(Liten digresjon: Her har vi ingen illusjoner, for dette hører vi daglig, ofte i veldig tydelige vendinger. Å være i streik kan nemlig til tider minne litt om å bo i kommentarfeltet til nettavisene. Lite frisker opp i hverdagen som å få kreative tips i gata eller på nærbutikken om hvordan vi kan gå og henge oss, eller nøyaktig hvor langt opp i ræva vi kan stikke kravene våre.)
Heldigvis er folk flest skikkelige folk, med skikkelige spørsmål og innvendinger. Og det skjønner jeg som sagt godt.
Nå, godt inne i den tredje streikeuka, ser jeg at det er en del betimelige spørsmål og kommentarer som går igjen. Derfor tenkte jeg at det kunne være lurt å dele disse ofte stilte spørsmålene og kommentarene her, slik at vi kan gå gjennom dem sammen (jeg begynner dessuten å få skoleabstinenser, og trenger et slags utløp for trangen til å undervise noen. Neida. Joda. Litt, i hvert fall.).
 |
| Hannes streikeskole! Bli opplyst i en fei. (foto: streikekollega Stian Green) |
Forhandlinger handler om å gi og ta. Nå må dere lærerne gi noe også.
Vi har ikke gjort annet enn å gi. Eller rettere sagt: KS har ikke gjort annet enn å ta. Lærerne har mistet tid til for- og etterarbeid siden nittitallet, og nå er det nok. Når KS nå framstiller det som at de har ”gitt” oss noe, handler det i realiteten om at de har foreslått å ta bittelitt mindre enn de egentlig ville. Hvis noen stjeler bilen din og er så generøse at de lar sykkelen din stå igjen, har de da gitt deg noe?Fremdeles har vi altså ikke fått noe som helst av KS. Her kan du se en enkel og tydelig animasjon av hvilken vei dette har gått de siste tjue årene:
Og den spesielt interesserte infoholikeren kan kose seg med denne detaljerte oversikten over årets forhandlinger, med krav og tilbud fra begge parter.
Lærere bør tåle å jobbe i 7,5 timer som andre folk.
Det gjør vi. Dette er IKKE en kamp for å jobbe mindre, det er en kamp for å jobbe når og hvor det er hensiktsmessig. Lærerne jobber ikke noe mindre enn andre, arbeidsåret vårt er bare annerledes lagt opp.Norske lærere tilhører et eksklusivt mindretall lærere med mest bundet tid i Europa. I over 2/3 av EU-landene har lærerne bare bundet tid i undervisningstiden, resten disponerer de selv. Og i Finland, som vi ellers liker å sammenlikne oss med, har de altså mye mer fleksibel arbeidstid.
Så hvordan er arbeidstida vår lagt opp?
Det vanligste i arbeidslivet er at man har en arbeidstid på 37,5 timer i 45 uker, i alt 1687,5 timer. Lærere har i stedet et komprimert arbeidsår som følger elevenes skoleår. Når hele årsverket (1687,5 klokketimer) skal utføres i løpet av 39 uker betyr det flere arbeidsfrie dager enn de fleste andre, men samtidig en gjennomsnittlig arbeidstid på 43 timer i uka.
Arbeidsuka vår består av ca 70 prosent bundet tid (slik som mange jobber har kjernetid) og ca 30 prosent ubundet tid (slik mange har fleksitid). Vår bundne tid består av undervisningstimer, møter og felles planleggingstid. På den videregående skolen min begynner undervisningen kl 08.10 og varer til kl 15.30.
Som regel er jeg der den tiden, men har noen ”hull” i timeplanen i løpet av dagen, som går med til fraværsføring, elevsamtaler, samarbeidsmøter, kopiering, research, dokumentering og annet forefallende. Tiden utover dette skal brukes til planlegging og vurdering (det som før het retting, men som nå inneholder så mye mer enn det).
La meg gi et eksempel:
Jeg underviser i mediefag, psykologi og norsk, og har 30 elever i nesten hver klasse. Når én klasse har hatt prøver eller innleveringer, trenger jeg om lag 15 timer for å vurdere det klassesettet – og da jobber jeg effektivt. Alle skal ha individuell beskjed om hva de har gjort bra, hva som skal til for å bli bedre og tips om hva de bør jobbe mer med, samt en karakter i henhold til de vurderingskriteriene vi har satt opp for akkurat den vurderingssituasjonen. Når jeg har til sammen 105 elever (noe som ikke er spesielt mye), og de skal ha 3-5 slike vurderingssituasjoner i året, sier det seg selv at det blir en del timer til sammen (det er blant annet snakk om lange vg3-tekster med tidvis komplisert fagstoff).
Alt jeg ber om, er muligheten til å kunne fortsette å sitte hjemme og rette konsentrert når jeg ikke har undervisning, eller på kveldstid, eller i helgen, i stedet for å sitte på et bittelite arbeidsrom sammen med 16 andre kolleger etter 5-8 timer intensiv undervisning. Jeg er fremdeles på skolen i elevenes undervisningstid, og langt utenom også, dersom det er behov for samtaler og annen oppfølging. Jeg er dessuten tilgjengelig for både elever og kolleger via mail og ymse digitale verktøy til langt på kveld. Dette fungerer godt. Når Arne i vg2 har et kjempeviktig spørsmål klokka 22, får han som regel svar av meg. Elevene mine er fornøyde med dette.
Det blir dessuten dyrt å binde lærerne til arbeidsplassen. Hvis lærerne skal bindes til arbeidsplassen mer enn i dag, må vi ha tilfredsstillende arbeidsplasser, noe halvparten av oss mangler. Ifølge Bygganalyse AS vil det koste kommunene 14 milliarder kroner å sørge for dette.
Det er dårlig gjort at streiken går ut over barna.
Helt enig. Vi håper det kommer en løsning så snart som mulig. Denne streiken handler i aller høyeste grad om skoleframtida til den tredjeparten som blir rammet: skoleelevene. Vi kan ikke gå med på et utfall som gir dem en dårligere og mer byråkratisk skolehverdag og lærere som ikke får skikkelig tid til dem. Jeg ble lærer på grunn av elevene (ikke på grunn av kontorarbeidet, lønna eller det glamorøse imaget), og det er viktig for meg å kunne ivareta dem skikkelig.Vi treffer elevene i lokalmiljøet og når vi står streikevakt. De synes det er kjempefrustrerende at de ikke har kommet skikkelig i gang med skoleåret, men de forstår lærernes kamp og de støtter oss. De vet nemlig også hvor skolen trykker.
Dere burde prøvd dere i en normal jobb, så hadde dere skjønt hvor godt dere har det!
Det er fiffig hvor mange av lærerkritikerne som snakker om at "lærerne skulle prøvd en ordentlig jobb", som om ingen av oss har vært i andre yrker noensinne.Mange av oss lærere (kanskje særlig på yrkesfag) har faktisk årevis med arbeidserfaring fra andre jobber både i privat og offentlig sektor, i små og store bedrifter, og som selvstendig næringsdrivende. Men INGEN av de som kritiserer oss for manglende arbeidserfaring har satt sine bein i et klasserom etter at de sluttet på skolen selv (og let’s face it, for en del av dere begynner det å bli ganske mange år siden). Så hvem er det egentlig som mangler erfaringsgrunnlag for å sammenlikne?
Før jeg begynte som lærer i videregående skole for seks år siden, jobbet jeg 12 år i privat næringsliv, til tider i stillinger godt over hundre prosent, og i fire av årene som selvstendig næringsdrivende. Jeg vet med andre ord en god del om andre arbeidssituasjoner og bransjer.
Det er drøyt at dere som har hatt ferie i åtte-ni uker skal gå ut i streik.
Lærere har fem ukers ferie som andre, og et årsverk på linje med andre ansatte i offentlig sektor.La oss ta dette én gang til: Det vanligste i arbeidslivet er at man har en arbeidstid på 37,5 timer i 45 uker, i alt 1687,5 timer. Lærere har i stedet et komprimert arbeidsår som følger elevenes skoleår. Når hele årsverket skal utføres i løpet av 39 uker betyr det flere arbeidsfrie dager enn de fleste andre, men samtidig en gjennomsnittlig arbeidstid på 43 timer i uka. Dette betyr altså at lærerne har et årsverk og ferie på lik linje med andre tilsatte i offentlig sektor.
Det er mange andre som også har slitsomme jobber, og som jobber mer enn fastsatt arbeidstid.
Ja, det er vi veldig klar over. Når mange lærere velger å fokusere på at de jobber mye, er ikke det fordi vi tror eller mener vi jobber mer enn alle andre, men som en reaksjon på signaler og kommentarer vi får fra mange kanter om at vi jobber så innmari lite. Det kan oppleves som litt urimelig, for å si det mildt.Lærerne bare syter og klager.
Det er trist hvis det oppfattes slik, for de fleste av oss synes selv vi har verdens beste jobb. Jeg har gnålt uforholdsmessig mye (blant annet her på bloggen) om hvor glad jeg er i jobben min. Dette er den morsomste og mest givende jobben jeg noensinne har gjort! Jeg vil gjerne ha mulighet til å fortsette å gjøre den på best mulig måte, og det er det vi sier ifra om nå.Her kan du lese litt mer om hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut, hvordan en mindre vanlig arbeidsdag ser ut og hvor glad jeg er i jobben min.
Det finnes så mange dårlige/inkompetente lærere.
Det er flere enn 150.000 lærere i Norge, og vi er som folk flest – forskjellige. Felles for de aller fleste er at de har både mye kunnskap om fagene sine og stort engasjement for å jobbe i skolen. Men vi må ha tid, rom og tillit for å gjøre jobben skikkelig. Man får ikke flere gode lærere av å gjøre forholdene dårligere. Og dette er ganske kritisk, folkens.Snart finnes det nemlig altfor få lærere, og med KS’ løsninger kommer skolen til å lekke i begge ender – dårligere rekruttering og større frafall. Hvordan tenker KS og lærerkritikerne at dårligere arbeidsvilkår, lite konkurransedyktig lønn, dårligere status og generelt mer hets skal løse den økende lærermangelen?
Hva er det som gjør lærerjobben så innmari spesiell?
Vi er ikke mer spesielle enn mange andre – men lærerjobben er ikke en kontorjobb. Derfor kan vi ikke organiseres som om vi var byråkrater. Det gjelder flere yrker enn vårt – sykepleiere, for eksempel. Det fungerer dårlig å innføre vanlig kontortid for sykepleiere og ha dem på jobb bare på dagtid, fordi folk er syke også om natta.På samme vis er det meningsløst å ha lærere på et kontor til faste tider, uavhengig av hva som trenger å gjøres og hvilke behov elevene har. I løpet av skoleåret, derimot, er det viktig at vi har mulighet til bruke ekstra tid på å rette prøver og innleveringer, forberede undervisning tilpasset elevene (hvis behov vi er blitt kjent med) og følge opp de problemene og utfordringene som dukker opp.
...sånn er det på min arbeidsplass også, skal jeg si deg!
Ja, mange har det nok slitsomt på jobben, mange opplever unødvendig byråkrati, unødig tidspress eller urimelige arbeidsforhold. Hvis du forteller meg hva som er problematisk i en jobb jeg ikke har erfaring med selv, prøver jeg å lytte og lære. Denne streiken er vår måte å si fra om at det ikke er bra nok for oss og elevene våre. Takk for at du prøver å lytte til oss.Kom dere tilbake på jobb!
