lørdag 6. juli 2013

Hytteliv for viderekomne

Det er elleville tilstander på den ytterste halvnøgne halv-ø for tida: Vi har fått vann! Og ikke bare i ei kran ute ved veggen. Vi har rennende varmt og kaldt vann i kjøkkenvasken. Vi har utedusj i det fri med varmt vann, så man kan vaske seg alldeles skinnende ren - og spise noen markjordbær mens balsamen virker. Og vi har fått do av den selvtømmende sorten, hvor man altså bare trykker på en knapp, og så spyler det. Alt dette virker kanskje hverdagslig og tilforlatelig for dere, men når man er vant til å bære drikkevannet opp i store, tunge dunker og grave ned dobøtter i et dypt hull baki myra, framstår dette som en ekstravaganse av en helt annen verden.

Dusje i drikkevann? Hold på meg, for en luksus! Glad, nå.

Som vanlig har jeg tjuvstarta hytteoppholdet ei snau uke før Mannen. Jeg hadde med meg Storebror, Lillesøster, Nabokusina, en storebrorkompis og Hunden. Vi har gått turer, prøvd å bade litt (kaldt!), spilt brettspill og Yatzy, bakt kanelboller, tegna, lest og lekt. Nå har storebrorkompisen dratt hjem igjen og andre venner har vært innom. Jeg fikk bonusbesøk av venninne Sissel som var lei av å gå hjemme i hagen sin og plukke snegler, og dermed fikk vi skravla oss godt og grundig gjennom noen veldig hyggelige døgn. Mannen og venninne Rikke kom på plass i går kveld.

Sommeren er med andre ord godt i rute. Yay!

2 kommentarer:

Hege sa...

Så det er fint altså, - dette vannet. Vi venter i spenning. Akkurat nå gir det meg bare vondt i lommeboka og stressflass i huset. Rørleggere må kontaktes, planer må legges, - det blir så mye styr før dette vannet og denne kloakken endelig er her. Kanskje min skepsis skyldes at jeg allerede dusjer i varmt og kaldt vann på kjøkkenverandaen. Riktig nok ikke i drikkevann, men dog.

Men det blir nok bra.

Hanne sa...

Ja, vannet er fint, Hege. Men jeg skal tilstå at jeg slett ikke var begeistra ved tanken på prosessen hit, jeg heller. Det virka både dyrt og slitsomt, og jeg holdt slett ikke pusten for at det skulle komme i orden til ferien. Så ble det da også forsinkelser. Men jeg må samtidig tilstå at jeg har hatt fint lite å gjøre med hele greia, for Mannen har vært prosjektansvarlig og tatt alle de derre telefonene og planleggingssamtalene og småturene ut for å snakke med rørleggere og andre involverte. Jeg slapp rett og slett billig unna. Og nå er det bare deilig. Oppvasken, for eksempel, går jo som en drøm!