Mannlige tenkere og kvinnelige talere

I et samfunn hvor stadig færre insisterer på å understreke forskjellene mellom lege og kvinnelig lege, prest og kvinnelig prest, er det godt at noen går foran med et godt eksempel for å bevare de små nyansene.

DENVER (Dagbladet.no): Barack Obamas ektefelle skulle toppe kvelden på den viktige første dagen av demokratenes landsmøte, og mange mener hun lyktes.
Blant dem var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), som fikk se talen på nært hold i 05-tida i natt norsk tid.

Han møtte Dagbladet.no utenfor Pepsi Center i Denver like etter at Michelle Obama hadde gått av talerstolen, og sitret av begeistring etter den følelsesladde opptredenen.

- Absolutt briljant. Hun er den beste kvinnelige taleren noe sted i verden, og gjorde alt riktig, var Solheims spontane analyse, som var på linje med mange amerikanske kommentatorer i natt.

Så hyggelig at Erik Solheim vet å sette pris på talere i Kvinneklassen også.
Og vel så hyggelig at vi blir gjort oppmerksom på at det eksisterer en egen klasse for kvinnelige talere. Det var på høy tid, sånn at vi kvinner også får mulighet til å delta - på vårt nivå, lissom, og til tross for våre åpenbare hindringer. Litt som Paralympics, egentlig.

Fredagsdiktet: Fødd i går

Ukas fredagsdikt (og det første etter en lang ferie) er nok litt inspirert av at jeg vasser rundt i ungdommer om dagen. Den nye jobben min får meg blant annet til å tenke en del på hvordan jeg hadde det i min egen tid på videregående skole. Det var en blandet opplevelse. Aldri har jeg vel følt meg så banebrytende allvitende som da jeg var på den alderen, og aldri har jeg vært mer blasert, full av patos og vettskremt på samme tid. Jeg har inntrykk av at dagens tenåringer er langt mer sjarmerende. Eller kanskje det bare ser adskillig mer forlokkende ut fra den andre siden.
Men i hvert fall: Dette diktet snublet jeg over for sånn cirka atten år siden, da jeg selv var "fødd i går", og leseropplevelsen gjorde meg like "grenselaust glad" som Halldis Moren Vesaas selv. Det er så oppløftende!

FØDD I GÅR

I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!
Til far min, ærverdig og grå,
som var eg hans likemann gjekk eg i stad
og gav han eit velmeint råd:
Det skulle du gjera, så vidt eg forstår!
Han rette på ryggen, far:
Kva skjøner vel du, var det kalde svar,
du som vart fødd i går!

Vart eg fødd i går? - Eg vart fødd i går!
- Eg skunda meg derifrå.
Og no ser eg først at det lid mot vår,
at himlen er blank og blå.
Eg kalla meg sliten, eg kjende meg mødd
og trudde all glede endt,
no veit eg at ingenting har meg hendt,
eg som i går vart fødd!

Og eg som har vasa om skodde og sky,
om vonbrot og tapte slag,
eg står i mitt første, strålande gry,
skal legge frå land just i dag.
Eg, som så vidt fylte tjuge år,
kva veit eg om sorgene, eg!
Min strenge far – Gud velsigne deg!
Visst vart eg fødd i går!


Halldis Moren Vesaas

Første dag i første klasse

Det er høst, det er nye tider. Jeg er blitt gymnaslærer Hanne! Mer om det senere, det har vært morsomme og travle dager - og mye å sette seg inn i for en fersking som attpåtil skal hjelpe nye elever å finne seg til rette.
I bunken med papirer og skjemaer vi nyansatte fikk, lå et parkeringsbevis til bilen. Det er forsåvidt fine greier, men en nærmere kikk gjorde at jeg er bittelitt beskjemmet over å ha den klistret på innsiden av bilruta mi.

Finn feilen:

Sonic love

Epost sendt fra Skjetten til Bislett sist søndag.