Mer enn gjerne! Jeg lengter skikkelig etter jobben min. Jeg savner elevene, timeplanen, brannslukkingen og mestringsopplevelsene. Det er ikke noe gøy å være lærer uten elever. Vi går med glede tilbake på jobb så fort vi får arbeidsforhold som sikrer at vi kan gjøre den jobben.Si det gjerne videre til KS.
23 kommentarer:
Hvordan kom du fram til 45 ukers arbeidsår? De fleste har 47 uke vil jeg tro?
Det kan vel ha noe med røde dager som de fleste har fri.
Enkel matematikk, Bjørn: Et årsverk er 1687,5 t/ 37,5 t = 45
Flott Hanne, dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg kan legge til at jeg også har møter med kolleger på kveldstid. Vi er tilstede for hverandre, og tar ny teknologi i bruk. Det Skypes og skrives i samskrivingsdokument, som feks. googledocs. Det er nesten som om man i KS ikke har hørt om IKT, og det forunder meg veldig. I tillegg er jeg ganske opptatt av at vi driver med ledelse av læringsarbeidet. Av og til sier jeg det slik til elevene: Det som foregår mellom oss er læringsarbeid. - Min jobb er å lede arbeidet, sier jeg. - Deres jobb er å arbeide slik jeg som leder sier det er hensiktsmessig at dere gjør det for at dere skal nå målene. Og da er det viktig å få med seg, at dersom en elev argumenterer godt for at det er mer hensiktsmessig å jobbe på en annen måte enn jeg foreskriver, så er jeg lydhør, viser tillit, og noen ganger sier jeg "nei", andre ganger sier jeg "ja", men uansett så er det jeg som har ansvaret til slutt. Her har jeg irritert meg over retorikken til KS, som hevder at de har blitt "påført" en streik. Tidligere leder av Utdanningsforbundet Helga Hjetland fikk noe viktig frem i et innlegg på FB-gruppen Arbeidstidsforhandlinger, og som gjorde det mulig for meg å sette ord på denne irritasjonen, som bunner i hva slags selvforståelse man her ser hos en dårlig ledelse: "En forhandlingsleder som skaper streik i fire hovedoppgjør" sa hun om forhandlingsleder Per Kristian Sundnes. Han skaper jo ikke streiken alene, vi er jo sammen om dette. Men han sier selv at han er "påført" en streik. Vi kan vel si at vi havner i konflikt. Og da kan man legge til om KS generelt: Man havner i konflikt år etter år, men selv omtaler KS streiken som noe man er "påført". Da må jeg bare si: - Folkens, det skulle tatt seg ut om jeg skapte dårlig stemning og protester i klasserommet år etter år, men hevdet at dette var noe elevene "påførte" meg. Hadde nok blitt innkalt til en samtale med min overordnede da, og det med rette.
Vanlig er vel 47 arbeidsuker, 5 uker ferie:
http://no.m.wikipedia.org/wiki/Årsverk
Ca 1750 timers årsverk.
-Henning
Takk for fin og oversiktlig side å henvise til. Og Lektor Melby, du tok biten om Sundnes og ledelse helt på kornet! Stå på videre! :)
Takk for kommentarer, folkens! Dere som lurer på arbeidstid og -timer: Har dere tatt en kikk på lenkene som ligger i teksten? Der er det nemlig mer info om arbeidstidsavtaler, beregnet årsverk og fordeling av tid.
