tirsdag 24. januar 2012

Skuffa!

Det snakkes en del om at unger må lære seg å håndtere skuffelse og nederlag og sånn. Jeg skal ikke terpe så mye på det, for jeg innser at jeg har en del å hente på området selv. Man har vel det når man er trettini og tilbringer brorparten av tirsdagsettermiddagen gråtende på soverommet mens man synes skikkelig, skikkelig synd på seg selv, samtidig som man skammer seg inderlig over å være så selvsentrert at man sutrer putevaret vått over et åpenbart ilandsproblem.

Vel, tydeligvis takler jeg skam på samme måte som så mange av mine ilandskamerater, ved å blogge fullstendig skamløst om det. So here goes.

Saken er den at jeg sjelden er på tur. Jeg mener ikke sånn friskustur med termos i nærmeste skogbryn, men sånn tur som involverer museer, rent hotellsengetøy og ingen deltakere under konfirmasjonsalder, minst. Det er faktisk fire år siden sist jeg var på tur for meg selv.

Nå skulle jeg altså være med på London-tur med jobben til Mannen. Fra torsdag til søndag denne uka. Det skulle være hotellrom og program med middager og forestillinger. Og det aller beste: Hele fredagen hadde jeg til fri avbenyttelse, skinnende ren og blank. Jeg planla museer og gallerier, en kaffe-date med en tidligere elev som studerer der – og kanskje sågar en spasertur innom noen obskure bokhandlere jeg hadde fått tips om. Åh, så fint det skulle bli.

Det var ikke helt enkelt å få det til. Barnevakt fra torsdag til søndager vokser ikke på trær, det tok tid å pønske ut en løsning. Heldigvis hadde greie venninne Rikke både lyst og mulighet til å bo her i fire dager for å passe barna. Griseflaks!
Og ikke minst måtte ordne med fri fra jobben. Heldigvis hadde jeg opparbeidet meg to avspaseringsdager, og til slutt falt alt på plass med skjemaer og vikartimer og planlegging av undervisning mens jeg var borte. Sånt er nemlig ikke gjort i en håndvending. Skikkelig ikke.

Og i dag kom altså beskjeden om at det ikke blir noen tur allikevel. Eller rettere sagt, den blir sannsynligvis utsatt til mars.
Og jeg ble altså så helt alldeles urimelig lei meg. Jeg hadde gle-he-he-he-eeda meg så veldig. Nå sitter jeg altså igjen med to fullstendig meningsløst tomme fridager (og jeg som ikke har noe imot å være på jobb i første omgang!) som jeg kan bruke på å vasse rundt i lego, klesvask og hybelkaniner i stedet for å slange meg på et rent og ryddig hotellrom.

Ja, og så kan jeg se fram til å være hjemme alene med ungene en hel langhelg i mars en gang, når Mannen skal på tur (Igjen. Han reiser nemlig relativt ofte. Det gjør ikke jeg. Skikkelig ikke). For i mars en gang kan jo ikke jeg være med, ettersom jeg brukte opp avspaseringsdagene mine på ingenting nå og ikke jobber i et sted hvor jeg kan ta meg fri akkurat når det passer meg.

Kjempedeal, med andre ord. 

Så internettet, beklager at jeg sutrer så fælt. Jeg vet at dette egentlig ikke er noe stort problem. Jeg liker jo egentlig hverdager, jeg. Men det har vært så mye hverdag de siste åra, med jobb, studier, leksehjelp, matpakker, gymbager, planlegging, rydding og andre må-ting, og dessuten har det vært noen tunge ting oppå hverdagene igjen.

Nå hadde jeg sett fram til et bittelite avbrekk. Noe annet. Og jeg ble altså så inn i margen skuffa. Og litt skyldbetynget oppå der igjen, bare for å sette en ekstra spiss på det hele.

Blæh.

18 kommentarer:

ohlalacestlavie sa...

Nei, nå begynner jeg nesten å grine selv jeg... Skjønner den inderlige skuffelsen veldig godt, og om ikke annet håper jeg det var bittelitt terapi å skrive det ned, få det ut osv. Her kommer det i hvert fall en virtuell trøsteklem fra Belgia!

Helga Marie sa...

Vet du hva, Hanne, det er LOV til å være skuffa over at den turen gikk i vasken! Du har min inderlige medfølelse - jeg hadde følt meg (og oppført meg) akkurat like inderlig skuffa og snytt.

En eller annen klok person har visst sagt at "det menneskelige bekymringsbeger er til enhver tid fylt til randen". Kanskje det finnes et skuffelsesbeger også?

Jeg krysser fingrene hardt for at det skal bli nye turmuligheter på deg om ikke lenge!

elisabeth andenæs torp sa...

Forstår godt at du er lei deg. Du fortjener å reise på tur! Kanskje du kan ta m mannen på en liten hotellovernatting i nærheten? Bare fredag til lørdag e.l:). Så kan du sjekke inn Kl 13, og ligge i badekaret og nyte livet i noen timer alene! Ta m noe godt fra deli deluca

Hanne sa...

Ohlala:
Tusen takk, det hjalp å sutre på nettet - og ikke minst å få trøsteklem fra Belgia.

Helga Marie:
Det finnes garantert et skuffelsesbeger, og mitt skvulpet visst nettopp over. Takk for fingerkryssing og sympati!

