Fredagsdiktet: Mamma mia

Åh. Verdens beste dag, en sånn dag hvor jeg tenker: Er det mulig å være så heldig?
Og svaret er ja!

Noen dager, altså. Jeg våkna utvhilt (skulle bare mangle etter omtrent fjorten timers søvn), oppdaget at jeg hadde både fine barn og en ålreit mann, ting gikk relativt på skinner i morgenrushet hjemme – og sannelig var det ikke sol i tillegg. Så kom jeg på jobb, og der var det både viktige møter og litt vanskelige samtaler som skulle gjennomføres. De vanskelige samtalene er kanskje de viktigste. Det er ikke nødvendigvis sånn at det å ha det fint er det samme som å ha det knirkefritt i hverdagen - og omvendt. Gnisninger kan vi lære mye av. Jeg håper det er tilfelle nå også.

Og har jeg nevnt at jeg har så fantastisk fine elever? Åh, de er helt utrolige. De går rundt og er tenåringer med alt det måtte medføre, noe som på mange måter er en heltidsjobb i seg selv. Men samtidig tryller (les: jobber) de fram de flotteste produktene, diskuterer med hverandre, sliter med hver sine ting, er kloke, meningssterke, morsomme, sinte, sjarmerende og helt alldeles unike. I dag hadde vi altså et langt og viktig møte med en ekstern oppdragsgiver, og jeg blir så glad når jeg ser responsen på hva elevene våre kan tilby av løsninger.

Tenk om folk flest hadde visst hvor morsomt det er å være lærer! utbrøt jeg spontant i lunsjen, da en kollega fortalte med glade fakter om en klasse som hadde oppført seg litt overraskende brukbart. De andre var helt enige. Tenk om folk hadde visst! Burde vi dele hemmeligheten?
Og så dro jeg til bakeren for å hente to kaker som den finfine avdelingslederen vår hadde bestilt for å feire. I dag kom nemlig tallene for såkalte primærsøkere til vg1, og det viste seg at MK på Lillestrøm vgs gjorde det ganske så skapelig. Pæh, mye mer enn skapelig: Vi slo faktisk alle rekorder – det er vanvittig mange som vil tilbringe skoletida si hos oss! Elevene våre hadde gjort en kjempejobb med å selge inn skolen og utdanningsprogrammet på både messer og besøksdager, så det er klart at de måtte få kake. Det var stas. For oss alle!
Nevnte jeg at det var sol i tillegg? Og fredag?

Og da arbeidsdagen gikk mot slutten dro de lettere euforiske MK-lærerne et lite stykke ned i gata, til Sakura, hvor vi spiste sushi og vårruller og andre godsaker mens vi skravla hverandre svimle og skålte for hvor heldige vi er. Og tok en del tullete bilder av hverandre. Og kanskje en bitteliten filmsnutt, som aldri skal publiseres på verdensveven. Mens vi lo en hel del, og prata enda litt mer.

Tenk om folk flest hadde visst hvor fint det er å være lærer. Det tenkte jeg fremdeles på da jeg kom hjem utpå kvelden. Og da Lillesøster (som for lengst hadde lagt seg) ropte meg opp til sengekanten fordi hun ville dele det aller fineste diktet hun vet om, det er kjempemorsomt altså, mamma! var dagen komplett – for da fikk jeg fredagsdiktet på kjøpet.


Mamma mia
satt på sklia
mista puppa
opp i suppa

Kokken sa:
Hipp hurra!
Puppesuppe
vil jeg ha

(ukjent)