I forrige kapittel av Hannes tilknytningsskole kunne vi lese litt om hva tilknytning egentlig er. Denne gangen skal vi snakke om hva som fremmer tilknytningen.
Husk nå endelig at barn pussig nok er som folk flest: Forskjellige.
Ingen barn tar særlig skade av å få styrket tilknytningen sin, men samtidig er det ikke alle som har et skrikende behov for at man fokuserer spesielt på denslags. Hvilken konklusjon kan vi trekke av dette? At det er greit å være på den sikre siden.
"Ikke røre gulvet"-leken
Når et tidligere barnehjemsbarn har fått foreldrene sine, kan en ordentlig tilknytningsprosess starte. Dette er et langsiktig prosjekt som må gjennomføres for at barnet skal bli trygt og få en sunn utvikling videre. Barnet må våge å stole på at det er elsket, og det må lære å skille mellom nære omsorgspersoner og mer perifere personer.
Så hvordan gjøres det?
Blant annet ved hjelp av den omsorgsmessige varianten av "ikke røre gulvet"-leken. Foreldrene bærer barnet mye. Og da mener jeg MYE (de av oss som har hatt barn hengende rundt halsen inne på et flytoalett, vet hva jeg mener).
Vi snakker bære, bære, bære, til armene blir støle, nakken vond og man føler seg mer som en sjimpanse enn som en menneskemor. En bæresele eller et bæresjal kan være et fantastisk hjelpemiddel.
Hjerte mot hjerte
Jeg sydde et ringsjal (billig og enkelt, selv for håndarbeidsnoviser som meg), og det ble brukt mye. Å være ansikt-til-ansikt, hjerte-mot-hjerte og skjermet for omverdenen er en prima kickstart. Sjalet var i bruk størsteparten av døgnet den første tiden.
Lillesøster (dengang 1 1/2) sov middagsluren sin i det flere dager, og kom trekkende med det for å bli båret. Selv på relativt strabasiøse klatreturer på den etiopiske landsbygda lå den unge damen og snorket søtt i bæresjalet og siklet på mammas bryst.
Det kan altså være en god investering både for tilknytningen og for de voksnes rygger å anskaffe et brukbart bæreredskap. En god oversikt over de forskjellige typene finner du blant annet her.
Falsk selvstendighet
- Bære rundt på en treåring sånn, han har da bein å gå med. Da min lille Gnure var i den alderen, løp han rundt overalt, mumler kanskje tante Tulla misbilligende.
Mange har ristet på hodet over nybakte hønemødre (og -fedre) som har båret rundt på barn i mobil alder, eller som har behandlet nyfåtte som yngre enn de faktisk er.
- Ungen vil jo spise selv, hvorfor skal de absolutt hjelpe henne, tenker kusine Berit, som har født og oppfostret tre barn helt uten dikkedarer.
Da er det viktig å huske på at tante Tullas lille Gnure og kusine Berits hjemmemekka barn er blitt båret rundt, stelt og dullet med fra de var nyfødte. De har fått omsorgen og nærheten de trenger i den "riktige" rekkefølgen, og dermed kan de prøve seg selv på det "riktige" tidspunktet.
Et barn som har bodd på et overfylt barnehjem har kanskje vært nødt til å bli flink og selvstendig veldig tidlig for å overleve. Det er ikke nødvendigvis sunt og godt. Noen trenger dermed å få slippe taket en stund og være litt mindre enn alderen tilsier.
Det er vel ikke vanskelig å unne et lite barn såpass?
Mat, trøst og trygghet
I nyfått-perioden er det klokt at folk utenfor den nærmeste familien unngår altfor nær følelsesmessig eller fysisk kontakt med barnet.
En god tommelfingerregel er at mat, trøst og trygghet skal være foreldrenes oppgave.
Selvsagt er det fristende å løfte opp det nye sjarmtrollet og få det til å le. Og kanskje en og annen besteforelder insisterer veldig hardt på å få mate og bysse med en gang, "for det gjør jo alle andre".
Da er det greit å forsikre omgivelsene om at man setter pris på interessen og omsorgen, men at alt har sin tid. Nyfått-perioden er barnets tid for å utvikle grunnleggende trygghet, nærhet og tillit. Når dette er på plass, kan slektninger og andre få rikelig anledning til å gå fullstendig bananas og gjøre sitt for å skjemme bort barnet på tradisjonelt vis.
