onsdag 2. juli 2008

Prins Caspian: Leve Narnia!



For en som har lest Narnia-bøkene et titalls ganger siden åtteårsalderen, er det litt av et vågestykke å se filmene. Klarer de å ivareta de bildene jeg har skapt meg gjennom mer enn tjuefem års lesing? Er figurene overbevisende? Er endringene til det bedre eller det verre? Jeg må dessuten legge til at i motsetning til de fleste andre, avskydde jeg det lille jeg så av den skrekkelige BBC-serien fra slutten av åttitallet, og gjorde mitt ytterste for å unngå den.

Den første filmen, Løven, Heksa og Klesskapet (2005), var helt ålreit. Jeg senket skuldrene litt, og begynte å glede meg til film nummer to, Prins Caspian. Den så jeg heldigvis i dag, og jeg må nok gå så langt som langt som å si at den er bedre enn boka. Mye bedre. Prins Caspian er rett og slett knallbra!

Tonen i filmen er voksnere og mørkere enn i boka. Rollefigurene har større klangbunn (riktignok innenfor sjangeren, som tross alt ikke skal være noe karakterdrama). Prins Caspian er eldre og mye mer unggutthønky enn han var i hodet mitt, skjønt jeg lurer litt på hvorfor skuespiller Ben Barnes måtte spille ham med en sånn lett parodisk aksent. Det er nok ikke bare jeg som ufrivillig ser for meg Puss in Boots fra Shrek hver gang prinsen blir litt dramatisk. Og det er kanskje ikke helt den effekten man er ute etter i en klassisk helt?

Den store kong Peter er imidlertid blitt en person, i stedet for den endimensjonale prektigpromp-storebroren han er i boka. Og heldigvis er jenterollene blitt oppgradert, som seg hør og bør i et nytt årtusen. C.S. Lewis skrev som kjent bøkene på 40- og 50-tallet, og det merkes. I bøkene tilbringer Susan og Lucy stort sett tiden med å klappe løvens pels og være den passive fornuftens stemmer. Men i filmen er dronning Susan faktisk dronning på slagmarken, og selv lille Lucy viser tenner. Yay!

Så hvordan fungerer filmen for barn? Storebror (snart 8) så den sammen med meg. Filmen har elleveårsgrense, men vi har nettopp lest boka. Selv om mye er endret og språket er engelsk (med innslag av tullete spansk aksent), klarte han å henge greit med i svingene, og han ble både storveis imponert og godt underholdt. Allikevel tror jeg nok at opplevelsen var større for meg enn for ham. Jeg har tross alt ventet på dette i over tjuefem år, mens han er helt fersk i Narnia. Foreløpig, i hvert fall.

En av mine favorittfigurer har for øvrig alltid vært den iltre og selvhøytidelige krigermusa Ripipip. Her har han fått stemmen til selveste Eddie Izzard, noe som selvsagt er en kjempebonus. To favoritter i ett!
Legg til flotte naturbilder, spektakulære og tøffe slagscener, sympatiske dyr og fabelfigurer, og du ender opp med å være utrolig takknemlig for alt det morsomme som har skjedd innen filmutvikling og dataanimasjon de siste tiårene. Noen ganger er det rett og slett veldig fint å leve i framtiden.

---
Tillegg: Jeg ser at langt fra alle er enige i at filmen er superduper. Dagsavisen gir den en skarve treer (og en litt stusselig begrunnelse, spør du meg). Mens Dagbladet i dette tilfellet er mer på linje med undertegnede. Jeg er forresten enig i at man av og til får litt Ringenes Herre-vibber (dog i light-versjon).

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har aldri lest bøkene, og heller ikke sett film nr 1. Men, med denne anmeldelsen fikk jeg lyst til å både lese og se film :-) Det blir nok en av høstens gjøremål, mens jeg venter, venter og atter venter......

God sommer!

Hilsen Bente

Ladybug sa...

Tusen takk for at du tipset meg om anmeldelsen din! Kjenner jeg gleder meg enda mer til å se den nå, spesielt om den er bedre enn den første(som jeg syntes var helt ok, men ikke mer).

Ha en fortsatt fin kveld!

Hanne sa...

Bente: Både bøkene og filmene er finfint tidsfordriv (uff, nå kom jeg på at jeg egentlig ikke liker ordet tidsfordriv, la oss heller si underholdning). God sommer til deg også!

Ladybug: Det er selvsagt godt mulig at jeg hauser opp forvetningene noe voldsomt og unødvendig her, men jeg likte som sagt denne filmen myye bedre enn den første.

Hanna sa...

Jeg er 100% enig med deg! Flott, fantastisk film! :D Er heller ikke fornøyd med hverken, Vgs, Dagsavisens eller Filmagasinets anmeldelse.. :\

Hanne sa...

Hanna: Godt å se at det er flere på laget. :)

Kjersti sa...

Vi har planlagt å både lese boka og se filmen så snart vi tar en liten Harry Potter-pause. Jeg ser alltid for meg en guttunge som Prins Caspian så det var veldig fremmed å se han som voksen. Ellers er det bare å glede seg til 'Reisen til det ytterste hav' som årets julefilm!
Med tanke på C.S. Lewis fremstilling av 'jentene' i Narnia, er det litt morsomt å ha i bakhodet hvordan han selv ble så fullstendig 'Surprised by Joy'....

Hanne sa...

Jeg ble også litt satt ut av at Caspian ikke ble fremstilt som guttunge, men nå har jeg vel forsåvidt vendt meg til det. Men åh, som jeg gleder meg til "Reisen til det ytterste hav" - det er nok en av favorittbøkene mine i Narnia-serien.

Til å være skrevet på 40- og 50-tallet synes jeg ikke bøkene er så gærne i kvinnebildet, men jeg er veldig glad for at man har benyttet anledningen til å pusse opp akkurat det. Vi trenger ikke ha blodfattige heltinner nå for tida. Men det er veldig interessant å se på privatlivet til C.S. Lewis. Han er veldig fascinerende.

Kjersti sa...

Sammenliknet med Tolkien (... nå har du dratt meg igang, vet du...) med sitt lange (men hvorvidt det var 'lykkelige' er diskutert)ekteskap, skrev om noen få men veldig sterke kvinneskikkelser (bl.a. Galadriel og Eowyn). Mens det skinner ganske mye igjennom hos Lewis at han ikke er så positiv i beskrivelsen av de voksne kvinnene. F.eks. Susan som faller i unåde når hun begynner å bli voksen. Men 40- og 50-åra's kvinnesyn var nok mye verre.