Åh æsjæsjæsjæsj - jeg har nettopp sett verdens ekleste reklame!
Her sitter jeg og aner fred og ingen fare, midt mellom "Scrubs" og "That 70s show", og hva dukker opp på skjermen?
SYNGENDE TÆR! Jada, du leste riktig. To store føtter, hvor hver eneste tå har øyne, nese og syngende munn. Det var så ubegripelig ekkelt at jeg har nesten ikke ord for det. Tær skal IKKE ha munn, og de skal IKKE synge eller snakke. Æsjæsjæsj! Det minner om den forferdelige neglsoppreklamen med de små, ekle soppfyrene som hopper inn under neglen. Hyyyyl!
Ok, jeg innrømmer at jeg har et litt anstrengt forhold til føtter i utgangspunktet. De er rett og slett ikke pene, og på akkurat det punktet er jeg utrolig langt fra å dele preferanser med Quentin Tarantino, som jeg ellers har stor sans for. Fotfetisj, lissom? Nei, ellers takk. Da fjerner jeg heller min egen blindtarm med ovnsrake, via bihulene. Men det var ikke bare jeg som reagerte på den reklamen med de syngende tærne. Storebror, som vanligvis synes ekle ting er storveis (sjuogethalvtåringer er rare sånn), rynket også på nesa. Den var virkelig helt spektakulært ekkelt lagd.
Og når vi er inne på ekle ting: Navler, dere. DE er ekle, de. Jeg vil nødig forholde meg til dem, verken min egen eller andres. Min store skrekk under svangerskapet var at navlen min plutselig skulle poppe ut i verden. Heldigvis forble den innovervendt, og nå har jeg tilstrekkelig med magefett til å skjule den for evig tid. Noen fordeler skal man jo ha av vektøkning, også.
Men jeg lever dessverre ikke helt navlefritt, for de andre i familien er magre krek med svært synlige navler. Og når gutta i familien skal plage meg litt, er navlefremsyning med pirking en yndet aktivitet. Æsj. Æsj. Æsj.
Men tilbake til reklamen. Hvordan kan noen komme på noe slikt - og tro at de kan selge sko på det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Tjihi, godt å høre at det er flere av oss - jeg har også sett den reklamen, med måpende munn og vantro blikk! Fikk ihvertfall ikke lyst å kjøpe sko, nei!
Har vel et noe mer avslappet forhold til navler, så lenge ingen forsøker å ta på min. Max later til å tro at babyene hører ham bedre hvis han snakker inn i navlen min, og det er jo litt søtt. Men når han insisterer på å kile dem også via navlen blir mor streng...
Sol
Jeg er glad det er flere som reagerer på galskapen med de syngende tærne.
Men jeg vet jeg er litt mer alene i forhold til navler, skjønt jeg vet om et par stykker som deler min avsky.
Haha, det er litt søtt at go'-Max bruker navlen som mikrofon inn til babyene, da. :)
Er det lekkert med lange negler på tærne, da? Det synes jeg er kjempeekkelt, og jeg klipper nesten av meg tærne for å få bort negler. Jeg går i svømmhall, og da også badstu, og blir noen ganger irritert på meg selv for at jeg ikke lar VÆRE å se på tærne rundt meg. Ser jeg noen med lange negler så grøsser jeg samme hvor varm badstuen er, og hvor mye jeg svetter.... Sykt det og, muligens.
Jeg tenker det var ganske interessant å få vite dette.
Denne kommentaren kunne jeg ha spart meg. Jeg er nok litt vemmelig jeg også :)
Fran: Dette er jo en æsj-post, og da er det helt greit å trekke fram vemmelige ting. Og ja, jeg er helt, dønn enig i at lange negler på tærne er fyfy. Skikkelig fyfy. Klipp tåneglene, folkens!
Hanne
Jeg har lest bloggen din med stor interesse helt siden jeg snublet over den ved en tilfeldighet. Jeg satt på jobben - den femte dagen på rad med 14-timersdager - og snek meg til en pause. Leste bloggen til Kristiane som jeg pleier, (hun er en venninne av en venninne) og så en kommentar som inneholdt noe om Skjetten. Nysgjerrig trykket jeg på linken, og vips var jeg på sidene dine. Tre minutter senere kom en kollega for å trøste meg, han trodde jeg gråt. Jeg lo. Jeg hadde sett lappen din kjære hadde skrevet til rørleggeren eller hva det nå var. Akkurat det jeg trengte etter en forferdelig arbeidsuke.
Siden har jeg vært innom og lest med ujevne mellomrom, og jeg har moret meg stort. I tillegg til at du er vittig, er veldig mye av det du skriver akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv. Dog ville det nok da ha vært noe mindre elegant formulert, men vi har felles oppfatninger av svært mye. Jeg har stadig tenkt at jeg skulle legge igjen en hilsen, men har aldri kommet så lagt. Når jeg nå endelig gjør det, er det fordi jeg ble helt satt ut av bloggen om den grusomme reklamen. Jeg brakk meg nemlig nesten selv da jeg så den, og ble sittende i sjokk etterpå. Horribelt. Når du i tillegg trekker fram aversjon mot navler.... (jeg selv var mer redd for utstående navel enn for fødselen da jeg var gravid....) ... som du skjønner, nå måtte jeg bare skrive. Vi har jo mange knytningspunkter her på Skjetten, så jeg har alltid visst at du var en oppegående dame (vi har blant annet hatt barn i samme barnehage, men til andre som eventuelt leser; det var ikke meg som kom de ikke så rent lite upassende kommentarene om adoptivbarn. Må innrømme at jeg er en smule nysgjerrig på hvem det var...)
vel, som sagt, alltid visst at du var oppegående, men herved erklærer jeg meg som stor fan av deg og sidene dine!
God helg til deg og dine :o)
Elin2
Elin: Åh, dette er den hyggeligste kommentaren jeg noensinne har fått - tusen, tusen takk! :o)
Det er morsomt når man finner noen som deler preferanser og aversjoner, og jeg blir så glad for sånn ros.
En riktig god helg til deg også! :oD
Legg inn en kommentar