søndag 31. mars 2013

Kjønnsrollene i garderobeskapet vårt

Det er påskeferie. Venninne Rikke er på besøk, og vi bygger garderobe i andre etasje. Den dekker nesten hele endeveggen på foreldresoverommet og skal ha massevis av fiffige oppbevaringsløsninger og praktfulle skyvedører. Vi lemper og måler, hamrer, skrur og lirker. Vi har fått på plass selve stammen og skal til å begynne med dørene da Lillesøster (7) kommer innom sammen med Nabokusinebestevenninna (6). De to småjentene bråstopper og stirrer imponert på det vi har gjort. Er det ikke fint, spør vi? Åjo, det er helt sikkert.

– Jeg trodde det bare var gutter som bygde ting, utbryter Lillesøster.
Jeg mister nesten hammeren i ren forskrekkelse. Hæ?

Vi forsikrer dem om at alle som liker å bygge ting kan gjøre det, enten de er gutter eller jenter. Det handler om interesse og øvelse, ikke om kjønn. Etter en stund fyker de rastløse små ut i vårsola igjen, og vi fortsetter arbeidet vårt mens vi lurer på hva som nettopp skjedde. Hvor i all verden har hun fått det fra at bare gutter gjør sånne ting?

Dagen før fikk jo Lillesøster lov til å hjelpe oss med å male det samme soverommet, samt peisen i første etasje – mens faren hennes sto på kjøkkenet og lagde middag til alle sammen. I fjor hang hun rundt oss mens vi pussa opp stua på hytta. I forfjor var det Rikke og jeg som lagde Lillesøsters nye soverom. Jeg kunne fortsatt med eksempler, men du skjønner sikkert hva jeg vil fram til: Lillesøster er slett ikke uvant med å se jenter og damer som bygger, maler, bærer, flytter, planlegger og jobber (hun er heller ikke uvant med å se gutter og menn som lager mat, passer barn, handler og henter). Dessuten pleide hun da vitterlig å snekre mye i barnehagen?

Allikevel hadde hun en klar oppfatning av at bygging er en guttegreie. Har hun fått det fra venner, skolen, bøker, filmer, reklamer, eller de til tider ufattelig irriterende TV-seriene hun ser på? Jeg tipper ja. Til alt.

Det er vel ikke så farlig. La nå jenter være jenter hvis de vil, er det mange som sier. Og selvfølgelig skal jenter få være jenter. Hvis de vil. Jeg synes forsåvidt at hvem som helst bør får være jenter (eller gutter) hvis de vil. Utfordringa er imidlertid at det valget sjelden er fritt og uhildet. Når for eksempel ei lita jente har en idé om at bygging for gutter, er det grunn til å anta at det kan påvirke valgene og preferansene hennes framover.

Og det er bare ett eksempel – av mange. Her er et annet. Les gjerne hele bloggposten det er hentet fra, den heter Jente, gutt eller menneske:
Vi har filmet barn og ansatte i barnehagen for å undersøke om det er forskjell på hvordan personalet møter jenter og gutter, fedre og mødre. Resultatet er klart – det er forskjeller! For eksempel brukes guttenes navn hyppigere enn jentenes navn, gutter får flere oppfølgingsspørsmål og de voksne har lengre samtaler med gutter enn med jenter. Gutter får mer oppmerksomhet fra de voksne enn jentene får. Vi har filmet vanlige barnehagesituasjoner, måltid, lek, garderobe og lignende.

Det viste seg også at personalet møtte fedre og mødre forskjellig. Når far kom og hentet var det en mer spøkefull tone, det ble fortalt små historier fra barnets dag i barnehagen, mens når mor kom var det antall bleieskift og hvor mye barnet hadde spist som var det viktigste å formidle.
Altfor ofte definerer og defineres vi ut fra kjønn, og det påvirker prioriteringene våre. Vi velger nemlig som regel de tingene som gir oss positiv respons fra omgivelsene. Og det er, pussig nok, de samme tingene som stemmer overens med kjønnsstereotypiene. Og så har vi det gående. Med mindre vi er klar over disse mekanismene, da. For det går faktisk an å gjøre noe med det, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor ikke alle er interessert i å bli møtt som de personene de først og fremst er, ikke som representanter for et sett med kjønnsroller.

Utpå kvelden samme dag begynner garderoben å bli ferdig. Lillesøster og Nabokusinebestevenninna kommer løpende inn igjen med tre plankebiter under armen.
– Kan vi få bruke disse plankene, mamma?
– Hva skal dere bruke dem til?
– Vi har fått låne hammer av tante, vi skal snekre!