--------------------

From: Hanne
To: Rikke

Date: Sun, Aug 10, 2008 at 11:20 PM
subject: Verdens kuleste rockedame!!

Jeg har alltid visst at Kim Gordon er sinnssykt tøff og kul, men på
Øya torsdag fikk jeg virkelig se at hun er verdens tøffeste og kuleste
rockedame EVER! Altså helt uten sidestykke eller konkurranse. Yay! Jeg
tok meg i å ønske at jeg hadde hatt et stort skilt med "Kim Gordon,
will you marry me (it's legal in Norway)" som jeg kunne holdt opp. Og
de unge gutta som sto rundt meg var veldig enige.

Altså, dama har gitt ut plater siden 1982 (!!!), og så kommer hun på
scenen med bassgitaren sin og ser ut som en jentunge, i en liten rød
kjole og høye hæler - og med kjempeballer! Hun spiller knalltøft,
hopper rundt på scenen, danser og synger og rocker. Helt utrolig.

Først må du se noen stillbilder fra torsdagen.

Og så MÅ du se litt på denne:



Og denne:



Og er du ikke enig da i at alle ungjenter bør se opp til Kim Gordon,
da vet ikke jeg. Dessuten har hun et superheltnavn. ;o)

Bill mrk "nesegrus på skjetten"
-------------------------------------------

Og slik gikk det altså til da Hanne endelig fikk se sin gamle favoritt Sonic Youth i levende live. Det var kjærlighet, dere.

PS: For ordens skyld: Youtube-snuttene er ikke fra Øya, men jeg la dem altså med i mailen for å understreke og utdype poenget mitt.

PPS: Det virket.

Drittprat

Jeg har tenkt en del på menns fordøyelsessystem. Hva er egentlig greia der?
Det snakkes nemlig mye om at kvinner bruker lang tid på badet, men det er ingenting sammelignet med hvor lang tid menn bruker på do.

Jeg har rikelig med empiri. Jeg bor sammen med to eksemplarer av arten, og har faktisk opplevd å komme for sent til ting fordi Mannen "bare skal på do først" og blir borte i samfulle tjue minutter. Helt ubegripelig. På jobb har jeg kunnet observere mannlige kolleger som plystrende går mot do med en avis under armen, og kommer tilbake en lunsjpausetid senere (da kan de for øvrig spare seg for å slenge den samme avisa på spisebordet).

Jeg har dessuten flere sommeruker til rådighet for å studere fenomenet.
For når man er opptil ni-ti personer som deler på én utedo, er det vanskelig å komme unna observasjoner av andres tidsbruk på do.
Og herrene, som stort sett tisser utendørs, låser seg altså inne der i uminnelige tider for å gjøre drittarbeidet sitt.
Da jeg luftet spørsmålet i sommer, var egentlig alle enige i at menn bruker lenger tid, men ingen hadde noe fornuftig svar på hvorfor det var sånn.
"Det er fordi de leser på do", foreslo et par av gjestene. Men på doen ligger det alltid lesestoff, og både undertegnede og andre venninner leser der, uten at vi dermed bruker nærmere en halvtime på å få jobben gjort.

"Kanskje dere egentlig går på do før dere må skikkelig?", undret jeg. Men ingen av dem ville vedkjenne seg det. "Det tar bare så lang tid, liksom",, var det gjengse svaret.
Men jeg slutter ikke å lure på det. Hva er greia? Kan de ikke bare gå inn og få jobben gjort, i stedet for å marinere i sin egen odør så lenge at blodsirkulasjonen i beina stopper og man får dosetemerker i rompa? Så forbanna hyggelig er det tross alt ikke der inne.

