonym sa...

Den ser jo ut som om den kommer fra Amerika. MEGET stolt skal du være, for den var fin!

Hanne sa...

Fran & Karen: Tusen takk, rosen sitter godt. :)

Strekker sa...

Vil du adoptere et (litt stort) barn til? Jeg ville gått over LIK for en sånn kake da jeg var prinsesse. Ok, da, jeg ville gjort det nå også.

Pluss for groteskfaktor!

Anonym sa...

Gratulerer til prinsessa med
3-fingre-dagen :))) Den kaka er en ekte prinsesse verdig!
Ha en deilig prinsesse- og sukkerfylt helg!

Toril sa...

Fantastisk! Du er fabelaktig, kanskje jeg må hyre deg til dagen før 6.mars?! Selv om jeg må innrømme at bilde 1 så veldig ut som en stor pupp... Aldri hadde jeg trodd den kunne bli en så nydelig prinsessekake!

Gratulerer så masse med dagen til prinsessen, håper dagen har vært nydelig fin for alle!

Bursdagsklem fra Toril

rikke sa...

Herregud, nå har jeg nesten ledd på meg brokk (som forøvrig er et ord som sjelden eller aldri bør kombineres med ordet kake)! Det er tydelig at bloggposten er skrevet i kakebakelykkerus, forresten - jeg leser deg som en lydbok på max volum, unge pandusen. :)

Og selvsagt (jeg har sagt det før, ved flere anledninger, men det må sies igjen): kaka er pokker meg vidunderlig. Og nå vet jeg hva vi skal ha til dessert på min årlige bursdagsmiddag på Skjetten. Jeg tar med dokke, du mikser glasur. Deal?

Hanne sa...

Strekker: Artig at du skulle nevne det, for vi har faktisk snakket om at dersom vi skulle ryke på å få et barn til, ville det blitt et eldre barn. Så vi skal notere oss forespørselen. ;)

Kusine T: Takk for det! Nå er det prinsessa som er sukkerfylt. Grundig!

Toril: Takketakk, dagen ble strålende. Og nå har du jo fremgangsmåten her, vet du.

Rikke: Du har helt rett, jeg var i intens kakebakelykkerus. Det innså jeg da jeg satt og perlet en liten tiara etter å ha flettet håret til dukken...

Anonym sa...

Gratulerer med dagen til Prinsesse Signe. Jeg er dypt imponert over sølekake forvandlingen......til en vakker prinsesse Disney verdig. Det blir som å hoppe etter en kjent hopper å skulle følge opp dette når Sabdina blir 3... Takk for nok en hærlig og latterfylt lesning:-).

Klem fra Camilla

Annapanna sa...

Helt fantastisk!
Utrolg kreativ måte å løse problemet rosaprinsessesjokoladekake på! :-)

Strekker sa...

Hanne: Ålreit, NÅ snakker vi! Jeg er jo halvveis til 50, stueren, selvrensende og selvmatende. Alle barn burde vært som meg.

Anonym sa...

Veldig fin kake! Snill mor!

Om noen begynner å hoste om politisk korrekte ryggmargsfølelser om kjønnsroller så har jeg bare en ting å si:

La de små jentene boltre seg i rosa og paljetter så mye de vil, det er noe de må få ut av kroppen, som meslinger eller en langvarig influensa.

Hvis man ikke lar dem gjøre dette blir de garantert medlem av den usjarmerende hæren godt voksne damer som går rundt med boblevester med appliserte teddybjørner og sånne rare, bittesmå ryggsekker.

Pink on!

Hanne sa...

Camilla: Det er bare å hoppe i det - og øve seg mens de er små og fremdeles ikke har særlig velutviklet kritisk sans. ;)

Anna-panna: Tusen takk!

Strekker: Det høres ut som om du har alle kvalitetene vi ser etter i en eventuell attpåklatt. We'll be in touch.

Stranger: Åh, DET var et vanvittig godt poeng! Takk for at du definerte så klart det jeg egentlig bare har hatt en litt uklar følelse av. Vaksine skal bli!

Anonym sa...

Awesome cake! Tore said it tasted fantastic too! Caroline really enjoyed it (which was super nice of you) and talked a lot about the beautiful princess cake with the pretty crown (which Tore says she actually tried to steal)! Super job supermamma! Signa had one heck of a cake!

Kari

Irén sa...

FANTASTISK kake!!! Jeg flirer enda av kommentarene dine underveis i kakebaking/dekorering! Hehehe - takk!

Vår mørkhårede datter (you know what I mean) har bursdag til våren, men hun er blitt skolejente og på vei vekk fra den heftigste rosa perioden. Heldigvis. Men en skal aldri si aldri. Jeg er bare glad for at hun ikke surfer på disse sidene. Kaken din kan nok ikke jeg leve opp til.

Vennlig hilsen
Irén :-)

Dreamgirl sa...

Absolutt fantastisk kake :)

Hanne sa...

Kari: Ja, det virket som om småfrøknene var fornøyde! Men kanskje først og fremst med det visuelle, for som vanlig på bursdager hadde de ikke ro på seg til å spise så veldig mye - etter noen minutters frenetisk innstapping av kake var det ned fra stolene igjen.

Irén: Noen blir fort ferdig med rosaperioden, noen blir aldri ferdig, og noen kommer tilbake til den med ujevne mellomrom. Så vær ikke for trygg! :o)

Ellinor: Takk!

Anonym sa...

Jo, jeg ville "dødd av lykke om jeg var en treåring med en langt fremskreden rosasjokoladeprinsessefetisj"! Faktisk ville jeg blitt glad for det også i dag, hvis en venninne hadde bakt en sånn kake til meg.
=) Hva med datteren din? Døde hun av lykke? (Ikke bokstavelig talt, da...)

Hanne sa...

Ja, hun ble kjempeglad! En litt uventet bieffekt er at hun allerede nå snakker om sin neste bursdag, så jeg ser for meg at det kan bli litt masete etter noen måneder.... ;)