Fredagsdiktet: Angår det dej kanske

Fredagen kom og gikk mens jeg var opptatt med andre ting enn fredagsdikt: Jeg dro rett fra jobb til fredagspils med superdupre kolleger. Så innmari superdupert var det at jeg ikke kom meg hjem før nærmere midnatt, for vi hadde så mange interessante og morsomme ting å snakke om. Fremmedspråk, julebord, konserter og drømmepartnere. Integrering, hundedressur, zombier og ølsorter. Diktanalyse, popstjerner, religion, tilknytning og iPhone-apps. Og mye, mye mer. 

Vel hjemme fikk jeg en spennende ekstremsport-opplevelse, for hunden ville så veldigveldig innmarigjerne på tur. Tur! Riktignok hadde hun vært på tur med både Mannen og Storebror tidligere i kveld, men voff, liksom. 
Det var så glatt at jeg skled mye mer enn jeg gikk (det er et under at noen av oss har lårhalsen intakt fremdeles), og så kaldt at lufta beit mer enn valpen. Men jaggu var det fint å rusle småvralte rundt i nattestille, vinterkalde rekkehusgater sammen med ei lita hundejente. 
Noen kaller det mindfullness. Jeg kaller det hund.

Men la oss runde av småpratinga og komme til fredagsdiktet, bare ørlitegrann på etterskudd.

Angår det dej kanske

Angår det dej kanske
vad jag gör?
Och vad jag tänker?
Angår det mej kanske
vad du gör?
Och vad du tänker?
Angår vi varandra kanske?
Du och jag och alla vi
som råkar leva här
just nu
och som det hänger på 
hur det ska bli i världen
Angår vi varandra kanske?
Kanske det ja
Kanske          

(Ingrid Sjöstrand)