tirsdag 4. november 2008

Same shit, new wrapping

Jeg fikk transplantert en ny kropp.
Det var visstnok en helt fersk og banebrytende teknologi.
Den gamle kroppen min ble fjernet raskt og smertefritt, og en helt annen ble festet til hodet mitt.
Selve inngrepet foregikk uten komplikasjoner og jeg våknet opp med full bevegelighet. Jeg ville kjenne et svakt ubehag i begynnelsen, fikk jeg beskjed om, og jeg måtte ikke anstrenge meg for mye den første tiden.
Men allerede dagen etter var jeg på beina igjen, og jeg gjorde meg klar til å gå ut i verden med min nye design.
I speilet kunne jeg se en slank og grasiøs figur. Jeg kjente det også. Det var en rar følelse. All polstring var borte, jeg var mer kantete.
- Nye klær, tenkte jeg begeistret.
Jeg tok på meg en kort, smal, sort kjole med belte i livet, strammet det ekstra og trippet forventingsfullt avgårde. Det var litt uvant å manøvrere i det nye skallet, men etter hvert mestret jeg det tekniske, så å si.
Det gikk imidlertid ikke lang tid før nyhetens interesse sank som en stein, og jeg ble overveldet av en helt enorm sorgfølelse.
Denne kroppen var sikkert fin, men den var fullstendig fremmed.
Og nå var den gamle kroppen borte, jeg kunne ikke få den tilbake, den var tapt for alltid.
Jeg savnet meg selv så det gjorde vondt!

Den vonde følelsen satt igjen som en skikkelig klump i magen da jeg våknet i dag tidlig.
Drømmer henger gjerne igjen en stund utover dagen, særlig de veldig livaktige med sterke følelser. Jeg er fremdeles forundret over hvor livaktig drømmen var, og hvor trist jeg faktisk ble over plutselig å få kroppen min erstattet med en ny og objektivt bedre versjon. Det var noe inn i granskauen guffent.

Så hva kan jeg få ut av denne drømmen?
Jeg er slett er ingen profesjonell drømmetyder, men jeg har noen mer eller mindre plausible alternativer:

A. Det er godt at legevitenskapen fremdeles har sine begrensninger.
B. Man skal være fornøyd med det man har.
C. Kropp og sinn henger sammen og kan ikke uten videre skilles fra hverandre.
D. Jeg må slutte å se på ER før jeg legger meg, særlig når temaet er transplantasjon.


fig.1: den gamle kroppen uten hode (for det er altså fjernet)

2 kommentarer:

Toril sa...

Interessant. Så hvis man skal få ny kropp bør man bytte hode også? Eller vil ikke sjelen bli med likevel? Fikk du nye innvoller også, forresten?

Syns forresten drømmetyderevnene dine er veldig overbevisende!

Klem, Toril

Hanne sa...

Men hvis man bytter både kropp og hode, blir man jo rett og slett en helt annen, da. Og det ville i hvert fall vært skrekkelig! :o)

Nei huff, dette ble vanskelig. Godt det bare var en drøm.