London, baby!

Jeg sitter på ei hotellseng og vifter med tærne og kikker ut på Edgware Road. Så ble det omsider London-tur på en stakkar, lell - med hele familien, denne gang.
Jeg er stort sett vant til storbyferier som rene voksenturer, og det er noe ganske annet å reise med barn. Vi kan ikke stappe inn aktiviteter på løpende bånd og regne med at timeplanen holder, det blir hyppigere dopauser og tidligere kvelder. Men jammen er det moro å (gjen)oppdage en by sammen med ungene!

Storebror (11) har lenge vært heftig angrepet av anglofili, og nå får han endelig levd ut sin britiske side. Allerede på Gardermoen ble han så revet med at han kjøpte Harry Potter på engelsk, og det første han gjorde da vi kom fram (foruten å konversere entusiastisk med drosjesjåfør og hotellpersonale), var å ta seg en nice cup of tea. Siden har han benyttet enhver anledning til å snakke med de innfødte.
- Alle er så hyggelige og høflige her! stråler han. Mens han knipset bilder av absolutt alt han ser ute i byen.

Lillesøster (6) hadde tidlig planene klare.
- Jeg skal shoppe, selvfølgelig, meddelte hun. Jeg aner virkelig ikke hvor hun har fått det fra, for vi har snakket mye om museer og parker og sånt, men ordet shopping har ikke vært nevnt. Jeg tror faktisk ikke det ordet forekommer i huset vårt i det hele tatt. Men ut på shopping kom hun seg raskt, ettersom hun behendig glemte igjen ytterjakka si på Gardermoen, og Mannen måtte ta henne med ut for å skaffe en ny. Jeg mistenker henne for å ha lagt igjen den jakka med vilje, den lille sniken.
Pappa var åpenbart medgjørlig, for hun kom tilbake med både ny jakke, ny kåpe OG nye solbriller med matchende veske. - Men jeg satte ned foten ved den sølvfargede capsen med paljetter, mumlet Mannen innbitt, mest for å trøste seg selv.

I dag har vi spasert rundt i området her og vært på Madame Tussaud's. Der har det jaggu skjedd ting siden sist jeg var på besøk, for å si det sånn. Det er bråkete, folksomt og utrolig stas for ungene. Æh, hvem prøver jeg å lure: Jeg ble villt begeistret, jeg også. For to ting: Marvel Superheroes 4D-filmopplevelsen (hihiii, superhelter er alltid gøy, og ekstra mye i 4D) og for den utrooolig skumle Scream-opplevelsen, med et skikkelig skrekk-kabinett med ekte mennesker som plutselig dukket opp rett i ansiktet på en stakkar (altså virkelig bare to centimeter unna) og var så generelt creepy at det føltes som når jeg ser på en episode av The Walking Dead.

Nå skal det visst svømmes i hotellbassenget, og deretter skal det nok spises noe slags asiatisk mat. Og fremdeles har vi mange dager igjen av moroa.