Klart de får lov til å snekre. Og så gjør de det. Ikke bare har vi fått verdens fineste garderobe (den er virkelig helt praktfull, kors på halsen!). Lillesøster har fått en viktig erfaring hun kan legge til i verktøykassa si, den som rommer kjønnsroller og identitet. Det er kanskje det beste med hele garderobeprosjektet.

Til sommeren tror jeg sannelig vi skal mure utepeis.


tirsdag 26. mars 2013

Det kunne hendt hvem som helst. For tenk.

Snøsmelting og den besnærende lukta av bar asfalt gjorde meg våryr. Etter å ha vralta møysommelig gjennom uker og måneder med hålkeføre, og såvidt unngått lårhalsbrudd hver eneste vinterdag, kunne jeg trampe lykkelig ut på hundetur med broddefrie boots – endelig, endelig!

I den aller første nedoverbakken, drøyt hundre meter fra huset, tryna jeg noe så aldeles royalt på all grusen som ligger strødd på asfalten, foretok en uelegant, glidende firepunktslanding og skrubba meg til blods både på hender og knær.

For mange år siden leste jeg en historie om en amerikansk soldat som lurte døden en rekke ganger i Vietnam-krigen, bare for å få vannplaning på bilen og dø på en ganske alminnelig highway etter ei knapp uke hjemme.

Jeg sier ikke at jeg sammenligner de to situasjonene. Det ville vært forferdelig ufint av meg å gjøre. Jeg sier bare at jeg helt hadde glemt den gamle historien, men at jeg plutselig kom til å tenke på den i dag.

fredag 22. mars 2013

Fredagsdiktet: hun sover



Håndens stilling på lakenet
Armens bue
Drømmen som en mørkere flekk
rundt øyet

Moren vekker henne ikke
men spiser av hennes søvn

Ingen motstand
men varmen mellom ryggen og sengen
Ingen lyd
men pusten hennes som letter

(Gro Dahle)

fredag 15. mars 2013

Fredagsdiktet: Eye halve a spelling chequer

Når lysten til å spille Mindcraft overgår evnen til å stave. Den følelsen.
Tjære alle sammen, jeg vil hjerne påpeke noe viktig. Jeg hard registrert at mange stoler på stavekontrollene i word og lignende programmer, og lar være å dobbeltsjekke språket før en tekst publiseres. Men staveprogrammer kan aldri erstatte sund fornuft, og det er fort hjort å bomme. Maskinen har ikke logisk sans, og homonfone ord merkes for eksempel ikke av som feil. Det er mye å vinde på å lese gjennom teksten en ekstra korridor gang. Dette er ikke gjernekirurgi, og er du usikker, kan du be noen om hjelp. Eller ønske deg ei ordbok til hjul. Den er hvert vær krone.
God helg!

Eye halve a spelling chequer

Eye halve a spelling chequer
It came with my pea sea
It plainly marques four my revue
Miss steaks eye kin knot sea.

Eye strike a quay and type a word
And weight four it two say
Weather eye am wrong oar write
It shows me strait a weigh.

As soon as a mist ache is maid
It nose bee fore two long
And eye can put the error rite
It's rare lea ever wrong.

Eye have run this poem threw it
I am shore your pleased two no
It's letter perfect awl the weigh
My chequer tolled me sew.

(Martha Snow)


P.S. Takk til superdupre Roger som sendte meg diktet!

torsdag 14. mars 2013

Trykksvertens uutholdelige letthet



Her forleden plukka jeg følgende fangst ut av postkassa. Du verden, tenkte jeg. Det er visst ingen fare for papirmangel i heimen med det aller første. For selv om vi ikke får dagsaviser inn i stua lenger, har postmannen fremdeles litt å pusle med.


Jeg leser knapt papiraviser lenger. Vi kom til et punkt hvor de bare fylte opp postkassa og fløt utover stuebordet, og jeg rakk aldri skikkelig gjennom dem. Så lå de der og geipa til meg med fete typer som stadig oftere viste seg å tilhøre prangende annonsebilag. Jeg måtte kutte ned for å bevare sinnsroen. Det var ikke et enkelt brudd. Jeg har alltid vært glad i aviser, helt på grensen til sykelig avhengig (i mange år tjente jeg sågar til livets opphold ved å levere stoff til dem, så vi kan godt si at forholdet vårt var codependent, som det heter på godt norsk). Men vi fikk forskjellige prioriteringer, vi vokste fra hverandre, vi ville ikke det samme med forholdet vår lenger, og da er det like greit å gjøre det slutt.

Jeg har slett ikke slutta å lese aviser fullstendig, men jeg får de helgebilagene jeg ønsker meg via iPaden, og de nyhetsfeedene jeg trenger via internettet (fine internettet gir meg dessuten kloke bloggere og interessante diskusjoner – for de finnes også). Der kan jeg lese artikler fra hele verden, og slipper å fylle en sånn kjempestor, rød ICA-pose med papiravfall hver tredje dag. Så får det heller være at jeg av og til må undertrykke en vag følelse av å være en utro sviker.


