Snapshot (25): Evil genius

Spektakulært regnvær som ferie-innledning er ikke noe problem, i hvert fall ikke når ferien er lang og fin. Dessuten klarer vi å underholde oss selv. Storebror (12) og jeg liker å se film sammen, og nå prøver vi å gjenskape noen klassiske scener.

Det viser seg at den mye brukte situasjonen "erkeskurk som klapper kjæledyr" fungerer atskillig bedre med katt. Lapphund blir rett og slett for jovialt. Men nå har vi i hvert fall prøvd.

Fredagsdiktet: hun sover

Håndens stilling på lakenet
Armens bue
Drømmen som en mørkere flekk
rundt øyet

Moren vekker henne ikke
men spiser av hennes søvn

Ingen motstand
men varmen mellom ryggen og sengen
Ingen lyd
men pusten hennes som letter

(Gro Dahle)

Snapshot (24)

Skjettensenteret i solnedgang. 

Når kuldegradene blir tosifra og hålka setter inn, tar det litt tid å bli klar for en tur med hunden. Det er et lite rituale. Ulltrøye, utebukse og raggiser. Lue, votter og skjerf som skal vikles. Dobbeltsjekke lomma, er det både godbiter og hundeposer der? Og krona på verket, eller snarere grunnmuren på den godt voksne turgåeren: Brodder. Jepp, vi er der. Jeg har splitternye brodder, og er ikke redd for å bruke dem (snarere livredd for å gå uten).

Hunden gladsvinser utålmodig, og jeg forklarer at hun må nok vente, for mennesker har ikke pels. Eller, altså. Jeg har i hvert fall ikke like praktfull hårvekst som en ekte finsk lapphund, en hund av den sorten som helst legger seg i trekken fra verandadøra for riktig å nyte kuldedraget. Noen reinsdyrgjeter har jeg aldri vært, men nå blir jeg til gjengjeld passet på som et reinsdyr. Selv på do.

Ut kommer vi oss omsider, til en verden som er frossen og stille. Joda, det er biler og fotgjengere der. Men selve naturen holder pusten og venter lydløst på varmere tider. Jeg trekker pusten, jeg som kan,  og kjenner kulda stikke i luftveiene. Og så går vi, hunden og jeg. Førstnevnte snuser og svinser fornøyd.

Det er jaggu viktig å være godt kledd, tenker jeg selvtilfreds, og vralter bortover stikkveien som en lett slagrammet Teletubby. Og møter de som er på vei hjem fra ungdomsskolen oppi lia her. Uten luer, med åpne jakker og Converse-sko på beina danser og skutter de hjemover, og slenger muntre heihei til lag-på-lag-damen og den svinsende hunden hennes. Og jeg får en sånn inderlig lyst til å be dem om å kle på seg, huske lue, være forsiktig på glatta så de ikke ramler og slår seg.

Jeg er den dama nå. Det er mange faser man skal gå gjennom.

Snapshot (23)

Mange snakker om at dagens unger er blaserte og trenger dataspill eller actionfilmer for å bli underholdt. Det stemmer ikke.

Noen ganger holder det med en ny printer/kopimaskin i huset – og en mamma som forklarer hva kopifunksjonen kan brukes til.

Men jeg satte ned foten for rumpe, altså.

Retrorussespesial

Det er pre-søttendemaitider og vi vasser i russ. I lokalavisa vår leste jeg tidligere i vår noen intervjuer hvor vg3-elever fortalte om forventningene til russetida. De var jevnt over skyhøye. Ei jente sa noe sånt som "Jeg satser på å se tilbake på russetida som den aller beste tida i livet mitt".

Jeg lo og lo. Og da jeg var ferdig med å le, tenkte jeg huff da. Du regner altså med at alt du opplever etter 18 blir en nedtur? Snakker om å legge lista lavt for resten av livet!

Og jeg ser dem jo overalt, på skolen og butikken, jeg hører dem i gatene om natta. De prøver vel forsåvidt å være både sprø og kreative, men sant å si er det ikke overvettes imponerende, det de driver med. Noe slurvstripping her, litt forsøpling der, akkompagnert av skikkelig høy musikk.