For den som ønsker å lese andre læreres tanker om dette, ta gjerne en titt på
Har KS rett?
og
En lektor logger av
..og Lektor Melby, takk for god og utfyllende kommentar. Jeg er spesielt fornøyd med konklusjonen din. :)
Hei:) Jeg tror kanskje at noe av grunnen til at lærere oppfattes som sytete er at en hører lite om godene som følger med jobben. Når dere har høstferie, vinterferie, juleferie, påskeferie og pålagt avspasering på sommeren må vi andre sysselsette besteforeldre og dele fridagene mellom oss for å ha pass til barna våre. Jeg opplever også at lærere gjerne vil at folk skal engasjere seg i norsk skole så lenge vi er enige, men er vi uenige får vi gjerne tilbakemeldinger om at vi ikke vet hva det dreier seg om. Som ansatt i barnevernet savner jeg at jeg kan få tak i mine samarbeidspartnere uten å måtte ringe folk hjem, og jeg tenker at foreldresamtalen, og øvrig møtevirksomhet/ telefontid kunne vært lagt fra 14-15.30, det hadde vært ryddig og greit. Selv har jeg fleksitid med kjernetid, men det forventes også at jeg skal jobbe kveld og helg når arbeidet krever det. Dette føres i timer som skal avspaseres når det passer for jobben. Jeg oppfatter det som en ryddig ordning, ikke som mistillit fra arbeidsgiver.
Hei anonym i barnevernet, takk for kommentar!
Jeg har alltid vært tydelig på at jeg oppfatter det som en kjempefordel at jeg har "fri" i skoleferiene. Det er ingen tvil om at det er et gode, særlig for meg, som har skolebarn selv. Det er fint å kunne organisere arbeidstiden slik at jeg kan spise middag med familien, følge opp lekser, legge barna og deretter ta noen timer med jobbing når det er behov for det. Så kan det selvfølgelig hende at både mannen min og tenåringssønnen synes det er litt stusselig at jeg jobber på kveldstid, men det gjorde jeg da jeg var frilanser også.
Når jeg skriver fri i anførselstegn, er det fordi jeg ofte sitter noen dager og jobber i høstferier, vinterferier, påskeferier og ikke minst mange søndager gjennom året. Det er også helt greit, og en del av den fleksible pakka jeg setter pris på, men det er altså ganske nødvendig for å komme gjennom vurderinger og planer.
Du sier at du gjerne vil legge foreldresamtaler, møtevirksomhet og telefontid fra 14.00-15.30. Det kan godt hende at det ville fungere i grunnskolen, men hos oss slutter siste undervisningstime klokka 15.30, og dermed må nødvendigvis en del ting legges utenom dette. Når jeg skal snakke med noen i barnevernet, BUP eller liknende, må vi gjøre det i en av de møtefrie midttimene mine, eller etter klokka 15.30. Om dette skal legges til kjernetiden, må skoledagen vår omorganiseres.
I utgangspunktet burde det ikke være noe problem for oss å ha fleksitid med kjernetid, og timeført overtid utover dette, som avspaseres når det passer for jobben. Eller vent - det er jo nettopp det vi har! Det passer for jobben at vi avspaserer når elevene har ferie. Det er vel liten tvil om at den mest hensiktsmessige avspaseringstiden for oss er når elevene har fri? Det er ikke særlig smart om jeg avspaserer ei uke i november og en i januar, mens kollegaen min tar to uker i september, tre dager i februar og to dager i april. Da ender elevene opp uten lærer i de ukene, alternativt må skolen leie inn vikarer for oss.
Selvfølgelig hadde det vært fordeler for meg om jeg kunne gjøre det på den måten, jeg kunne for eksempel tatt den billige sydenturen i november eller mars som mange foresatte gjerne vil ta med barna sine på. Men for skolen som helhet ville det vært usedvanlig upraktisk, tenk bare på vikarlønningene og den manglende kontinuiteten.
Hvis du har et godt forslag til hvordan dette kan organiseres til beste for både elever, lærere og skoleledelse, vil vi alle sette pris på den løsningen. Da slipper jeg nemlig å streike i stedet for å være på jobben.
Hei Hanne
Takk for god informasjon. Befriende lett å se sammenhenger når du formidler. Der har mange av dine kolleger mye å lære.