Fagblader og nisjetidsskrifter har vi altså ikke kutta ut, snarere tvert i mot – dette er på langt nær hele bladparken vår, det er bare et eksempel. Forskjellen er at alt dette faktisk blir lest, av en eller flere i husstanden. Av og til snakker vi sågar om det vi leser, og vi bruker det i jobb og skole. Så vidt jeg vet har det vært en tendens i noen år allerede at fagpressen øker, mens avisenes opplagstall synker. Jeg aner ikke hvordan det kommer til å se ut framover, eller hvorvidt familien min er i nærheten av å være representative for noe som helst, men skal jeg dømme ut fra forsidene jeg har sett i avisstativene i det siste, har fagpressen fremdeles gode tider foran seg. Når jeg skal sette meg ned med en kaffekopp og lesestoff, vil jeg lese om noe jeg interesserer meg for, noe som kan underholde meg, noe jeg jeg kan lære noe av, noe som gir meg en aha-opplevelse. Ikke kjendisdietter, reality-romper og det-du-ikke-vet-kan-ta-livet-av-deg-når-som-helst-BØH! Livet er for kort til sånt, avisene.




fredag 8. mars 2013

Fredagsdiktet: Til kvinne er du født



"Til kvinne er du født". Det lå en gang
forbannelse og angst i disse ord.
"Med smerte skal du føde dine barn
og evig tjene mannen her på jord."

Til kvinne er du født. - Fra mor til datter
steg som et sukk opp gjennom tidens sjakt:
"Vær svak og listig. Og la gråt og latter
være ditt vern mot skjebnens overmakt."

Vi tapte alltid, også når vi vant.
På mannens alter måtte kvinnen ofre
den vakre sin forstand, den grimme hjertet.
Men langsomt var det noe som vi lærte.

Med ryggen bøyd mot vold og overgrep
fikk de som ikke stumme bukket under,
en trass i blodet, flammende og het
mot dumhet og mot urettferdighet.

Og langsomt, langsomt lærte vi å se
at også menn var med på hundevakten,
at nesten hele verden lå på kne
for dumheten og ondskapen og makten.

                       ----

Til kvinner er vi født! Vi ser i dag
tilbake på en tid i blod og flammer,
på seir som kanskje blir til nederlag
og hurrarop som kanskje blir til jammer.

Det drønner hult i jorden når vi går.
Vi kan gå under neste øyeblikket.
Vi vet det ikke! Denne jord er vår
og siden våre barns. Vi vil det ikke!

Vi vil at livets gode ting skal skje,
at styrken skal gi svakheten sin hånd,
og menneske skal hjelpe menneske.
Vi vet at livet selv vil ha det sånn.

                       ----

Til kvinner er vi født! Vi lever nær
alt levende. Vi bærer barna frem
mot morgendagen. Og vi vil at der
skal tryggheten og gleden møte dem.


(Inger Hagerup i Friheten, 11 mars 1947)

Kvinnedagen. Hva skal vi med den?

Det er kvinnedag. Jeg er på jobb og har dårlig tid, og i kveld skal jeg skrive oppgave. Derfor gjør jeg det enkelt og fiffig: Jeg slår på stortromma og tilbyr en feminisme-kavalkade fra egen blogg, til glede (og irritasjon) for nye og gamle lesere.

Her til lands er det heldigvis ikke behov for mer av det irriterende likestillingsgnålet. Vi vestlige kvinner er jo så frie og likestilte at det nesten går helt over styr (mange mener jo det har gått for langt allerede):
Frihet, likhet og søsterskap. Sånn cirka. 
Og når kvinnedagen kommer, kan vi rolig slå oss på struttebrystene og konsentrere oss om å frelse andre kulturers kvinner. Vi er jo ferdige.Look to Norway! Our work here is done.
Hvis du leste posten og trykket på lenkene, skjønner du sikkert at jeg var gruelig ironisk. Hvis du leste både innlegget og lenkene og allikevel ikke skjønte det, men heller ville rose meg for at jeg "har skjønt det", kan det hende du henger for mye i nettavisenes kommentarfelt og/eller lider av for tidlig kommentaravgang.