For all del, jeg synes de er fullstendig bedårende og fine. Men det er all mulig grunn til å håpe at det ikke er høydepunktet i livene deres vi bevitner nå. Særlig fordi allmentillstanden til de mest iherdige russefeirende elevene begynner å bringe tankene over på klassikere som tæring, sott og skjørbuk. Det hostes og hveses, haltes og jamres i korridorene. Og da snakker vi bare om de som faktisk er friske nok til å møte opp.

Og med den gammeldamegneldringa er det på tide å skule skue litt bakover. Nærmere bestemt til Moss i mai 1991, da undertegnede og vennene hennes løp rundt med rød kjeledress (ja, vi hadde hele kjeledresser, den gangen) og følte oss sprøere enn flatbrød.

"Kom ikke og si at berlinmuren er revet - hold deg til pensum! (Sponsa av norsk lærerlag)"            
 Åjada, fanen vår i russetoget-91 var både tidsriktig og satirisk. Pilutta lærerne, lissom.

Vi hadde gleda oss til russetida siden barneskolen. Russetida! Ooooæææh! Den lå der i enden av 12 års skolegang (ja, vi hadde tolv års skolegang, den gangen) som en skimrende, magisk periode da alt var ellevilt og vidunderlig, og vi skulle finne på de mest crazy ting.
Selvfølgelig ble det ikke sånn. Vi prøvde riktignok, vi også, men sant å si var det ikke overvettes imponerende, det vi drev med. Noe slurvstripping her, litt forsøpling der, akkompagnert av skikkelig høy musikk fra skikkelig middels bilstereoer.
Det viste seg at russetida rett og slett var litt oppskrytt, og heldigvis har jeg hatt både ellevillere og mer vidunderlige perioder senere i livet. Hele tida, faktisk.

Så jada, jeg skjønner jo greia med forventninger og alt det der.
Men allikavæl, da. Burde de ikke ha lært noe på alle disse årene?

Snapshot (22)

Lillesøster (6), Hanne (39) og Mamma/Mormor (72) knipsa av Mannen i et tulleøyeblikk forrige fredagskveld.
Tre generasjoner lattermilde og (på hver vår måte) høylytte jenter.
Vi har ikke ett eneste gen til felles, noen av oss, men vi deler veldig mye annet.

Kanskje blod er tykkere enn vann. Men kjærlighet er tykkere enn blod.
(Astrid Trotzig)

Snapshot (21)

Lykke i et lite glass.

Årets første hestehov høytidelig overrakt av en opprømt liten giver. Hvert år blir jeg like boblende, tullete glad. Hvert år settes blomsten i vann med stor seremoni. Hvert år beundrer vi oppsatsen og snakker om at nå, nå er det vår! Og at sannelig er jeg verdens heldigste mamma som får blomst. 
Og i år tok den store ungen bilde av blomsten den lille ungen hadde plukket, og alle var enige om at dagen var ualminnelig lys og fin.

Snapshot (20)

Det siste døgnets møkkasnøvær tar ikke motet fra meg, for jeg vet at det bare er høyst midlertidig. Noen av de sikreste vårtegnene som finnes har nemlig dukka opp allerede. De første russe-effektene gjorde sin entré på skolen allerede i forrige uke, og da vet i hvert fall vi lærere at tida kommer til å gå forsvinnende fort fram til eksamen.
Og på parkeringsplassen utenfor klukker og bruser elva lystig. Et lite stykke natur, midt i byen (og forsåvidt midt i veien for alle, men så smålig pirkete kan vi ikke være). 

Det blir vår. 
I år. 
Igjen. 
(gjenta etter behov)

Snapshot (19)

Lillesøster rører gjerne i løksuppa, men synes det oser fælt av all denne løken.
En kjapp tur ut i gangen, så var kokkeproblemet kreativt løst:  For jeg kan jo se gjennom hullene, vet du, mamma. 

Snapshot (18)

Lillesøster Production AS presenterer en splitter ny oppfølger i Knerten-serien.

