fredag 30. januar 2009

Fredagsdiktet: Hvad folk må tro

Altfor mange bruker altfor mye energi på å bekymre seg over hva andre måtte mene og tenke om dem, i stedet for å konsentrere seg om hva de egentlig ønsker å gjøre selv. Det er hyggelig å ta hensyn til andre, altså. Men det er ingen grunn til å la en mer eller mindre murrende frykt for nabokjerringenes tisking og hvisking hindre deg i å ta egne valg, store som små.

Og hvis du lurer på om du tør gå egne veier, kan du mumle dette lille gruket for deg selv, som en oppmuntrende besvergelse. Det har jeg gjort mange ganger.


HVAD FOLK MÅ TRO

Den frygt, som røver
manges ro:
problemet om,
hvad folk må tro?
er der kun eet
at svare til:
at folk må tro
hvad faen de vil.

(Piet Hein)

9 kommentarer:

Berit sa...

Heisan, der var det jamen et gruk jeg ikke kjente. Et bra et!

Anonym sa...

Yess!

Ragnhild sa...

Herregud, så deilig! Det trengte jeg nå. Jeg har klart å uffe og akke meg opp i en "dålig samvittighets"-greie for permisjonen jeg skal ut i nå, men jammen meg så fikk dette diktet satt det i perspektiv. Dette skal bli mitt mantra de neste to ukene. TAKK!

Hanne sa...

Så bra! Slit det med helsa, folkens. :oD

Hanne sa...

Og Ragnhild: her er det bare å gnåle mantra, for dårlig samvittighet over den permisjonen kan du ikke bruke til noe som helst. Tøysejente.

Ragnhild sa...

Takk, Hanne. Ta en titt på bloggen min nå du, min guru!

Anonym sa...

Haha, så bra! :D Piet Hein var fin. :) Grei leveregel det her!

Anonym sa...

Dette burde du deklamert for Lillian på Galgeberg,kjære Carmensita...

Hanne sa...

Jeg vil gjerne fraskrive meg ethvert kjennskap til den betegnelsen, Sol, ettersom jeg ikke ANER hva du antyder - og forøvrig synes jeg sjenanse er tullete, ;o)