Når Lillesøster (4) legger seg, leser vi av og til litt på sengekanten, eller snakker litt sammen, og så synger vi en sang. I kveld ville imidlertid Lillesøster fortelle meg et eventyr som hun hadde diktet selv. Det ble fremført med stor patos og mye innlevelse, og jeg måtte være enig i at det var veldig spennende.
Etterpå var Lillesøster så fornøyd at hun fikk meg til å love å skrive ned historien, sånn at vi kunne sende den til Tornerose. Så hvis du leser dette, Tornerose: Denne historien er til deg, med hilsen fra Lillesøster.
Eventyret om prinsesse Tornerose og tyvspøkelset
Prinsesse Tornerose bor i Targiland. For å komme dit må du gå rett fram ganske lenge, og så må du gå rundt sånn (helt rundt, altså), og så må du gå rett fram litt til. Og da hører du stemmen hennes, og så vet du at du nærmer deg.
Hvis du kjører fly fra Etiopia og kikker ut av vinduet, kan du se landet som Tornerose bor i.
Prinsessa bor i et kjempestort slott med mange fine ting.
En gang kom det et slemt spøkelse inn i slottet hennes. Tornerose lå og sov sammen med de to kaninene sine, så hun hørte ingenting. Men spøkelset listet seg rundt og stjal mange ting. Det stjal en leppestift med et fint bilde på, en månebok, en stor gryte og et teppe. Tyvspøkelset la alle tingene ned i spøkelsesekken sin, for det var ganske tungt. Og så gikk spøkelset ut av slottet.
Men der var det et stort troll, som så at spøkelset hadde tatt tingene til Tornerose. Trollet var vennen til Tornerose.
- Hold opp med det der! ropte trollet mens det trampet hardt og bokset litt.
- Du har tatt tingene til Tornerose, og det er ikke lov! Gi dem tilbake med en gang, ellers tar jeg deg, ropte trollet.
Og da ble spøkelset kjemperedd, og ga tingene tilbake til trollet. Så måtte spøkelset be om unnskyldning, og gå sin vei.
- Ikke kom tilbake hit, ropte trollet.
Så gikk trollet inn i slottet og vekte Tornerose. Trollet fortalte at spøkelset hadde tatt tingene, og Tornerose ble også veldig sint. Men hun ble glad for at hun hadde fått tilbake tingene sine.
SLUTT
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Det ser ut til at noen har arvet mammas talent for historier ;)
Skummelt, ja! Glad det gikk fint til slutt:) Lillesøster er en veldig god eventyrdikter!
Trine s: Man kan i hvert fall trygt si at jeg helhjertet oppmuntrer historiefortellingen. :)
Toril: Ja, happy ending er det beste, synes Lillesøster (og det er det lett å være enig i).
Herlig historie! Du må hilse lillesøster og si at den var veldig fin. Kanskje jeg kan få tillatelse til å lese den til min lille pike som vi reiser til Sri Lanka for å hente om 3 dager... :D
Ine: Åh, skal dere virkelig avgårde på hentereise om bare tre dager? Nå fikk jeg skikkelig gåsehud. Så vidunderlig! :)))
Gode ønsker om en finfin tur - og ettersom tiden går fort, er det ikke lenge til du får høre godnatthistorier på sengekanten, du også.
Å, jeg vil også ha et eventyrdiktende barn! Det er en skikkelig flink forteller du har fått i hus. Jeg gleder meg vilt og hemningsløst til lesestunder på sengekanten slik dere har.
Så ble det litt litteratur på meg i dag også. Tusen takk!
Hihi så søt historie:D
Sesselja: Men vet du hva? Du kommer til å få et eventyrdiktende barn. Det er bare et tidsspørsmål. Tenk på det, du. :)))
Livet leker: Velbekomme. Jeg tror nok at du ellers ikke lider av noen utpreget litteraturmangel. ;)
emi1992: Tusen takk!
Legg inn en kommentar