Storebror sitter med blyant og tegner i en avis. Så roper han: "Mamma, se - jeg har tegnet briller og bart på finansministeren!"
Og ganske riktig, han har sluppet seg løs på en karikaturtegning (!) av Kristin Halvorsen. Jeg spør forbløffet hvordan i alle dager han visste at det var finansministeren?
"Det lignet på henne, vel!", lyder det litt oppgitte svaret. Guttungen har ennå ikke feiret sjuårsdagen sin.
Lillesøster har blitt ei skravlebøtte av dimensjoner, og hun er usedvanlig lærenem. Alle ord skal prøvesmakes og brukes. Noen av dem med en herlig personlig vri, som "ohonen" (med kraftig og langt trykk den andre o-en) for telefonen. Jeg er villt imponert over ordforråd og evne til å sette sammen ord. Forrige dagen hadde hun og storebror badet sammen, og dagen etter erklærte hun: "Sverre og Signe har badet og hoppet!" Er ikke det setningen sin for en som nettopp fylte to år?
Jeg lar meg så ofte fascinere og forbløffe av store og små ting de sier og gjør, disse ungene. Jada, det er nok av "nå må jeg telle til ti tusen og huske at jeg for pokker hoppe og danse meg er den voksne her og skal oppføre meg deretter, men det er så inn i granskauen vanskelig"-øyeblikk også. Men de passer seg slett ikke i en skrytetråd.
Dessuten kommer barna mine en gang til å bli store nok til å lage sine egne blogger, så det er greit å være på den sikre siden. For tenk om Storebror en gang i 2017 lager en post som heter "mora mi er skikkelig muggen og dette er sånn hun ser ut om morgenen". Grøss & gru. Kanskje ikke nødvendig å terpe så mye på den skriveopplæringen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar