onsdag 31. januar 2007

Reisebrev fra Etiopia

Nå har vi henne, den aller beste jenta. Lillesøster er blid, sta, skøyeraktig og god.
Vi stortives. Addis er et eventyr, men fattigdommen er grusom. Til helgen drar vi på tur for å se mer av Etiopia.

søndag 28. januar 2007

Addis neste

Nå legger vi ut på den store reisen for å hente hjem Lillesøster. Vi drar sent i ettermiddag til Frankfurt for overnatting, før vi setter oss på flyet til Addis Abeba i morgen tidlig, med 1 paraplytrille, 2 krykker, 3 ryggsekker, 5 kofferter og en milliard sommerfugler i magen.

Jeg skal prøve å oppdatere bloggen underveis, men nettdekningen er sparsommelig i Addis generelt og på det enkle gjestehuset vårt spesielt. Som reserveløsning har jeg alliert meg med Rikke, som er autorisert til å legge ut meldinger fra meg her.

Nå skjer det. Nå skjer det virkelig. Gurimalla.

P.S. Om du skulle være en moderne kjeltring som tråler hjemmesider og blogger for å finne steder å bryte deg inn, må jeg dessverre avskrekke deg med hensyn til huset vårt: Vi har både alarm og husvakt mens vi er borte. Dessuten har vi sær smak. Så det så.

torsdag 25. januar 2007

Det er ikke bein, alt som brekker

Tre dager igjen til den store reisen, og det er på tide å blåse støvet av vogna som står i boden.
Men søtten blå grader er ikke til å spøke med, og bodlåsen er frosset dønn fast.
Mannen lirker og lurer, sprayer med låsespray og lirker litt mer ...eeh... autoritært.
Knekk. Der står han med halve nøkkelen i hånda, og resten i låsen.

Etter en telefonrunde med distriktets låsesmeder er situasjonen fremdeles ikke avklart.

De store spørsmålene er dermed:
1) Klarer vi å få en låsesmed hit i løpet av morgendagen?
2) Og hvor i alle dager er det blitt av vaksinasjonsattestene for gulfeber?

Spenning i hverdagen, folkens. Veldig overvurdert!

onsdag 17. januar 2007

Fikk dere ikke adoptere, stakkars?

"Jaså, har ni FÖTT ert barn? Var det för att ni inte fick medgivande
eller...? Var det du eller din man som inte godkändes? Tja, men det blev ju ett himla gulligt barn ändå!!! Klarar han sig på dagis?"

"Ja men det är ju fantastiskt ändå. Att man fortfarande har den här möjligheten att föda själv, eftersom kraven på att få riktiga adoptivbarn ju är så himla höga nuförtiden... Man kan faktiskt fundera på om det är riktigt rättvist för barnen egentligen, att det ska vara så här. Hemfödda barn får ju vilka föräldrar som helst."

Disse hylende morsomme liksomsitatene er hentet herfra, og skal være fra en fiktiv verden der adopsjon er normalen. Og som det meste av god satire, er det godt egnet til å vise hvor mye dumt som virkelig sies. Ja, i den virkelige verden, altså.

søndag 14. januar 2007

En sånn forb#§¤ uflaks!

Mannen spilte basketballkamp i helgen, hoppet opp for å skyte og landet feil. Resultatet: Beinbrudd.
Makan til dårlig timing.
Så nå blir det gips og krykker på hentereisen, og jeg har en mann som er mer til bry enn til nytte, både i forhold til forberedelser og til selve turen. :o(
Kan ikke si jeg gleder meg veldig til å bakse med bagasje og sånt alene, med to barn å passe på i tillegg. Akkurat nå er jeg skikkelig dyster og til og med litt irrasjonelt sint på Mannen, stakkar. Han har spilt basket siden 1984 uten store skader, og to uker før turen skjer dette.
Jaja. Det blir vel en god historie til slutt, når jeg bare får samlet meg litt og lagd nye lister.

torsdag 11. januar 2007

5 fine ting...

...du kanskje ikke visste om Etiopia:

* Etiopia er et av to afrikanske land som aldri har vært kolonisert.

* Addis Abeba er verdens tredje høyeste beliggende hovedstad. Byen ble grunnlagt i 1889.

