Lillesøster syvsover

Småbarnsforeldre trenger ikke vekkerklokke, for de vekkes uansett av barna på ukristelige tidspunkter, mener jeg å huske av tidligere erfaring. Dermed har jeg gått til sengs og tenkt at frøkna gjør vekkejobben, brutalt og effektivt som bare en liten bleieterrorist klarer.

Det resulterte i at jeg tidligere denne uken våknet til Lillesøster-pludring klokka halv elleve. Jada, du leste riktig: klokka 10.30 fant Lillesøster det for godt å stå opp, etter å ha snorket liflig siden klokka åtte kvelden før.

Jeg satte straks i gang en rekke feilsøk: Er hun slapp, rød, blek (hehe), kald, varm, har hun feber eller vondt?

Men neida, hun er i storform. Spinner rundt, leker gjemsel med storebror, sender slengkyss til pappa, lager prompelyder på mammas hals, mater og koser med dokka (se bildet), bygger klosser, gjør rampestreker med glimt i øyet, vinker til forbipasserende, klatrer i bokhylla, spiser alt hun får servert, sover middagslur i vogna si, rydder i kjøkkenskuffene, lager liksommat, protesterer høylytt når hun blir fratatt noe, prater i mobiltelefon og ler godt og mye.

Så begynte jeg å tenke på hvor sliten man blir bare av å være i ny jobb.

Tenk da hvor sliten man blir av å være i et helt nytt liv!

Kanskje ikke så rart at hun trenger litt ekstra søvn. Det går nok tidsnok over. Og uansett har vi en legetime til uka.

Ute en vinterdag

Så var det tid for å møte den norske vinteren, her med splitterny lekekoffert fra mormor og beste. Overgangen fra varmen i Addis til minus ti og snø tok hun på strak arm. Hun tillot seg sågar å le hjertelig så frostrøyken sto.

Da var det verre med bilsetet. Når man er vant til å tumle løssluppent rundt i baksetet på gamle Ladaer, kan det være litt av en prøvelse å bli fastspent i et politisk korrekt bakovervendt sete i en prektig stasjonsvogn. Sannelig godt at bilturen hjem var kort, for protestene var høylytte.

Beste pakketips

Mest uvurderlig på hentereisen: Ringsjal!

Jeg sydde selv med stoff fra Ikea og ringer fra Mamma og meg. Veldig rimelig og praktisk sett overkommelig, selv for en håndarbeidsnovise som meg.


Sjalet var i bruk størsteparten av døgnet. Lillesøster sov middagsluren sin i det flere dager, og kom trekkende med det for å bli båret. Praktisk, behagelig og fantastisk for tilknytningen. Vi hadde med paraplytrille, men den ble bare brukt på våre to badebesøk på Sheraton. Selv på relativt strabasiøse klatreturer på den etiopiske landsbygda lå den unge damen og snorket søtt i bæreselen sin på mammas bryst.

Første møte

Tirsdag 31.januar: Endelig fikk jeg holde vakre Tsedale - eller "Tsedi", som de kalte henne på barnehjemmet.

Nesen er hjemvendt

Vi er på vei hjem. Alt er vel, men Hanne har mistet telefonen sin, og er dermed ikke kontaktbar.

På tur i Etiopia

I helgen var vi på tur på landsbygda. Vi klatret i fjellet og traff bavianer, handlet kurver og krydder, så imponerende landskap og fossefall og Storebror fikk gode fotballvenner i noen gjetergutter. Lillesøster er ei glad og sta kosejente med tydelige meninger og glimt i øyet. Hun snorker som en tømmerhugger og spiser som en hest, og deler villig ut snørrete kyss til mammaen sin.

Mer reisebrev fra Etiopia

Tilbringer dagen ved poolen på Sheraton, en helt obskøn luksus. Tjenere over alt og malte kulisser rundt området for å slippe synet av slummen rett utenfor. Syke kontraster. Lillesøster elsker å bade og er blitt en skikkelig mammadalt, og det passer bra, for jeg er en skikkelig Lillesøsterdalt :)