skip to main |
skip to sidebar
Brussel: Betraktninger og bilder
- Atiomium er jo kjempestor - mange ganger større enn jeg har innbilt meg. Den øverste kuledingsen er faktisk en restaurant.
- Du verden, så mange hyggelige og gøyale kolleger jeg har!
- Det er virkelig ikke grenser for hvor morsom den nye vurderingsforskriften kan være (i hvert fall etter noen dagers seminar og dertilhørende sosialt samvær). Helt sant, altså. Jeg fniser fremdeles litt for meg selv.
- Det er rart at belgiere ikke er tjukkere, de som vasser rundt blant verdens beste sjokoladebutikker dag ut og dag inn. Ikke bare er sjokkisen god, den ser nydelig ut, også. Men kanskje man blir litt blasert etter noen år?
- Det er skikkelig irriterende når man snakker til folk på fransk og de svarer på engelsk. Jeg antar at det skjedde fordi jeg har glemt mer av fransken min enn jeg trodde (og kanskje også litt fordi Brussel tross alt er en by med et visst språkmangfold). Jeg ga meg imidlertid ikke, og etter hvert gikk det seg til.
- Jeg må innrømme at jeg synes butikken i tegneseriemuseet var mer interessant enn selve tegneseriemuseet. Og jeg fant (og kjøpte) Nemi på fransk! Se her:
- Brusselværinger (eller hva nå de kalles, folk som bor i Brussel) er usedvanlig hekta på høy innetemperatur. Finfine noenogtjue varmegrader var slett ikke uvanlig, verken på hotellet, i konferansesenteret eller i butikker. Særlig på toalettene var det tilnærmet badstufølelse. Ikke behagelig.
- Jeg har lettere for å lære meg fiffige fakta om øl enn om vin. I mange år har jeg prøvd å bli vinkjenner, uten at kunnskapen vil sitte. Det jeg lærte på verdens mest underholdende ølsmakingskurs sitter imidlertid som støpt, og jeg har utviklet smakssansene mine i forhold til en rekke sorter. En ny verden har åpnet seg, gitt.
- Kanskje det er en sammenheng mellom den høye innetemperaturen og den avsindige ølpushingen som bedrives? Jeg aner et komplott. Det er i så fall et av de bedre komplottene jeg har vært borti på lenge. Works like a charm.
7 kommentarer:
Så det handlet om de nye vurderingsforskriftene? I Brussel? Ja vel, nei. Får jeg bare informere om at min rektor gjennomgikk de samme forskriftene på langdagen nå tirsdag, - fra tre til fire, - i et klasserom, - med skjerm, - sulten og sliten, - trøtt i øynene.
Brussel, ja.
Heldiggris!!!
:-)
Livet leker: Jepp, det handlet om de nye vurderingsforskriftene, blant annet. Selve gjennomgangen av dem hadde vi på et fellesmøte på skolen, altså litt av den samme opplevelsen du snakker om. Men senere har vi snakket om bl.a hva dette innebærer i praksis, hva slags rutiner vi har innarbeidet, hva vi eventuelt trenger å forbedre og sånne ting. Det er fint å ha tid til virkelig å snakke med kolleger om sånt, i hverdagen blir det så mye løping. Og enda finere er det selvsagt å kunne gjøre det i Brussel. Du verden, som sånt gjør underverker for den kollegiale stemningen! :D
Høres ut som en festlig faglig tur:)
Hmm, ja jeg tror du har rett, det er nok en konspirasjon... (ja jeg har sett Berulfsen), en konspirasjon der innetempen er skrudd opp over alt sånn at de belgiske ølprodusentene selger mer enn de franske vinbøndene...
Toril: Det var helt superduper-festlig! Anbefales på der varmeste. :)
9na: Nemlig! Med en sånn innetemperatur, kan man jo ikke annet enn å helle i seg av det som tilbys. Det var virkelig helt påfallende.
Vi var i Moseldalen på en tilsvarende tur for noen år siden, - og det gjør virkelig underverker. Tenk på alle de timene vi er sammen med kollegene våre, og det handler stort sett bare om jobb, jobb, jobb - og det til tross for at vi er nesten like mye sammen med dem som vi er med familien vår. Jeg tror det er sunt å oppleve noe sånt sammen.
Livet leker: Det har du helt rett i. Og for meg, som er relativt ny, har det gjort underverker i forholdt til å bli kjent med mange, mange. Vi var vel omtrent 70 stykker på turen, og det utgjorde noe over halvparten av de ansatte. Klart det tar litt tid å få oversikten. Men nå er det noe helt annet. Åh, det er så fint!
Legg inn en kommentar