Er det bare jeg som stusser over at hele nasjonen driver og reiser for tida? Ikke bokstavelig talt (skjønt, det er ikke mangel på sydenfarere, heller), men i overført betydning.
Folk utvikler seg for eksempel ikke lenger, de foretar en reise. Det er ikke snakk om å drøfte hypotetiske situasjoner eller ha idédugnad, men å være med på en tankereise. Og dersom noen kritiserer noen, blir kritikken slått til jorden med en beskjed om dette er min reise. Herlighet, for en utferdstrang.
Det finnes motespråk, og akkurat nå sprer reisen seg som ruccola på nittitallet. Jeg trenger reisesyketabletter, tror jeg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
20 kommentarer:
haha, denne betraktningen likte jeg. Det er flere av disse tingene, det er ingen som har problemer heller, alle har UTFORDRINGER!!
Så da møter de utfordringene på sin store personlige reise som setter i gang ulike og gjennomgripende prosesser! Hilsen ei som er litt respektløs
JA! Hvorfor må alt være en reise?!? Grrr
Amen, altså! Du pleier jo å treffe spikeren på hodet, men dette minte meg om noe Christopher Milne skrev om sin mor, nemlig at hun var en av dem som alltid traff spikeren på hodet "no matter whose fingers were in between". Og så minte det meg om H.C. Andersens udødelige "keiseren er naken!" Inspirerende! Jeg skal sannelig også prøve å kle av noen sånne floskler i løpet av dagen!
Er nok bare eit spørsmål om tid før den sprelske kombinasjonen MONSTERREISE dukkar opp i nettavisene, tenker Berit (sidan ingen "meiner" noko heller lenger).
Herlig! Jeg hadde en sjef en gang som alltid rettet på oss andre når vi sa problemer istedetfor utfordringer! Senere har jeg funnet ut at det kan være ganske morsomt å bruke slike moteord på møter - med alvorlig mine, så klart, men med et kor av ironisk latter inne hodet!
Hilsen Karianne
Vakkert, Hanne! Vakkert! :D
Jeg er på en evig språkreise, så vet du det i tilfelle du lurte hva slags reiseaktivitet jeg har. Bare så veldig synd det ikke er til Brighton eller en annen fin kystby i yndlingslandet mitt...
Ellers tatt på kornet, som vanlig ;)
Jeg kom hit via SerendipityCat og tillater meg aa kopiere det jeg skrev paa Facebook:
OMG, veldig bra sagt! Dette har jeg snakket om i et par aar allerede!! Irriterer meg grenselost! Man bytter ikke lenger jobb, man er i en jobbskifteprossess! Man sorger ikke over kjaere som dor - man er i en sorgprosess. Bra at andre ogsaa synes dette er merkelig! Og ting er ikke vakre eller triste lenger, alt er "sterkt" eller, min minst likte, "nært". Puke! (Og der fikk jeg ut dagens aggresjon, takk takk!)
Kjersti:
Jeg må tilstå at når det gjelder å bruke utfordringer framfor problemer, er jeg nok ganske gjennomhjernevaska allerede, for jeg sier nok ofte utfordringer. Men jeg er klar over det. ;)
SerendipityCat:
Ja, hvordan oppsto dette fenomenet? Hvem begynte å reise? Jeg mistenker visse grupper mer enn andre: Jeg tror Märtha og co har hatt noen fingre med i spillet. Og kanalen FEM.
Merel:
Hihi, godt sitat!
Berit:
Monsterreise er knallbra! Rart at det ikke allerede er brukt. :D
Mammadamen (Karianne):
Faren med å bruke sånne ord ironisk, er at de ender opp som en fullt integrert del av ordforrådet ditt. Virkelig, altså - jeg tror det allerede har skjedd med utfordringer for min del.
Undreverset:
Så du hadde en ålreit lesereise nå? ;)
C'est la vie:
Jeg var faktisk på språkreise i Frankrike i min ungdom. Det var veldig stas, så jeg skjønner ikke problemet. ;p
Irene:
Åh, tusen takk for opptil flere utmerkede eksempler på språk-ruccola!
Ikke glem dannelsesreisen! Hm! Dannelsesreise i sinnets indre gemakker. Man slipper i det minste å ta barna ut av skolen.
Så bra skrevet! Kjempesterk, så nært lissom ;)
Jeg føler at dette er noe jeg er enig i. Jeg føler også at det har gått inflasjon i føleri og at dette er en utfordring for den neste generasjon, som aldri kan mene noe dermed basta. De føler det, og siden følelser er subjektive kan de jo hverken motsies eller brukes til noe nyttig av andre mennesker.
Da blir jo reisen til selvinnsikt ganske vanskelig, føler jeg, for det medfører jo ganske mange utfordringer å være i en utviklingsprosess uten noen reelle meninger man kan stå for og få tilbakemeldinger på.
Det er til å få føling av, hele greia.
Kjersti:
Dannelsesreisen, ja. Som man nå kan foreta inni sitt eget hode, åpenbart. Veldig kjekt.
Trine s:
Jeg føler at jeg får lyst til å fike deg opp litt når jeg leser det du skriver her. :O
Et utmerket eksempel, med andre ord!
Kunne ikke sagt meg mer enig. Når jeg utsettes for denne typen bullshitbingo-ord, føler jeg sterk trang til en eh... indre reise. ;)
... også jeg som tok det bokstavelig og faktisk reiste til Mexico. Er det virkelig bare et uttrykk for å utvikle seg? Går det an å gjøre det hjemme i Norge altså?
Kjersti:
Artig at du skulle nevne bullshit-bingo, for det er slett ikke lenge siden jeg og en annen tilhører deltok i en diskré reise-bingo på et foredrag. Vi vant opptil flere ganger, for å si det sånn.
Jonas:
Jeg foretrekker din bokstavelige tilnærming til begrepet.
Men litt synd da, at når du kommer tilbake til Norge og snakker om reisen du har vært på, kommer ingen til å skjønne at du faktisk har vært på tur. De kommer imidlertid til å oppfatte deg som en enormt selvutviklet person. ;)
Der er så mye dilldall for tiden at det er ikke til å holde ut!
DET er så mye... sorry.
Jeg må visst spise hatten min, eller noe sånt … leser Per Fugelli, "Døden skal vi danse?" – og der skriver sosialmedisineren om at han er "på en oppdagelsesreise", og så funker det aldeles fint. Kanskje fordi den utforskningen han driver med, faktisk er åpen og ærlig undersøkelse av et landskap/felt/tema og tusen hakk mindre selvsentrert enn mye av alternativsvadaen? Eller fordi boka for øvrig er velskrevet?
Hadde jeg hatt sjansen, ville jeg nok rådet ham til å luke bort reisemetaforene likevel, siden de er i ferd med å utarte til språklig forurensning. Men ikke all metaforisk reising er djevelsens verk.
Hehe "..som ruccola på nittitallet".
Nettopp!
Legg inn en kommentar