For ja, det stilles fremdeles forskjellige forventninger til gutter og jenter, og rollene er ganske forskjellige. Noen ganger er urettferdigheten stor og skrikende, andre ganger er den del av et subtilt system.
Av og til kan sånt være vanskelig å uttrykke og få gehør for mens man står midt oppi det:

De er rundt meg og over meg, det er guttehender overalt, de drar i knapper og haler i kjolekanten. Jeg kjenner kjolen glipper, jeg får panikk når jeg tenker på at jeg snart er naken i bussen. Jeg kan ikke være naken i bussen!
Jeg klorer så hardt jeg kan i det første og beste kvisete guttekinnet jeg får negletak på. Og jeg skriker. Og NÅ har bråket gått for langt. NÅ kommer Læreren bakover i bussen.

Men dette skjedde jo for lenge siden. Det går heldigvis framover, tenker du kanskje. Og visst går det framover, på mange områder. Mens på andre områder har vi tatt et gigantisk skritt bakover. Hvis du har vært i en lekebutikk i det siste vet du kanskje hva jeg snakker om.
Det er til å grøsse av. Eller spy.
For en ikke særlig beskjeden sum kunne du ta henne med hjem og få med armbånd, neglelakk, parfyme, leppestift, hårbørste og et par glossy moteblader på kjøpet.
Dette er hva hun sa:
"I love going shopping and trying out new make-up. I'd like to be on the cover of a fashion magazine."
Målgruppe: jenter i alderen 6-9 år.

Men vi skal selvfølgelig ikke bare være navlebeskuende luksusfeminister som dermed diskvalifiserer oss selv fra å mene noe som helst. Det er nok av arbeid som må gjøres, uansett hvor fingeren treffer på globusen. Og tro det eller ei, det går fint an å se både Norge og verden fra et feministisk perspektiv – samtidig! (her kunne jeg kommet med et litt platt poeng om at vi kvinner vitterlig kan multitaske og ha flere tanker i hodet på en gang, men det skal jeg spare både dere og meg for).

Tallene er altfor alvorlige til denslags fjas.
  • Langt flere jentebarn enn guttebarn dør før fylte fem år.
  • Over 500 000 kvinner dør i barsel hvert år – de fleste av dem i afrikanske land.
  • Tre firedeler av hiv-smittede i alderen 15–24 år er jenter.
  • 75 prosent av alle analfabeter er kvinner.
  • Når fattige familier ikke kan sende alle barna på skolen, holdes jentene hjemme.
  • Ett ekstra år med grunnskole øker kvinners framtidige inntekt med mellom 10 og 20 prosent.
  • Verdens kvinner eier kun 1 prosent av jordas ressurser.
  • Kvinner gjør 60 prosent av verdens arbeid, men tjener bare 10 prosent av inntektene.
  • Tall fra Verdensbanken viser at når en fattig kvinne får økt inntekten, bruker hun 90 prosent på familien. Tallet for menn er under 40 prosent.

Vil du lese mer? To boktips. 

1. Egalias døtre av Gerd Brantenberg.
Et retro-feministtips (1977) til evig underholdning og forargelse. Forfatteren skildrer det oppdiktede samfunnet Egalia, hvor kvinnene har toppjobbene, definisjonsmakten og pengene. Menn passer barn, steller hus og gjør seg attraktive for å bli tatt vare på av en kvinne. Hovedpersonen er den usikre tenåringsgutten Petronius, som drømmer om å bli sjøkvinne og snart må begynne å bruke PH, for det gjør dam. Dagligspråket i Egalia avspeiler kjønnsrollene og maktbalansen, og Brantenberg har konstruert et omfattende vokabular. Jeg leste den første gang på ungdomsskolen og fikk en AHA-opplevelse av de helt sjeldne. Jeg leste den (foreløpig) siste gang for noen uker siden i forbindelse med en litteraturoppgave på HiOA. Jeg ble ikke mindre engasjert, for de språklige maktstrukturene har selvsagt ikke gått noe sted. Det kommer jeg for øvrig til å skrive en egen bloggpost om snart.

2. Half The Sky av Nicholas Kristof & Sheryl WuDunn. 
Jeg anbefaler deg å kjøpe boka og lese om hvordan kvinner over hele verden utsettes for urettferdighet, kriminalitet, slaveri og regelerette drap – fordi de er kvinner. Tallene er så meningsløst store og historiene er så inn i margen rystende. Du kan jo begynne med å gå inn på nettsiden Half the Sky, hvor du selvsagt også kan bestille boka ved samme navn.

Jeg fikk den til jul og leser den i små, små porsjoner, for å orke å fordøye det. Men det er ikke ei bok uten horisont. Det finnes løsninger. Som det også fastslås der: Women are the solution. As the chief economist of the World Bank once wrote: Investment in girls' education may well be the highest-return investment available in the developing world.



"Likestilling er ikke bare et mål i seg selv. Det er også en forutsetning for å bekjempe fattigdom, skape bærekraftig utvikling og demokrati."
- Kofi Annan