Maya Angelou: Still I Rise

Maya Angelou døde i dag, 86 år gammel, etter å ha vært en sånn person og levd et sånt liv man liksom aldri blir ferdig med å lese om. Heldigvis, da, at det er skrevet så mye både om og av henne.

Kortkort sammendrag: Maya Angelou ble født 4.april 1928 i St.Louis, Missouri. Hun er kjent som dikter og forfatter, men før det hadde hun en rekke forskjellige jobber: nattklubbdanser, prostituert, skuespiller – og frilansjournalist i Ghana, for å nevne noen. Mellom 1969 og 2002 utga hun 6 selvbiografier (ta den, Knausgård). Hun var kompis med Malcolm X og Martin Luther King, komponerte filmmusikk, underviste og engasjerte seg i politikk.

Nå må jeg slutte før dette slutter å være kortkort, men hvis du er interessert kan du lese mer selv, for eksempel her eller her.

Eller du kan lese denne artikkelen: How Maya Angelou influenced hip hop. Selv mente hun at musikksjangeren var en finfin inngangsport til poesien for unge. Og hvis du liker diktet i bloggposten her, kan du selvfølgelig lese flere.

Bilde hentet fra Buzzfeed. 

Still I Rise

You may write me down in history
With your bitter, twisted lies,
You may tread me in the very dirt
But still, like dust, I'll rise.

Does my sassiness upset you?
Why are you beset with gloom?
'Cause I walk like I've got oil wells
Pumping in my living room.

Just like moons and like suns,
With the certainty of tides,
Just like hopes springing high,
Still I'll rise.

Did you want to see me broken?
Bowed head and lowered eyes?
Shoulders falling down like teardrops.
Weakened by my soulful cries.

Does my haughtiness offend you?
Don't you take it awful hard
'Cause I laugh like I've got gold mines
Diggin' in my own back yard.

You may shoot me with your words,
You may cut me with your eyes,
You may kill me with your hatefulness,
But still, like air, I'll rise.

Does my sexiness upset you?
Does it come as a surprise
That I dance like I've got diamonds
At the meeting of my thighs?

Out of the huts of history's shame
I rise
Up from a past that's rooted in pain
I rise
I'm a black ocean, leaping and wide,
Welling and swelling I bear in the tide.
Leaving behind nights of terror and fear
I rise
Into a daybreak that's wondrously clear
I rise
Bringing the gifts that my ancestors gave,
I am the dream and the hope of the slave.
I rise
I rise
I rise.

(Maya Angelou)

Fredagsdiktet: Sommarnatt

Temaet i ukas fredagsdikt er et litt annet enn vi kanskje forventer av å lese tittelen.

Nettopp derfor bør vi lese det. Kvelden før selveste hurradagen kan vi gjerne koste på oss å være så inderlig takknemlig for hvordan vi ikke har det, og for alt som ikke er.

Gratulerer til alle oss som feirer i morgen. Vi er lottovinnere, hele gjengen.

SOMMARNATT
Den stille sommarkveld har ingenting med dette:
forbrende mannelik i dynger på ei slette.

Det raude fargespel på havets horisont
er ikkje atterskin av blodig krigar-dont.

Dei fredelege tre som lutar tungt mot kveld
blir ikkje rivne vekk av tunge bombesmell.

Den svale vindt som susar trygt omkring mitt hus
ber ikkje bod om stank i brende byars grus.

Og landet ligg og søv så blått og draumeslørt.
Den norske sommarnatt har inga blodhand rørt.

Min tanke klamrar seg til vind og jord og tre.
Ein gong kan alt vi reddast kome til å skje.

(Arnljot Eggen, trykt i Dagbladet 19.8.1950)

Lillesøster forsker på hva som er skikkelig gøy

Det er en vanlig maikveld i denne husholdningen, noe som innebærer at hele resten av familien gjør lystbetonte ting, mens jeg sitter ensom og naglet til kjøkkenbordet og vurderer prøver og innleveringer så tastaturet går varmt og kjeven spenner seg.

Neida, jeg klager ikke (så veldig mye), for jeg vet jo at jeg får igjen for de utallige vårkveldene og -helgene med hode og fingre fulle av vurderingskriterier og framovermeldinger og eksamensforberedelser i form av avspasering i slutten av juni. Men akkurat nå er det travle tider, baktusbror.