Å, nå ble jeg utrygg
Hvis du har et nyfått barn i omgivelsene, og er enda mer usikker etter å ha lest dette, kan jeg bare beklage. Senk skuldrene, og les alt en gang til.
Her er noen stalltips:
1) Husk at mat, trøst og trygghet er foreldrenes oppgave.
2) Unngå å løfte opp barnet eller å ta det med bort fra foreldrene.
- Men hun gjorde tegn til at hun ville opp på fanget mitt, sier du kanskje.
Jepp, det hender. Og bakgrunnen for det kan du lese om her.
3) Hvis barnet selv kommer og setter seg på fanget eller i armen din, flytt barnet vennlig, men bestemt ned ved siden av dere - eller sett ham/henne hos foreldrene og fortsett den sosiale aktiviteten.
4) Lek, spøk og snakk som vanlig med barnet - men ikke gå for tett på, følelsesmessig eller fysisk.
Høflig avstand, heter det vel.
5) Er du i tvil? Spør!
De fleste vil være rørende takknemlige for at du faktisk tar deg bryet med å spørre.
Enten spørsmålet er "Er det greit om jeg gir ham sjokolade?" eller "Hva tenker dere om klemming?". Og er du i tvil om spørsmålet er passende, still det mens barnet er utenfor hørevidde.
Hvor lang tid tar det?
Noen eksperter opererer med et slags half'n'half-tall: At barnet trenger like lang tid i sin nye tilværelse som i sin gamle før ting faller på plass. Det vil si at et barn som adopteres som toåring, begynner å falle til ro som fireåring.
Men dette er selvsagt veldig omtrentlig. Det finnes like mange svar som det finnes barn og familier. Noen barn er trygge og tydelige etter kun kort tid, mens andre trenger mange år på å falle på plass.
Om du er forelder, kan det være greit å huske at tilknytning uansett er en kontinuerlig prosess, og at når du kjenner barnet ditt, er magefølelsen en fin pekepinn. Er du i tvil, er uttrykket "better safe than sorry" godt.
Og om du tilhører omgivelsene: Vær trygg på at foreldrene vil gi deg beskjed når du kan nærme deg barnet på ”vanlig” vis. Det er dessuten både lov og lurt å spørre.
Men folkeskikk er alltid et godt utgangspunkt.
Mer om tilknytning (praktiske råd i hverdagen, FAQ etc) i del 3, TBA.
Tilknytning, del 1: Øvelser i kjærlighet
Tilknytning, del 3: De små superheltene
Tilknytning, del 4: Noen praktiske tips
PS. Jeg vet at flere som leser dette har erfaringer i forhold til adopsjon og tilknytning. Jeg blir veldig glad om dere vil komme med innspill, enten i kommentarfeltet eller via epost.
33 kommentarer:
Skulle så gjerne ha videresendt dette til bestemor og bestefar før de kom fra Norge på besøk den første gangen. De var helt i sjokk over at selv om Amilia kunne holde i flaska si selv, så insisterte jeg på at vi holdt den for henne. Forhåpentligvis er det noen som er midt i ventetida som leser dette og sender det til familie og venner sånn at de slipper traumene med å si ifra hele tiden...:-)
Takk for at du opplyser oss. Dette skal jeg virkelig huske på. Du høres ut som en "lærd" på området. Veldig bra!
Fin-fine innlegg! Vi har noen år igjen ennå før vi får lov å bære ryggen av oss, men det er kanskje aldri for tidlig å informere de rundt oss om disse tingene. Tror jeg får tipse omgangskretsen om disse innleggene dine. :)
Karen: Huff ja. det kan være forferdelig slitsomt å skulle si ifra og forklare sånt hele tiden. Og det er ikke så lett for folk å gjette hvorfor man gjør som man gjør. Dermed kan det være ressursbesparende å la dem lese litt.
Fran: Takk for det. Jeg har lest veldig mye om tilknytning, og så har jeg en del erfaring i forhold til adopsjon - det er jo arvelig i min familie. ;o)
(Jeg har visst studert litt psykologi også, en gang i forrige århundre...)
Sesselja: Det er taktisk å tipse omgivelsene før man står midt oppi det med nyfått barn. Vi lagde et lite skriv som vi sendte ut til familie og kjente før vi reiste. Det sparte oss for mange misforståelser.
Og det er både lurere og lettere å være "streng" med omgivelsene og heller slakke på strikken, enn å stramme inn grensene etter at folk har fått lov å oppføre seg som de vil en stund.
