mandag 13. februar 2012

Den der spontane følelsen

Når man skal holde foredrag om tilknytning og adopsjon på treff for ventende besteforeldre og andre spente familiemedlemmer, og har forberedt seg grundig med sirlige notater og en fiffig planlagt dramaturgi i det hele for å være sikker på å huske og ikke minst å få fram alle de viktige poengene, og kommer fram til lokalet som befinner seg i bydel Vestre Aker åtte minutter før foredraget skal begynne, bare for å oppdage at notatene ligger trygt og godt plassert i jobbesekken – som står i stua hjemme på Skjetten. 
Den følelsen.

9 kommentarer:

engsmella sa...

Ååhhh.

Hege sa...

Jeg tror at den følelsen er nærmere en nær døden opplevelse enn jeg liker å tenke på. Men så er det sånn da, at alle de sirlige notatene først hadde vært innom hodet ditt, så du døde neppe. Kanskje gikk det veldig bra, og kanskje tenkte besteforeldrene: Åh, så flott, - og så uten notater, da gitt!

Hanne sa...

engsmella:
Jepp: ååhhh (sagt med en foruroligende klang). Gah!

Hege:
Det er akkurat det, Hege (som jeg sa på FB også, for de som ikke er der): jeg pleier ikke binde meg så veldig opp til notatene, men jeg liker at de er der. Jeg vil være forberedt og ha en viss kontroll. Derfor var det ingen god følelse (jeg gnåler alltid til elevene om at man må være forberedt for å kunne improvisere). Men notatene hadde jo vært innom hodet, så jeg husket en del, altså. Selv om det ikke ble så snasent og flytende som jeg ville, særlig fordi jeg begynte å lete en del underveis.

Hedda sa...

Jeg var der i går sammen med mine foreldre, de vordende besteforeldrene, og vi var enige om at ditt foredrag var veldig, veldig bra! Informativt, humoristisk og ikke minst formidlet på en lett forståelig måte som nok gjorde at det gikk opp noen lys i forsamlingen. Jeg hørte deg også på forrige "besteforeldretreff" og har fulgt med på bloggen din siden.

Så, kjære Hanne, ingen fare - foredraget ditt led ikke under den gjenglemte sekken! :)

Klem fra Hedda (Colombiaventer)

Hanne sa...

Hedda:
Åh, det var hyggelig! Og så fint at de vordende besteforeldrene er med på treff, det gjør meg så glad.

Det er beroligende å høre at foredraget tilsynelatende ikke led nevneverdig under notatfadesen. Inni hodet mitt virket det nemlig ikke sånn, men inni hodet mitt var det heldigvis bare jeg som var.

Anonym sa...

Det var det ingen som merket! Vi var der også :)

Venter fra E.

Hanne sa...

Kjære anonym som venter fra E:
Godt å høre! Jeg skulle så gjerne levert noe helt superdupert - men jeg er veldig glad for at det ikke ble helt krise for dere som var til stede. :)

Anonym sa...

det VAR superdupert. hilsen fra oss

Hanne sa...

Tusen takk, anonym. :)