Jeg lurer dog på om ikke det du beskriver vitner om at det er store variasjoner innen læreryrket, og at det nettopp derfor er viktig for KS å få på plass en løsning på de skolene som ikke kommet til praktiske løsninger lokalt? Det må da vitterlig være STOR forskjell på hverdagen din og en lærer på 3 trinn i barneskolen? Eller tar jeg feil her?
Kjetil L
Hei Kjetil L, og takk for kommentar!
Ja, det er stor forskjell på hverdagen min og hverdagen til en lærer på tredje trinn i barneskolen, men jeg tror nok ikke det er så stor forskjell på arbeidsbyrden, selv om de enkelte oppgavene og utfordringene ser annerledes ut. Det er for eksempel allerede forskjell i leseplikten for lærere i grunnskole og vgs (grunnskolelærerne har flere undervisningstimer i uka enn vi har i vgs, dette kan du lese mer om i lenken min om arbeidstid), så man trenger ikke noen nye KS-løsninger for å utjevne noe der. Barneskoleelever trenger en helt annen type oppfølging enn vgs-elever, og jeg regner med at våre elever styrer seg selv i større grad, men vi har altså til gjengjeld mer retting. Jeg har imidlertid aldri jobbet i barneskolen selv, så det kan nok en med erfaring derfra fortelle deg (og meg) mer om.
Nå er det vel for oss fleste 1950 arbeidstimer per år...
Hei anonym,
Dette sier SSB om beregning av timer i årsverk:
"I lønnsstatistikken tilsvarer et årsverk 1 950 timer (inkludert ferie)".
For øvrig er årsverk ganske grundig redegjort for i linkene om arbeidstid, samt i den ene linken i kommentaren min over her.
Hei igjen Hanne:) barneverndama her igjen. Må først få berømme deg for godt, balansert og informativt innlegg! ser helt klart at det er ugunstig å legge møter til kl 14-15.30 når dere har undervisning da. Men hvis det er slik forstår jeg ikke hvorfor det er problematisk med 7,5t tilstedeværelsesplikt? For da er dere vel tilstede 7,5 timer? Jeg tenker vel også at det er legitimt å be ansatte føre timelister, og det er vel bla det som er forskjellen på din og min flexordning. Jeg har selv jobbet i skolen tidligere, og har stor respekt for læreryrket. Min erfaring fra de to skolene jeg har jobbet på er at det har vært mindre tydelig ledelse og mindre kontroll enn i andre virksomheter jeg har jobbet i. Jeg tenker at skolen, lærerne og barna ville tjent på tydeligere ledelse. Det er et gode, slik jeg ser det. Min erfaring ( og jeg er klar over at jeg bare er en, og at dette sikkert er ulikt rundt forbi) er at mange lærere var opptatt av å ha frihet i "sitt" klasserom, og at det til tider var vanskelig å få lærerne til å gjøre ting likt/ følge det som var bestemt. Jeg tenker at ledelsen har rett og plikt til å styre virksomheten og de ansatte, og at vi som ansatte må tåle å bli styrt. Å være leder skal også bety å være inspirator og veileder. Min erfaring er at det er lettere å lede godt om man kan være tett på de man skal lede og det betyr at man må være i samme hus, slik at man er tilgjengelige for hverandre. Det sagt: det er åpenbart at de fysiske arbeidsforholdene i skolen er for dårlige, jevnt over, og jeg skulle gjerne støtte krav om å bedre disse.