Lillesøster var såvidt hjemom til middag før hun strøk avgårde igjen, ut til kompisgjengen. Folk som snakker om at unger nå til dags aldri leker ute, bor åpenbart ikke på Skjetten. Her myldrer det av unger i stikkveiene, på lekeplassene og i skogholtene. Det går i sisten, fotball, gjemsel, trehyttebygging, sykling, rollerblades og annen moro – og garantert en del aktiviteter foreldre egentlig ikke vil vite om. Uansett har de det travelt, ungegjengen, og voksnes smålige forsøk på å begrense avkommets frihet med kjedelige ting som middagstider, leggetider og denslags, blir møtt med ymse varianter av diskusjon eller unnvikelse.

Der satt jeg altså og jobba for meg selv. Temmelig presis klokka 19.20 ringte telefonen min. Det var Lillesøster, som skulle vært hjemme klokka 19.15. Nå var hun på lekeplassen, det hørte jeg av lydene i bakgrunnen (både på telefonen og gjennom vinduet, i en fiffig stereoeffekt).
– Hei mamma!, utbrøt hun med sin mest entusiastisk-blide stemme.
– Hei jenta mi, sa jeg, litt mer avventende.
– Du mamma, kan jeg få lov til å være ute litt til, for du skjønner, jeg er kjempesvett! 
– Uhm...hæ?
– Ja. Jeg er kjempesvett, og det er et klart bevis på at jeg har det skikkelig gøy!

Det er vanskelig å være firkanta i møte med så god argumentasjon og klokkeklare beviser.

Fredagsdiktet: Til livet

Om morgenen går vi stort sett på autopilot her i huset. Rutiner er redningen for morgentrøtte folk. Men når vi våkner og oppdager at hunden har spist hver smitt og smule av brødet (fordi noen har lagt det litt for langt ut på kjøkkenbenken), blir det rør i rutinene. Og når det attpåtil er veldig lite havregryn igjen i den guloransje papirposen, blir det komplett kaos. Ikke så imponerende, kanskje, men sånn er det nå her.

Vi kom oss da av gårde til slutt, alle sammen. Bortsett fra den mette og veldig fornøyde hunden, som krølla seg sammen i kroken sin etter morgenturen, klar for å passe huset med stoisk ro. Og jeg rakk første økt med et nødskrik, halsende inn døra til et rom (halv)fullt av minst like morgentrøtte elever.

Jeg var forberedt. En plan var lagt. Det står svært sjelden på det. Men heldigvis er det rom for å gå litt utenom planen, også. Det er lov å improvisere, særlig når man har gjort leksa si. For tiden snakker vi om (psykisk) helse, livskvalitet og andre litt vage begreper som mange bruker, men få kan definere helt presist. Jeg grep sjansen til å utforske lykkebegrepet nærmere, og fikk elevene til å notere stikkord på tavla. Hva forbinder de med lykke?

Ikke bare ble det et godt utgangspunkt, det ble ei tavle som rett og slett var litt lykkefremmende. Jeg var slett ikke den eneste som tok bilde av tavla vår i dag tidlig, det var en skog (eller i hvert fall et lite skogholt) av hender og telefoner i lufta.

Vanligvis passer jeg på å viske ut det som er skrevet på tavla før jeg går, sånn at de som skal bruke rommet etter meg kan starte med blanke ark. Men i dag lot jeg det stå. Og gikk plystrende til neste økt.

Til livet

Mitt liv, eg lovar deg høgt og dyrt:
Ikkje før døden det vil
sloknar min brennande elskhug til deg,
og gleda: å høyre deg til.

Og svaret ditt kling ifrå alt eg ser
og høyrer ved dag og natt,
i alt det du gjer meg, i alt som skjer:
Eg elskar, eg elskar deg att!

(Halldis Moren Vesaas)

Hvis livet mitt hadde vært i shuffle play

Jeg har alltid vært fornøyd med at jeg blogger etter lystprinsippet, for meg selv og egen skriveglede, ikke for annonseinntekter eller oppdragsgivere. Dette skal være et fristed, ikke en plikt. Så får det heller være at det av og til blir litt sjeldnere mellom innleggene. Det tar seg alltid opp igjen, har jeg tenkt. Men ærlig talt, det får da være grenser for unnasluntring, selv på dønn egosentriske lekeplasser som dette.

