17.mai er vi skikkelig glad i!

Jeg har et skikkelig barnslig forhold til 17.mai.

Det er rett og slett en av de morsomste dagene i året, og selv før jeg fikk barn gledet jeg meg i ukesvis til den store dagen.

I mange år har vi hatt 17.maifrokost for venner og familie. De første årene var vi bare voksne - nå er barna snart i flertall. Årets deltakertall: 29 voksne og 19 barn (i alderen 8 mnd til 15 år). Nye, små gjester kommer til hvert år, og denne 17.maidagen var Lillesøster og hennes lille Kusine festdebutantene. Det var svært vellykket.

Vi åpner dørene i 13-tiden, etter at skolearrangementene er over, og holder på til sistemann går hjem. Av og til blir det veldig sent. Vi har opptil flere langbord (og småbord) inne og ute, partytelt i hagen, ballonger, grilling, is til alle barna, sprudlevann til de voksne og tegning på papirduker. Og det tradisjonstunge parykk- og potetløpet skaper stor munterhet hvert eneste år.

Jeg var på forhånd litt spent på hvordan Lillesøster ville takle så mange gjester, men vi tok våre forholdsregler. Sammen med invitasjonene sendte vi ut et lite ps til gjestene, hvor vi nok en gang nevnte at det bare er de nærmeste som skal trøste, holde og mate henne. Og det gikk over all forventning. Hun tumlet rundt med de andre barna, spiste pølser, ropte "hujja" og sovnet utmattet i sprinkelsenga si i sjutiden om kvelden.

Så da kan vi vel bare være enige om at det var en skikkelig fin dag. Hurra!