Som elev selv, begynner jeg å bli mektig irritert, frustrert og ikke minst forbanna over at streiken ødelegger såpass mye. Selvsagt skal lærere få lov til å være uenig i forslaget som KS kom med, men for guds skyld, deres jobb er å sørge for at alle barn får den undervisningen de trenger og har krav på, ikke å sitte utenfor skolen å streike!! Jeg har ikke ord på hvor utrolig teit dere lærere er, som ikke forstår hvor mye streiken ødelegger oss elever. Jeg går siste året på videregående, påbygging for å være mer presis, og du som lærer vet nok like godt som meg hvor hardt og krevende dette året er. Dette er det året hvor det skal jobbes hele tiden, og ikke minst, dette er det året som skal være seriøst. Hvor seriøst er det når lærere sitter utenfor skolen å streiker? Hvor seriøst er det når vi kun har undervisning i to fag, fordi de andre lærerne er ute i streik? Hvor forbanna seriøst er det at vi kanskje ikke får eksamen fordi vi ikke har gått gjennom stoffet vi trenger? Nei, nå er det på tide at lærerne ser hvor egoistiske de er for å gjøre noe sånt mot elevene som ikke har et ord å si i denne saken. Har faen ikke ord for hvor utrolig mye dere ødelegger, TENK PÅ ELEVENE!!!!!!!!!!
Hei igjen, barnevernsdama - og takk for nok en god kommentar. Jeg kjenner at jeg gjerne skulle tatt en prat med deg, det hadde vært interessant. :)
Ja, det er nok ingen tvil om at det er forskjell på lederskapet fra skole til skole, og der må jeg være snar med å understreke at på skolen min er vi veldig heldige med ledelsen: den er både tydelig og positiv, og vi får tillit. Det er dessuten veldig mye samarbeid mellom kollegene, så jeg er veldig fornøyd med arbeidsplassen min.
Men det kan ikke være sånn at man i enda større grad enn i dag er prisgitt en ledelse som vet å prioritere riktig, og med KS sitt forslag, legges det til rette for langt større forskjeller mellom de enkelte skolene og kommunene.
La det ikke et øyeblikk være tvil om at disse endringene handler om økonomi og New Public Management, ikke om kvalitet og innhold.
Dermed vil ikke en endring som KS ser for seg føre til at vi kan føre timelister og få overtid, det vil føre til at rektor kan pålegge ekstra vikartimer til lærere uten skikkelig kompensasjon, og at det er opp til den enkelte leder å definere hvor mange timer det er fornuftig at en lærer skal undervise. Hvordan tror vi det vil fungere i kommuner med presset økonomi?
Det vil være mildt sagt uheldig, det er bare å se til Sverige for å se konsekvensene av et slikt risikoprosjekt.
Min kollega Gunnulv har tatt en prat med en svensk skoleforsker som advarer Norge mot å gå samme veien som de gjorde for noen år siden: Mislykket kommunalisering i Sverige
Kjære anonyme skoleelev,
Jeg skjønner veldig godt at du er både frustrert og skikkelig forbanna. Du har helt rett i at vg3 påbygg er krevende, og det er ikke rart at du blir stressa.
Det virker nok useriøst og teit at vi sitter utenfor skolen og streiker, som du sier, men vi skjønner veldig, veldig godt hvor problematisk dette er for dere elevene. Jeg vet det virker vanskelig å tro, men det er faktisk ingen ting vi heller vil enn å være i klasserommet sammen med dere. Vi er også fortvila og forbanna på denne situasjonen. Vi vet jo hvor viktig skoletimene er!
Når vi allikevel driver med denne streiken, er det nettopp for å sikre at vi får en skole som gir oss mulighet til å gjøre jobben vår skikkelig, sånn at du og de andre elevene kan få ordentlig undervisning av lærere som har tid til å rette, følge dere opp, ta samtaler med dere og gi dere gode råd. KS er i ferd med å ta fra oss den muligheten, og det er ingen av oss tjent med.
Jeg er så innmari lei meg for at du går glipp av undervisningstida du både ønsker og trenger. Jeg håper KS snart tar signalene om at dette må ta slutt.
Flott og oppklarende,
Men det er ikke vanlig å jobbe 45uker i året, 5 uker ferie er hva vi må ta til takke med...
(Og en av de, er det vanlig å bruke på skole og barnehagenes planleggingsdager)
Kalenderen har stort sett 52uker og hvis ikke pensum er endret siden jeg gikk på skolen bli det 47 arbeidsuker av 37,5 timer... (1762timer)
De fleste av oss har en fastlønn som beregnes ut fra 1950 arbeidstimer pr.år minus ferien vi tar ut..