"Knerten kommer ut av skapet"

Snapshot (17)

Det er utrolig hva slags triks enkelte tyr til for å utsette leggetida. Skjønner ikke hvem hun har det fra. Hun er åpenbart adoptert.

Snapshot (16)

Nitelva i formiddag: Det går riktig vei!

Jeg har altså gått og gleda meg så inderlig til at sykkelveiene endelig skulle bli fri for is og snø – og jeg kunne ta fram den fine, røde sykkelen min igjen. Jeg er ganske pysete når det gjelder tohjuling på glatte veier, nemlig, så jeg ville være på den sikre siden. Men i dag, altså. Endelig!

Weee, hvinte jeg for meg selv da jeg tråkket i vei. Frihet!
Ouheeeee, hveste jeg da jeg høyrød i fjeset slingret inn i skolegården. Den ganske beskjedne etappen gikk da adskillig raskere i høst? Litt forstemmende, med andre ord.

Men nå er vi i gang, både våren og jeg. Gi oss noen uker, så skal det nok bli resultater.

Snapshot (15)

Og så med alle rettigheter, da gitt. For de fleste blir det vel bare med drømmen.
I hvert fall hvis det er snakk om mer enn halvveis.

Porom-pshh!



Presisering: Det er nok en fordel å kjenne etternavnet mitt for at denne skal bli et snev morso...eh, forståelig.

Snapshot (14)

Innbyggerne på Skjetten er i seiersrus etter at Lammen har vunnet ullmedalje i VM.

Snapshot (13)

Skal det aldri ta slutt?

Indre skolegård ved lunsjtider i dag. Det er ikke mye av klasseromsvinduene våre som stikker fram fra snøfonnene. Selv er jeg overklar for snøsmelting og sykkelføre, men akkurat nå har jeg vondt for å se for meg at det noensinne kommer til å skje.

Snapshot (12)

Snart lunsj!

Snapshot-quiz

Juleferien er over, og sannelig var det godt å komme i gang med jobb og hverdag igjen. All play and no work makes Hanne a lazy girl. La oss skjerpe januarhjernen med denne finfine – og veldig vanskelige – bildequizen.


1. Hvem er dette?
A. En flamencosjørøver med lett nissefetisj
B. En figur fra NRKs nye julekalender "Jul i karnevalsland"
C. Lillesøster som har kledd seg om til julemiddag



2. Hvem er dette?
A. En glamorøs Hollywoodstjerne på vei til Oscar-utdeling
B. En figur fra den nye TV-serien "Frustrerte fruer som rosablogger, nå"
C. Hanne som har pynta seg til juleselskap



3. Hva er dette?
A. Et utsnitt av borddekninga ved siste offisielle middag på slottet
B. Frokostbordet til en typisk Skjetten-familie en vanlig tirsdag morgen
C. Et begeistret snapshot fra nyttårsmiddagen, et stykke ut på kvelden



4. Hva er dette?
A. Mitt siste håndarbeidsprosjekt: Ei myk filtpute i sjatteringer av grønt
B. Et satelittbilde av Finnskogen
C. Storebrors matpakke etter en hel juleferie i ranselen

snapshot (10)

Se hva de har på Mysen: En skikkelig baker med skikkelig kringleskilt på veggen!

Jeg tilbringer helga på førjulsbesøk hos foreldrene mine, som flyttet hit for noen år siden. Vi juler i vei, og mamma forsyner ungene mine med en jevn strøm av is, kaker og godteri. All motstand er nytteløs, operasjon bortskjemming er iverksatt.

Snapshot (9)

Jag utgick från mig själv och kom aldrig tilbaka.

Hverdagsvelsignelse: Når kollegaen som er nærmeste nabo på arbeidsrommet også er glad i ord og fiffige formuleringer, og deler det med post-it-lapper på plassen vår. Takk, Iselin.


(Hverdagsskrekk: at kollegaen som er fotolærer skal se hva slags bildekvalitet jeg opererer med på bloggen min. Tilgi meg, Stian.)

Snapshot (8)

Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men here goes:
Noen ganger er særskriving å foretrekke.


Enda godt det ikke var kake.