Jeg tilhører den forsvinnende lille delen av den voksne befolkningen som synes Halloween er skikkelig stas. Jeg innbiller meg at mange av de som fnyser av hele greia, bare er mugne fordi de ikke selv rakk å være barn før Halloween ble innført, og dermed rett og slett er misunnelige. Eller de er gledesløse, gamle knarker som ikke unner store og små barn litt glede i mørketida. Og så tyter de om at "dette er hører ikke til tradisjoooonen vår". Vel, det er fint lite av de tingene vi nå driver med som opprinnelig tilhørte tradisjooonen vår. Juletreet ble innført en gang, det også. Og påskeeggene. Og poteten, for den slags skyld. Mye av mønsteret i bunadene våre stammer fra Kina.
Forutsetningen for en vellykket Halloweenfeiring er selvsagt at man har et minimum av spilleregler som følges (man ringer ikke på der utelyset er slukket osv) og dessuten gidder litt. Men uansett, jeg pleier å kle meg ut skikkelig, mørklegge entreen og vente på at noen banker på. Så skrider jeg sakte ut i gangen med en stor kandelaber, mens ungene utenfor ser det flakke i stearinlys og et skummelt ansikt. Så åpner jeg døra saaakte, for da knirker den sånn herlig skummelt. Kjempegøy!
Men i går kveld ble jeg akutt kvalm og dårlig i magen, og har tilbragt brorparten av natten på badet. God, gammeldags omgangssyke. Og selv om jeg ikke har spydd noe i dag, er jeg fremdeles slapp og kvalm og med noen helsikes magekramper. Så nå ryker hele Halloweenmoroa for meg. Ikke orker jeg å kle meg ut. Ikke orker jeg godteri. Jeg kan ikke engang håndtere godteriet, for jeg vil jo ikke risikere å smitte hele nabolaget.*
Så så sitter jeg her, syk og muggen og gruer meg til det begynner å banke på døra. Omgangssyke suger livskraften ut av en. Pokker.
* Liten oppdatering: jeg har delt ut litt godteri. Men jeg bruker Antibac, og dermed blir smittefaren mindre her enn på hele resten av Skjetten. Og ungene er så fine!
4 kommentarer:
Jeg fortalte deg jo at jeg fikk mitt livs første trick or treater på døra på onsdag, og jeg holdt på å dø av et lite hjerteinfarkt da jeg så den lille tassen i Scream-maske stå der. Men det jeg ikke har fortalt, er at det ringte på døra igjen i går (jeg bor i bygård, så det er ikke ofte det ringes på døra til leiligheten uten at noen har ringt på porten først). Klok av Halloweenhjerteinfarktskade åpnet jeg døra SKIKKELIG sakte og stod så langt bak døra at bare det ene øyet og halve nesa stakk frem. Også var det en hyggelig fyr fra Smart Club som ville gi meg en gave fordi jeg er naboen deres! Fikk avis, boller og kaffe. Det er gode naboer, det! Synes jeg kunne fått en flatskjerm eller noe litt kulere, men er ikke så bortskjemt på nabogaver at jeg skal klage for mye... :)
Åh, heldiggris! Men var det en kampanje i regi av Smart Club, eller var det en ordentlig nabo som jobber der? Har spydd ut venstre hjernehalvdel, så jeg må ha det inn med teskje...
Kampanje, ja - naboene mine er ikke SÅ greie. De (Smart Club-folka, altså) trasket rundt på hele Bislett med handlekurver fulle av poser med goodies. Ekstra gøy er det at Pia traff på dem nedi veien, så hun hadde en egen pose, så jeg kunne dytte innpå boller med god samvittighet (det kan ha vært halvstekte boller, men det var ikke så viktig for meg å finne ut).
Hm...lurer på om jeg kan regnes som nabo til den nye Smart Club-en som åpner her ute?
Legg inn en kommentar