Her forleden snakket jeg med en tenåring som snart skal ha norskeksamen. Hun hadde lest en del om å skrive.
– Pff, det er som å lære å svømme via internett, utbasunerte jeg.
– Det er bare én ting som hjelper for å bli bedre til å skrive: Å skrive.

Jeg ble litt mindre kjepphøy da jeg kom på at det siste innlegget mitt her inne ble skrevet i begynnelsen av februar. Siden den gang har alle bokstavene mine gått med til noe annet: Formelle brev, undervisningsnotater, vurderingskriterier, planer og andre dokumenter som er akk, så nødvendige, men som knitrer litt tørt og lukter mer fylkeskommune enn fantasi.

Hvor ble det av ordleken og den gode flyten? Jeg vet sannelig ikke. Jeg har hatt mange gode setninger i hodet, men de stopper der. Jeg har ikke hatt snev av skriveglede i det hele tatt, for første gang på veldig, veldig mange år. Noen skriver bedre når de ikke har det så bra, men for meg har det ikke fungert helt sånn. Og etter som jeg er voksen og stort sett bestemmer selv (i fritida mi, vel å merke), har jeg ikke vært nødt til å gjøre så mye med det.

Men nå. Nå tar jeg meg selv i nakken og bruker litt mild egentvang. Jeg prøver det rådet jeg ofte gir til elever når de står fast: Ikke pønsk så mye, ikke sensurer deg selv unødvendig, ikke tenk at du skal skrive Store og Viktige Ting. Legg gjerne et ark foran skjermen så du kan knotte avgårde uten hemninger underveis. Noter ned en sangtekst eller en vits, for den saks skyld. Skriv hva som helst, bare du kommer i gang. Det viktigste er å komme i gang. Nu, jäklar.

Og når jeg først er tilbake på start, kan jeg like gjerne denge til med å gjenopplive en guilty pleasure-aktivitet fra riktig gamle bloggedager, vi snakker om tida før Facebook, da meme-er som dette gikk varmt fra blogg til blogg. Det er lavterskel og forbløffende morsomt å gjøre. Prøv selv, da vel!

The soundtrack of my life: 

• Put your music player on shuffle.
• Press forward for each question.
• Use the song title as the answer to the question - even if it doesn't make sense.
• NO CHEATING!

How am I feeling today?
Ingen neråtsång (Thåström)

Will I get far in life?
Existance Should Be Singing (Cumshots)

How do my friends see me?
Lang vei til himmelen (Oslo Ess)

What is my best friend's theme song?
Aftenbønn (Jokke & Valentinerne)

What is the story of my life?
Gett Off (Prince and the New Power Generation)

What was highschool like?
Dancing With Myself (Billy Idol)

How can I get ahead in life?
God Morgen (Oslo Ess)

What is the best thing about me?
Dirty Boots (Sonic Youth)

How is today going to be?
Noheart (The Cure)

What is in store for this weekend?
Blister in the Sun (Violent Femmes)

What song describes my parents?
The River (Bruce Springsteen)

To describe my grandparents?
Det brenner under beina mine (Oslo Ess)

How is my life going?
Know Your Enemy (Rage Against the Machine)

What song will they play at my funeral?
Høydepunkt (Raga Rockers)

How does the world see me?
School’s Out (Alice Cooper)

What do my friends really think of me?
Sweet Dreams Are Made of This (Marilyn Manson)

Do people secretly lust after me?
Nonversation (Cumshots)

How can I make myself happy?
Grind (Alice In Chains)

What should I do with my life?
Let There Be Rock (AC/DC)

What is some good advice for me?
Da har du driti deg ut igjen (Jokke & Valentinerne)

How will I be remembered?
Hönan Agda (Cornelis Wreeswijk)

What is my signature dancing song?
Take Your Mama (Scissor Sisters)

What do I think my current theme song is?
Rett opp og ned (Lars Vaular)

What does everyone else think my current theme song is?
Kärlek är for dom (Thåström)

What type of men/women do I like?
Come As You Are (Nirvana)