Men tar vi mer enn 4uker og en "grodag" trekkes vi i fastlønn.
Ønsker vi mer en 5uker ferie må vi søke permisjon!!!
Jeg mener at lærerne selv skal styre arbeidstiden sin, så lenge de også jobber 7,5 timer i snitt pr dag, 47uker i året..
JA til planleggingsdager i høstferien, vinterferie, juleferie og deler av sommerferien..
Da er det INGEN barn på skolen som forstyrrer��
Det er rett og slett merkelig når foreldre klager på at de må "sysselsette besteforeldre og ta fri fra jobb" når skolen er stengt, eller ved streik. Slik er det bare å være foreldre. Da lærerne fikk dagens avtale, skulle kontaktmøtene foregå innenfor bunden tid. Da ble det ramaskrik fra en gruppe foreldre. Vi opplevde da at enkelte sa det var uhørt de skulle ta seg fri fra jobb for å komme på foreldresamtale!
Hei!
Så gøy å endeleg få ei bra oversikt over dette! Har sjølv tenkt på å gå lektorprogram for å bli lærar, og den fleksible arbeidstida er absolutt ein ting (i tillegg til masse anna) som gjer yrket attraktivt, og om ein slit med rekrutteringa bør ein ikkje tenke på dette? Og også det at mange lærar faktisk sluttar på grunn av dette? Heilt idiotisk påfunn, når lærarane fungerar så godt i den arbeidstida dei har no. Vi har så mange flinke lærarar, og vi treng fleire. Dette kjem frå ein elev som var såååå skulelei 1. år på vidaregåande, men fekk kjempemotivasjon siste året sidan ho fekk mange fantastisk flinke lærarar som var interesserte i faget sitt, og villig til å hjelpe med kva som helst, (nesten) kor tid som helst.
I regnestykket ditt har du ikke tatt høyde for røde dager, de fleste har enten fri disse eller en skiftordning som tar hensyn til disse.
Trekk også fra disse dagene og timene og du vil komme til omtrentlig 1687,5, evt. kikk på ssb's sider for hva de definerer som normalt arbeidsår.
Hvis lærere tar ut mer ferie enn 4 uker og 1 dag så må også disse søke om ulønnet permisjon.
Er det ikke slik at dersom du jobber overtid så har du enten en fleksibel tidskonto du kan avspasere eller at du får overtidsbetalt?
Lærere må avlegge ferie og avspasering på faste tidspunkt, dvs. ingen ovale weekender eller fri når det passer deg og din famile.
Hvis du ønsker at planleggingsdager skal være i høstferien, vinterferien, juleferien og sommerferien, når skal de få avspasere det de jobber mer? Og en ting til, skolene har jo planleggingsdager i sommerferien (som regel 4 dager), i juleferien (ikke unormalt å ha 1 dag) og i påskeferien (ikke unormalt å ha 1 dag). Elevene har 190 skoledager og lærerne har 196 arbeidsdager (dvs. 6 planleggingsdager som legges utover skoleåret når elevene har fri).
jeg er spesielt glad for at du sier så mye om vurderingsarbeidet, for det er jo det vi bruker så innmari mye av. Hjemmearbeidstida vår på.
Til deg fra barnevernet: jeg har telefon på meg hele dagen, og er lett å nå. Mø9ter med barnevernet kan jeg ikke si nei til selv om klokka er ettermiddag. Kontakten mellom meg og barnevernet rammes derfor ikke av min fleksibilitet.
Thanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!
An Thái Sơn chia sẻ trẻ sơ sinh nằm nôi điện có tốt không hay võng điện có tốt không và giải đáp cục điện đưa võng giá bao nhiêu cũng như địa chỉ bán máy đưa võng ở đâu uy tín.
Legg inn en kommentar