Liverpool's number nine

Akkurat nå gjør jeg noe jeg ikke trodde var mulig: Jeg griner fordi en viss Liverpool-spiller scorte mål på Ullevål.
Riktignok har jeg latt meg bevege av fotball tidligere (den som for eksempel kan minnes Rekdals mål mot Brasil i -98 uten å få så mye som tårer i øynene må jo ha et hjerte av stein). Men nå sitter jeg altså rørt som en tulling fordi Fernando Torres scorer mål mot Vålerenga.

Grunnen er enkel: Storebror.
Min store, lille snart-tredjeklassing som elsker Liverpool og forguder Fernando Torres. Som synger Torres-sangen fra han våkner om morgenen til han legger seg om kvelden. Som under finalen i fotball-EM gledesstrålende uttalte "Dette kommer jeg til å huske resten av livet!".
Og som sirlig la frem Liverpool-trøye i går kveld før han la seg, for å være sikker på at den var klar til han skulle på kamp i dag. Han sovnet sent i går. Det siste jeg så da han og pappaen gikk hjemmefra i ettermiddag, var at han danset og spratt ned mot bussholdeplassen.
Nå vet jeg at han sitter der på tribunen og får se sitt store, store idol score mål.

Det er så fint for en liten mann, og det er vel så fint for hans lettrørte mor, som sitter hjemme i stua og ser for seg de tindrende øynene hans.
Derfor nynner jeg altså halvkvalt for meg selv: "You'll never walk alone it said, Torres, Torres".
Sånn kan det gå når man er fotballfan by proxy.

Ferien i tall

Hjemme søndag kveld etter drøyt tre ukers ferie på den ytterste nøgne ø, med et ørlite snev av nettabstinenser, bare for å oppdage at nettforbindelsen er blitt borte - sannsynligvis forsårsaket av tordenværet som har vært her. Feilen viste seg å ligge både i selve forbindelsen og i kontakten til den trådløse routeren (så helt trådløst kan den altså ikke operere, haha..kremt). Så nå opererer jeg med fasttilkobling, noe som suger, fordi den skrivebordsplassen forlengst er blitt til sybord. Rikke mener det er en fordel, da jeg kan surfe og gjøre crafts samtidig, men det er uansett ikke særlig trivelig i akkurat dette hjørnet. Men nå babler jeg, sånn er det når man ikke har utført et tastetrykk på lang tid.

Årets hytteferie har vært akkurat sånn som jeg drømmer om på sure vinterdager, men ikke riktig våger å håpe på. La oss ta en liten og garantert mangelfull oppsummering:

Dager med strålende vær: 19
Dager med gråvær: 5 (hvorav bare 2 med regn)
Makstemperatur i sjøen: 24 grader
Tropenetter: 3
Solstikk: 1/2

Bad pr dag: hmm...(hvor er uendelig-tegnet?)
Hopp fra brygge/stupebrett/bergnknaus: ditto
Barn som har lært seg å svømme skikkelig bra: 1
Barn som selv føler de har lært seg å svømme skikkelig bra: 2

Gjester i løpet av ferien: 17
Netter i telt i hagen med sønn: 1
Intakte tær på yngstedatter: 9 1/2 (kommer tilbake til det i en senere post)
Heroiske redninger av skipbrudne hyttenabobarn: 1
Veps ved hytta: 3.587.463 (ca)

Jangling på vollane i gamlebyen i Fredrikstad: 1
Knallharde runder med Settlers: 30 +
Yatzy på ett kast: 2 (yay!)
Avspillinger av slageren "Sommern er herlig i Fredrikstad": 6
Allsang av Torres- og Liverpoolrelaterte sanger fordi gutta skal på Liverpoolkamp: 6 (pr dag)

Uttalt setningen: "Er det mulig å få det så bra?": ca 35 (pr dag)
Saftisposer konsumert: 84 (de var skikkelig små, altså)
Kapasitet for øl i egen kjøleboks ved verandaen: 16
Flasker med sprudlevann konsumert på verandaen midt på lyse dagen: 5
Vennlige tanker sendt til den stakkars middelklassen borte på Hankø: 1 (pr skål)