Slank til jul

100% sikker metode for å komme i form! Glem LK-metoden, nå gjelder
SB-metoden(småbarnsmetoden)

Det er kjent at toåringer i de aller fleste tilfeller er slanke. I samarbeid med barneleger, radiologer, ernæringeksperter og utslitte foreldre er denne ufeilbarlige dietten forsket frem:

Frokost:
Ett kokt egg, en skive brød med syltetøy. Spis to små biter av egget og smør resten ut på golvet. Ta en bit av brødskiven og klin deretter syltetøyet godt inn i ansikt og klær.

Lunsj:
Fire fargestifter (valgfri farge), en neve knust potetgull og tre munnfuller av et glass melk (hell resten på gulvet).

Middag:
En kjeks, to mynter. Noe søppel du finner under sofaen.

Kveldsmat: Lag en skive ostesmørbrød som du hiver på gulvet. Drikk 4 munnfuller fra badevannet ditt.

Dietten gjøres mer effektiv med riktig tilrettelagt mosjon.

For eksempel:
*Legg deg på gulvet i et kjøpesenter og vri kroppen i slynger rundt
samtidig som du skriker av all kraft for å øke lungekapasiteten. Når
mannen fra Securitas kaster deg ut av butikken, gjør du sterk motstand.

*Spring over alt, hopp innimellom. Fall ofte og regelmessig; å reise
seg opp igjen styrker musklene. Husk lungene. Skrik samtidig med disse
øvelsene.

*Be om en sparringpartner ved påkledning. Gjør med alle krefter
motstand mot å bli påkledd. Nøy deg ikke med ett skift, krev også å få
bytte til andre klær minst tre ganger.

Garantert endring loves!
--------------------------------


Denne fikk jeg på epost fra min supersvigerinne Nina. Ganske søt og treffende, synes jeg (nå snakker jeg om mailen altså, selv om Nina også er søt). Lillesøster (min slanke toåring og autoritet på sånt) får rikelig med den typen mosjon som er skissert ovenfor. I tillegg er hun sterk på klatring i hyller, gjerder, kjøkkenbenker, stiger og alt som kan bringe henne høyere over bakkenivå. Så spiser hun til gjengjeld som en hest. Mottoet hennes er "alt er godt, og mer av alt. Og det blir alltid litt til overs for å leke med".

Snart er det jul igjen

From all of us to all of you!

En herre med hatt

"Making the decision to have a child is momentous. It is to decide forever to have your heart go walking around outside your body"
- Elizabeth Stone -

I dag er det sju år siden jeg fikk utlagt hjerte. Da lå jeg på Ahus og var helt nybakt mor til en bitteliten herremann, og jeg var fullstendig overveldet av forelskelse.
Dagens nybakte sjuåring feiret med stort selskap i går. Han trengte nye penklær til bursdagsfesten, og jeg prøvde å foreslå ei litt tøff bukse og ei skjorte som kanskje kunne brukes ellers også. Men nei.
"Jeg må ha slips altså, mamma", sa han strengt. Mørk dress skulle det også være. Men ikke nok med det, han skulle sågar ha en ordentlig hatt.
"Jeg vil nemlig se ut som en sjef på bursdagen min", fastslo han bestemt. Det er jo hyggelig at de vil pynte seg, så både dress, slips og hatt endte i handleposen, mens mamma fniste litt over den superstreite sønnen sin (til sammeligning var undertegnede iført en velbrukt T-skjorte fra Garage i Bergen).

Det er ikke vanskelig å skjønne hvor den lille herren har det fra. I nittensøttini var faren hans ni år gammel, og skulle i utkledningsbursdag. Det var ikke snakk om å stille som sjørøver, politimann eller cowboy som de andre gutta. Neida, lille Bjørnar spaserte fornøyd avgårde iført dress, slips, hatt, frakk og dokumentmappe - utkledd som daværende finansminister Per Kleppe.

