Fredagsdiktet: Til kvinne er du født

"Til kvinne er du født". Det lå en gang
forbannelse og angst i disse ord.
"Med smerte skal du føde dine barn
og evig tjene mannen her på jord."

Til kvinne er du født. - Fra mor til datter
steg som et sukk opp gjennom tidens sjakt:
"Vær svak og listig. Og la gråt og latter
være ditt vern mot skjebnens overmakt."

Vi tapte alltid, også når vi vant.
På mannens alter måtte kvinnen ofre
den vakre sin forstand, den grimme hjertet.
Men langsomt var det noe som vi lærte.

Med ryggen bøyd mot vold og overgrep
fikk de som ikke stumme bukket under,
en trass i blodet, flammende og het
mot dumhet og mot urettferdighet.

Og langsomt, langsomt lærte vi å se
at også menn var med på hundevakten,
at nesten hele verden lå på kne
for dumheten og ondskapen og makten.

                       ----

Til kvinner er vi født! Vi ser i dag
tilbake på en tid i blod og flammer,
på seir som kanskje blir til nederlag
og hurrarop som kanskje blir til jammer.

Det drønner hult i jorden når vi går.
Vi kan gå under neste øyeblikket.
Vi vet det ikke! Denne jord er vår
og siden våre barns. Vi vil det ikke!

Vi vil at livets gode ting skal skje,
at styrken skal gi svakheten sin hånd,
og menneske skal hjelpe menneske.
Vi vet at livet selv vil ha det sånn.

                       ----

Til kvinner er vi født! Vi lever nær
alt levende. Vi bærer barna frem
mot morgendagen. Og vi vil at der
skal tryggheten og gleden møte dem.


(Inger Hagerup i Friheten, 11 mars 1947)