* Etiopia er nevnt 66 steder i Bibelen.

* Kaffen stammer fra Etiopia. Der ble den oppdaget i det niende århundret, og navnet kommer fra regionen Kefa.

* I dag er det 243 dager igjen til det etiopiske millenniet. Ifølge den etiopiske kalenderen er nemlig året 1999 (noe som er mye mer sympatisk, ettersom det i 1999 fremdeles er lenge til jeg passerer tretti).

Her kan du lese mer.

tirsdag 9. januar 2007

SMS fra Addis Abeba!

Jeg har fått SMS fra selveste Etiopia, hvor Toril & gutta er nede for å hente sin nydelige datter Lise Hiwot. Toril skriver:

"Hei Hanne! Det er fantastisk å være her, gled deg! Traff Signe i dag og hun er nydelig skjønn! Men har skrubbsår fra pannen til haken! Tror str 74 el 80 passer! Klem"

Åh, denne vidunderlige teknologien. Tenk at det går an.

mandag 8. januar 2007

Søvnløs på Skjetten

For første gang i den to år lange adopsjonsprosessen føler jeg at jeg har dårlig tid. Dagene flyr av gårde og jeg har en million ting å ordne før vi reiser.
De som kjenner meg, kjenner også til mitt lidenskapelige forhold til lister. Jeg elsker lister, og er ganske sikker på at jeg ikke hadde fått gjort noe som helst uten dem.
Men nå har det hele kommet litt ut av kontroll.

Pakkelista fyller foreløpig 3 sider (12 pkt, enkel linjeavstand) og er delt opp i hovedpunktene:
* Viktige papirer
* Diverse kjekke ting
* Legemidler og hygiene
* Gaver og utstyr til barnehjem og andre
* Lillesøsters ting
* Hannes ting
* Mannen ting
* Storebrors ting
…hvorav de fire siste punktene er delt opp i underpunkter av typen klær, toalettsaker, tidsfordriv/leker etc.

Jeg har selvsagt en egen liste for håndbagasje pr.person, og en ”to do-liste før avreise” som er lang som et vondt år.

Dette er uten tvil en gledens tid, og jeg nyter virkelig tanken på vi snart får treffe den vidunderlige datteren vår. Men om natten våkner den irrasjonelle delen av meg - og den er irriterende opplagt. Jeg blir liggende søvnløs mens tankene raser og fantasien er i frislipp. Tenk om vi forsover oss. Tenk om flyet blir innstilt. Tenk om hun blir livredd for den store, hvite tutende damen og aldri klarer å knytte seg til oss. Tenk om vi glemmer pass eller viktige papirer og ikke får visum. Tenk om det er terrorhandlinger i Addis og vi sprenges i filler alle sammen. Tenk om det har skjedd en saksbehandlingsfeil, eller om vi gjør en grov sosial blunder, eller om de kaster et blikk på oss og ikke liker oss og finner ut at sånne skrekkelige mennesker kan de slett ikke overlate et stakkars forsvarsløst barn til og vi må vende signeløse og knuste tilbake til en tom sprinkelseng…på det punktet innser jeg gjerne at jeg står og vipper på fornuftens ytterste utpost og klarer å blunke bort tårene og hanke meg selv inn igjen.

Så slumrer jeg takknemlig en stakket stund, før jeg plutselig kommer på noe livsviktig jeg MÅ skrive ned på lista mi. I natt våknet jeg klokka 02 og lurte på om hun er garantert å få plass hos fastlegen vår, og om jeg hadde husket å skrive ned strømadapter på pakkelista. Da var det bare å tusle ned i stua og sjekke. Og ettersom jeg allerede var lysvåken, kunne jeg like gjerne bruke tiden til å lese om tilknytning hos barn generelt og halvannetåringer spesielt. Plutselig var klokka 05, og jeg hadde fått enda mer å tenke på. Klokka 07.10 måtte Storebror vekkes for å gå på skolen.

Det er sannelig godt at jeg har avviklet alle jobboppdrag, for jeg kan virkelig ikke forstå hvordan folk klarer å kombinere slike ting med noe så trivielt og tidkrevende som arbeid.

Har jeg forresten husket å skrive engelsk-amharisk ordbok på lista mi, tro?