Et befriende perspektiv

I går var jeg som tidligere nevnt deltaker i en temakveld om adopsjon i Store Studio på Marienlyst.
Der var også Ane Ramm. Hun er adoptert fra Korea og har skrevet boka Adoptert, som hun leste litt fra. Jeg fikk heldigvis kjøpt med meg et eksemplar (de gikk som varmt hvetebrød før Fedon kom på banen), og jeg har nettopp lest den ferdig. Det var fascinerende lesing. Blant annet fordi jeg kjente meg igjen i så vanvittig mye av det hun skriver, selv om hun er litt eldre enn meg og i motsetning til meg såkalt synlig adoptert. Men også fordi boka er noe så sjeldent som en lettlest, varm og til tider svært morsom bok om å være adoptert. Og det har sannelig vært mangelvare!

Derfor vil jeg på det groveste anbefale boka hennes, til både adoptivforeldre, unge og voksne adopterte og alle som ellers måtte ha tilknytning til eller interesse for temaet. Dette er den boka jeg selv gjerne skulle lest i ungdomstiden.

Kjøp den! Les den!

Livets store gåter

Q: What do you get when you mix an atheist, an insomniac and a dyslexic?
A: Someone who lies awake at night and wonders if there really is a Dog.

Denne vitsen snublet jeg over i "So Close"-bloggen til Tertia, og jeg lo en halvtimes tid. Kanskje fordi jeg egentlig burde vaske og rydde og er desperat etter adspredelse. Hysterisk morsom er den uansett. God fredag!

Lure voksenting jeg har lært

Noen av oss går rundt i verden med jobber, barn, rekkehus og tillitsverv og føler fremdeles at vi lurer alle ved å leke voksne. For vi vet jo med beklemmende sikkerhet at vi er lurvete, rørete og inkompetente på nær sagt alt som Skikkelige Folk driver med. Og med Skikkelige Folk mener jeg selvsagt sånne som moren min, som gikk husmorskole, kan partere og fryse ned både halve og kvarte griser, alltid har kake på lur i fryseren, sverger til produkter som Nylonvask og Melange, husker alle merkedager til absolutt alle som noensinne har vært innom familien, og kjenner oppskriften på goro i søvne.

Men mannen i huset og undertegnede roser oss selv for hvert lille fremskritt som minner om Skikkelige Folk (heretter kalt SF). I år har vi for eksempel klart å sette utemøblene under presenning før de ble dekket av to meter snø (vi har bodd her i sju år, og dette er første året). Neste år slår vi oss kanskje løs med å rake plenen i tillegg.

Jeg merker jo at jeg setter stadig mer pris på sånne SF-ting. Det er merkelig tilfredsstillende å sortere barnas tøy i merkede trådkurver, og påfallende koselig å dekke et pent middagsbord. Samtidig bør jeg nok innse min begrensning i så måte.

Men uansett: På min vei til SF-heten plukker jeg opp små triks og lure ting underveis. Du vet, sånne ”klask-meg-i-panna, hvorfor-har-jeg-ikke-tenkt-på-det-før”-ting, som venninner nevner i en bisetning eller man bare får en åpenbaring på.
Noen eksempler følger her:

* Skal du fryse kjøttdeig, lønner det seg å flatklemme den i pose (nærmest som en gammeldags singelplate, bare tykkere). Da er den lett å stable i fryseren, og den tiner på null komma svisj.

* Sølvtøypuss er noe slitsomt, stinkende griseri. For meg som plutselig arvet et nydelig sølvbestikk, er det greit å oppdage at jeg kan slippe lettvint og billig unna. Trikset? Legg aluminiumsfolie i bunnen av oppvaskkummen, ha i en god neve salt og lunkent vann, og slipp sølvtøyet nedi. Når det lukter promp, er sølvtøyet pent.

* Hvorfor sy opp gardiner når man kan stryke dem opp med sånn kjekk gardinstryketeip? Følger med gardinene fra Ikea, og man kan legge opp f.eks bukser med dem også. Jeg elsker Ikea. Elsker!

*...og apropos Ikea: De har skikkelig god pepperkakedeig. Sammen med pepperkakeformer fra Indiska, har man en fiks ferdig startpakke for juleverksted.