Hanne sa...

Elisabeth:
Ja, det er jo en mulighet med en snarovernatting i nærheten. Jeg er bare så lei av nærheten. Det er jo der jeg stort sett oppholder meg. Hadde sett fram til langt borte, vet du. ;)

Kristin sa...

Dra til London fredag ettermiddag - rekker dere ikke?

Beate sa...

Dra alikavel?

livetleker sa...

Har du vært i Gøteborg alene noen gang? Ikke? Sjekk Hotel Vanilj eller SAS-hotellet ved Brunnsparken (Det er sprekest). Sett deg på morgentoget, kos deg med ei bok mens du suser gjennom landskapet. I Gøteborg spiser du lunsj på Soho og føler deg som en skikkelig storbydame, - jammen tar du ikke et glass vin også. Så går du på Rhösska - Kunstindustrimuseet, kanskje en tur på Stadtsmuseet. Du rusler i gamle Haga og har det toppers. Om kvelden sitter du på rommet med et glass rødt, leser og ser på TV før du tar et megalangt skumbad, ringer til kjæresten for å fortelle at du har det bra, og koser deg glugg i hjel. En natt går, - to er bedre. Du kommer ikke til å angre.

Vært der! Gjort det!

Hanne sa...

Kristin og Beate:
Det er jo mulig å dra til London en fredagskveld, men det blir en så veldig kort tur at det føles ikke overveldende fristende.

Livet leker:
Det høres besnærende ut når du legger det fram sånn, gitt.
Må drøfte litt med mannen - om jeg bare skal dra et sted alene nå i uka, eller om vi skal prøve å finne en tur sammen i helga. Ble litt motløs, må prøve å vurdere saken uten den følelsen.

Sirkus Kjersti sa...

Åååååh! Jeg synes vaskeekte synd på deg! :( Noe så fortærende, eitrende, blodig urettferdig! Uten sammenligning - jeg husker en gang klassen min la opp til en spontan fredagspils der det klaffa for så godt som samtlige utenom meg, som rusla til sfo for å hente Datra, og syntes så uhorvelig synd på meg sjøl at jeg felte en bitter tåre fordi jeg tenkte at det var INGEN i klassen som hadde mer lyst enn meg til å drikke fredagspils og fjase. Dette er er jo hundre ganger verre! :(

Jeg støtter forslaget om en snartur til Gøteborg. Dra i forveien, skjem bort deg sjøl med vin, stilletid og fett hotellrom, og så får du mannen til å komme etter i helga. Stikk av! Benytt deg av barnevakta du har fått - jeg hadde surna noe så inn i gamperæva av å vasse hjemme to surt opptjente fridager mens hybelkaninene glefser rundt anklene!

Kan forresten anbefale en fantastisk god, hyggelig, gastro-orgasmisk restaurant i Gøteborg: http://thornstromskok.com/

Og hvis mannen kommer etter med bil, kan dere harryhandle på vei hjem. Den sosiologiske studien dette innebærer er nesten verd turen i seg sjøl!

Klem til deg. Jeg håper humøret er oppadstigende!

ithil sa...

Åh, så kjipt at det ikke ble noe av den turen! Skjønner utrolig godt at du ble skuffet. Derfor synes jeg at du skal gjøre som de andre allerede har foreslått; ta deg en hotellhelg i Gøteborg, det har du fortjent :)

Hanne sa...

Da har jeg tørket mine bitre tårer og bestilt meg togbillett og hotell i Gøteborg fra torsdag til fredag. Det blir en helt annen type reise, men du verden, så fint det blir å dra på helt-alenetur et par dager.

(og mellom oss foretrekker jeg tog framfor fly når avstandene tillater det)

Hanne sa...

Kjersti:
Åh, jeg kan levende forestille meg skuffelsen din den fredagen. Noen ganger trenger man sånt så innmari mye.
Nå blir det altså Gøteborg. Mannen må bli hjemme, men han reiser så mye uansett, så vi får finne en par-tur seinere en gang.

ithil:
Bestilt! :)

Merel sa...

Så bra at det blir trøstetur! Vel unt! Jeg skjønner skuffelsen din svært godt - prøver iblant å minne mannen på at jeg trenger samme slags respons som barna får når de blir lei seg over falne luftslott: "Åh, du som hadde gledet deg sånn! Ikke rart du er skuffet nå. Jeg blir også lei meg når noe jeg gledet meg til, går i vasken."

I stedet for den kjipe, voksne varianten: "Ja ja. Vi får prøve en annen gang."

:)

MammaMy sa...

Forstår veldig godt at du blei skuffa! Og det er det lov å bli.
God tur til Gøteborg. :)

Hanne sa...

Merel:
Nemlig! Akkurat sånn er det, man ønsker seg en sånn trøste-og-anerkjenne-respons, selv om man er voksen.

MammaMy:
Ja, det var vankelig å unngå den skuffelsen. Men nå gleder jeg meg til Gøteborg-tur.

Helga Marie sa...

For en flott, konstruktiv løsning! Gøteborg er en bra by - kos deg!

Hanne sa...

Det skal jeg. Planlegger å gå museumsbananas, helt i mitt eget tempo. Og lese en hel del på toget. Ahh.