Jeg har sendt denne linken til ei venninne. Vi har vel ingen adopterte barn i denne fasen i omgangskretsen vår noen av oss, men dette var fullstendig nytt for meg!
Særlig dette med å la barnet få gå litt "tilbake" i utviklingen for å kunne gå fremover igjen sammen med sine nye foreldre... Hadde aldri falt meg inn at det var slikt de holdt på meg om jeg hadde sett noen gjøre sånn!
Tusen takk for gode forklaringer. Syns det er litt sårt og vondt og lese også, og godt også, for jeg tenker på barnet som i en liten periode nødvendigvis må være veldig usikkert siden gamle taktikker ikke fungerer lenger.
BRA DET FINNES FOLK SOM DEG som deler kunnskap!
Kjempemasse bra her, Hanne! Men stakkars Gnure, for et navn!
Jeg tenker at du kunne skrevet mer om at det er mye tilknytning og trygghet i å skape faste rutiner. Dessuten kan barna frigjøre læringsenergi når rutinene er blitt innarbeidet, slik at det blir lettere for dem å lære for eksempel språk. Men det er vel et helt annet tema, i grunnen.
Trine: Jeg blir så glad når jeg leser det du skriver, for da kjenner jeg at folkeopplysningstanken min virkelig har noe for seg. Takk for at du leser, og del gjerne videre.
Toril: Haha, navnet skjemmer ingen, men det er mulig at Gnure ville slitt litt dersom han ikke var fiktiv.
Takk for gode innspill, jeg skal sørge for å ta med dette i del 3, hvor jeg planlegger å komme med veldig konkrete små og store tips for tilknytning.
Jeg leser postene dine om adopsjon og tilknytning med stor interesse. Har en lillesøster som ble adoptert fra India, da hun var 5 mnd. gammel. Dette er nå 18 år siden. Moren min har fortalt at de ikke fikk noen råd ang. dette med tilknytning fra Adopsjonsforum den gangen, så de tok tingene litt på magefølelse. Jeg husker babyen gikk fra fang til fang allerede dagen etter at hun kom til Norge, for da kom besteforeldrene på besøk. Vi har en stor familie, som alle kom på "tittebesøk" i tur og orden i løpet av den første tiden. Samtidig forteller moren min at hun bar søsteren min i babybjørn omtrent hele tiden, rett og slett fordi det føltes naturlig. Jeg lurer på om du vet omtrent når Adopsjonsforum begynte å informere om fordelene ved å bremse andres håndtering av de nyfåtte? Synes det er spennende å vite mer om dette! :)
Fint innlegg! Et tips: Send det til menighetsbladet der du bor. Det blir lest av mange og egner seg godt til folkeopplysning!!
En ting jeg tenker på er at det ikke bare handler om hvor gammelt barnet er, men like mye om bakgrunnshistorie. Vi har adopert et barn fra barnehjem og et fra fosterhjem (et veeeeeeldig bra et!!!!), og tilknytningsperioden har vært helt forskjellig. Det skyldes nok også ulikt temperament hos de to små.... Men hun som kommer fra fosterhjemm har jo bare ett (det spørs kanskje hvordan man regner...)brudd å forholde seg til,og hun kan jo det der med tilknytning. Det har hun lært av fostermor.
Jeg bar den eldtste av dem (hun fra barnehjemmet) veldig mye, ikke bare fordi jeg ville det, men rett og slett fordi hun krevde det selv. Det å ha øyne for signalene som barnet sender ut, er jo det viktigste. Og respondere på dem på sin egen måte ut fra hvem man selv er som person.
Kristina: Spennende å høre om hvordan det var for 18 år siden!
Dessverre er det nok slik fremdeles at søkere ikke blir informert fælt mye om tilknytningsproblematikk verken fra Adopsjonsforum eller fra det offentlige.
Adopsjonsforberedende kurs er frivillig (det burde vært obligatorisk - der fikk jeg inn det), men selv ikke der er dette et veldig stort tema. Da må jeg selvsagt ta høyde for at kursinnholdet kan ha forandret seg siden vi var deltakere i 2005. Riktignok finnes det fra tid til annen artikler i medlemsbladet om dette, men det er altså avhengig av at man velger å lese det jevnlig - eller oppsøke andre kilder.
Våre saksbehandlere i barnevernet var faktisk innom temaet, blant annet fordi de også jobber med denslags oppfølging i fosterfamilier. Men i mange godkjennelsesforløp er ikke temaet oppe i det hele tatt.