* Verdens mest geniale grytekluter kommer fra EvaSolo. De kan smettes i oppvaskmaskinen når de blir skitne, grepet er suverent og man brenner ikke fingrene (med mindre man slumper til å stikke tommelen inn akkurat der opphengshullet er, men det skal visstnok godt gjøres. Hrmpf.).

* Oppvaskbørsten din kan for øvrig også enkelt og greit vaskes i oppvaskmaskinen når den ser litt ekkel ut og man ikke har en ny i hus.

Jeg er alltid på utkikk etter kjekke (gjerne latterlig enkle) tips som gjør hverdagen og voksentilværelsen enklere. Har du noen? Fortell!

En liten mann og månen

”Jeg smiler alltid når jeg ser på stjernene. De er så fine.”
Min snart sju år gamle sønn satt i bilen og kikket ut på stjernehimmelen på vei hjem fra mormor og beste i kveld. Noen av våre beste samtaler har vært på litt lengre bilturer. Da deler han villig tanker, spørsmål og små fortellinger fra livet sitt, og som regel er jeg den mammaen jeg helst vil være når jeg svarer ham.
Lillesøster er et uvær å ha i bilen, men i kveld sovnet hun før vi hadde kjørt ut på hovedveien. Dermed fikk Storebror og jeg en flott samtalestund på nesten en time, mens vi kjørte gjennom mørket. En mor og sønn-lykkestund, rett og slett.

Utsagnet hans om stjerner var ikke særlig overraskende. Han har alltid vært glad i himmelen. Da han var tre-fire år gammel hadde han et nært forhold til månen, og snakket mye om den. I månen satt hans farfar, som døde før han ble født. En nydelig tanke, som gjorde oss voksne veldig rørt.

Mens Storebror satt og beundret nattehimmelen, kom jeg på et fint minne:
Det er vinter, guttungen er tre år gammel og sitter i bilen hjem fra barnehagen da han oppdager månen på himmelen. Han begynner å snakke til den, og mamma synes det høres ut som et dikt. Jeg stopper straks i en busslomme og skriver ned det han har sagt for å få det ordrett (og dette er viktig, dere: Skriv ned barnas gullkorn og milepæler med en gang. Det er skremmende hvor raskt man glemmer dem!). Her er det:



Månen min

Er du der,
du måne?
Langt oppe på himmelen
flyr du.
Hei på deg,
måne.
Vil du følge oss hjem?

(av Storebror, den gang 3 år)

Vi snakker om adopsjon

I uke 47 arrangeres Adopsjonsuka - en årlig, landsdekkende foreteelse i regi av de tre adopsjonsforeningene. Over hele landet blir det temakvelder, informasjonsmøter og mye annet spennende.
I Oslo blir det en temakveld torsdag 22.november, og gjett hvem som skal være med der?

Hint: Det er meg!
(...jeg har aldri vært særlig god til å tvære ut spenningen)

Er litt nervøs, for det er et viktig tema jeg brenner veldig for. Og gleder meg, for det er et viktig tema jeg brenner veldig for. De andre gjestene er uansett veldig interessante, så det blir nok en god og lærerik kveld. Her kan du lese mer.

Hvilken hjernehalvdel bruker du?

Jeg fikk en interessant link på mail i dag.
Her kan man angivelig ta en kjapp test på hvilken hjernehalvdel man bruker. For hvis dama på bildet svinger med klokken, bruker du høyre hjernehalvdel mest, mens om hun svinger mot klokken, dominerer den venstre hjernehalvdelen din.

Jeg kikket og kikket på bildet og tenkte at dette må være en bløff, for dama svinger da så entydig og uten tvil med klokka - hvordan kan noen se noe annet?
For sikkerhets skyld spurte jeg min sønn hva han ser. Og Storebror mente, med nøyaktig samme selvfølgelighet, at hun svinger mot klokka. Du verden!

Så nå er jeg nysgjerrig - hvilken vei ser du at hun svinger? Ta en titt og gi beskjed!