For nesten to år siden snublet jeg over et tema jeg ikke ante særlig mye om. Afrohår. Ikke bare manglet jeg konkret kunnskap om stell og frisyrer. Jeg var også totalt uvitende om hvor mye symbolikk, politikk og kultur det ligger i temaet afrohår. Jeg leste for eksempel om afroamerikanere som mener at hvite ikke bør adoptere svarte barn - fordi de aldri vil kunne lære seg å stelle barnas hår skikkelig. Jeg leste om gråtende småjenter som heller ville ha lyst barbiehår. Og jeg leste om etsende antipermanenter, pleiende oljekurer, flettetips og boktips. Ja, det finnes utrolig mye litteratur på området.
Svært lite av det er skrevet på norsk. Men denne kommentaren av Haddy J. N'jie er absolutt verdt å lese.
Jeg bestemte meg uansett raskt for at jeg skulle bli den flinkeste afrohårmammaen på denne siden av atlanterhavet. Og da vi endelig hentet hjem Lillesøster, gjøv jeg løs på oppgaven med krum hals. For ikke pokker om jeg skulle være årsaken til min datters hårtraumer, i hvert fall. Det har vært en bratt læringskurve. Men du verden, som jeg har tatt meg opp.
Og jeg er veldig bevisst på å skryte av det nydelige, krøllete, kullsorte håret hennes. Akkurat det er ikke vanskelig: Jeg er dønn misunnelig. Men jeg regner også med at det vil komme en tid da hun vil ha det glatte, lange håret mange av de andre jentene har. Og da gjelder det å være en fornuftig mamma som gir den unge damen rikelig med selvfølelse og trygghet på at hun er akkurat som hun skal være.
Noe erfaring har jeg: Jeg har vokst opp som jente selv. Jeg vet at det uansett vil være ting å bekymre seg over, uansett hvordan man måtte være. Og at trygghet må komme helt andre steder fra enn i en prinsesseblond manke (eller den riktige jakka, for den saks skyld).
Men nå sporer jeg av. Jeg har etter hvert funnet produkter som fungerer. Jeg har funnet gode tips-sider. Og jeg har øvd meg, med velvillig assistanse fra den unge damen. Som oftest elsker hun hårstellstunden vår og tosomheten som følger med den. Og jammen er vi blitt flinke!
Her har hun en nesten helt utslått-variant. Panneluggen er delt i to, hver del er festet med strikk ved hodebunnen og tvinnet helt ut. Resten av håret er løst, og satt inn med rikelige mengder fet, god krem.
Og her har jeg brukt en såkalt "Two Strand Twist". Det er latterlig enkelt, holder skikkelig lenge og er veldig fint, synes vi.
Sånn ser den ut ovenfra. Praktfull symmetri, om jeg skal si det selv. Men så er modellen usannsynlig fin også, da.
4 kommentarer:
Flotte fletter, flottere jente, flott gjort av mamma'n!!
Og garantert nok av spikerkrøllete hoder som ville gitt mye for å ha sånne!!
Ei herlig tulle dere har :)
Klem kusineT
Så flink du er! Signe er nydelig fin. Kos dere med hårstundene:)
Her i huset er vi for tiden inne i en elsk- deg- selv- som- du- er- fase, der både de med afro og de uten må klare seg med vask og balsam- og litt fett til dem som trenger det, og litt til meg også, men det kommer av seg selv...
(Og noe helt annet: Jeg har atopisk eksem, og det betyr at huden ikke får nok fett- men jeg har jo veldig mye av det ellers, hvorfor hjelper ikke det?!)
:-) fra Toril
Kjære kusineT: Tusen takk! :))
Toril: Er det noe jeg har personlig erfaring med, er det atopisk eksem. Mitt beste tips er å få nok smøring innenfra; ved hjelp av rikelige mengder omega 3 og eplecidereddik. Sånn holder jeg det i sjakk, og når jeg sluntrer unna, blusser det opp. Kroppsfett er dessverre til liten nytte. ;)
Aha, da får jeg bytte ut chipsen med tran og eplecidereddik... Takk!
Legg inn en kommentar