Det er med andre ord veldig individuelt og avhengig av egeninnsats hvor mye man lærer om slikt, og det er nok fullt mulig å gå gjennom en adopsjonsprosess i dag uten å ha vært borti tilknytningsbregrepet i det hele tatt. Dessverre.
Ellen: Menighetsbladet, ja. Hadde jeg bare kjent hun som er redaktør for det... (kremter og rekker opp hånda). Godt tips, kanskje jeg burde gjøre det.
Det er et veldig godt poeng at bakgrunnen har mye å si. Dessuten er det stor forskjell på barnehjemmene også, hvordan de drives. Når man da legger til barnets alder, personlighet og historie før barnehjemmet/fosterhjemmet, blir det mange variabler som man selvsagt må ta med i betraktningen.
Men sånn generelt sett, er det som du sier et bedre utgangspunkt for et barn å ha vært i en stabil fosterfamilie, hvor det har lært mer om tilknytning.
Tilsvarende kan man også si at det kan være en lettere tilknytningsprosess for et stort barn som kommer rett fra sin første familie, enn for et lite barn som har bodd på et overfylt barnehjem siden det var nyfødt.
Men igjen må man ta høyde for at barna er forskjellige, og der kommer det med signalene inn, som du nevner. Man skal jo finne ut av dette sammen med barnet. Samspill, heter det visst. :o)
Takk for det, Ragnhild. Og selvsagt kan du linke til artiklene, det er bare fint om flere leser dem. :o)
Jeg bør nok kanskje vurdere videre publisering også, ja.
Kontakt VB, AF og Inor, for dette finnes ikke på enkelt lettfattelig norsk. Selv om vi ikke er der ennå, så bestilte jeg noe lignende fra danmark, som jeg har tenkt å gi besteforeldre før vi reiser og henter. Men jeg vil mye heller kunne gi dem det du har skrevet!
For det høres så enkelt,fint og riktig ut. Akkurat sånn eg har tenkt det oppi hodet mitt.
Dette er GULL Hanne!! Og du skriv knallbra.
Dette er berre så viktig for barna, for onkler og tanter besteforeldre i alle fasonger og ikkje minst for oss som snart skal bli desse sære-overbeskytta foreldra!
Igen blir jag glad för det du skriver.
Poblemet som kan uppstå om barnet haft en trygg tilknytningsperson före adoptionen är att barnet då separeras från denne vilket är traumatiskt i sig. Inte lätt det där. Det bästa man kan göra är att fylla på barnet så mycket det bara går som adoptivförälder. Precis som du skriver. Bära barnet på dagen och sova tillsammans på natten.
Sove sammen om natten, ja. Det er et godt poeng, som jeg ikke har skrevet om. Det er ikke lenge siden Lillesøster flyttet inn på eget rom, fram til nylig har hun sovet hos oss.
Vi fikk kopi av en dansk brosjyre rettet mot besteforeldrene, og denne ga vi til tanter og onkler også. Så kunne de lese mens vi var på hentereise og klare å holde litt avstand på de første besøkene og så vente en stund før de kom på besøk igjen. Å være i perioden "nyfått" var en helt annen situasjon med nr 2 enn med nr 1. Så ulike kan to barn være!!! Å få masse omsorg til storebror i storfamilien mens foreldrene brukte mye tid med den minste, det var lurt for oss fire da.
Flott blogg! Du er lenka opp fra Barnvedhjertet:
http://www.barnvedhjertet.no/forum/forumdisplay.php?f=99
Anbefaler forumet for alle som vil blære mer om bæring! :)
Hei Hanne
Jeg synes også at du skriver veldig bra om et viktig tema,og på en lettfattelig måte. Det du skriver burde fått være med i Bufetat sine adopsjonsforberedene kurs. Vi var på kurs i 2006 og da var det ufattelig lite om dette tema. Siden jeg har vært fostermor og jobber i en barnevernsinstutisjon så har jeg fått en del kurs om emnet og selvfølgelig sett hvordan relasjonsskader ser ut.
Jeg er virkelig glad både min mann og jeg kjente til det før adopsjon for vist ikke er jeg stygt redd for at vi kunne gått på en smell.
Hentereisen din er også veldig fin synes jeg. I dag var vi inne å og leste jeg og barna. Vi bodde på akkurat samme plass som dere og det er så gøy å se hvor engasjerte barna blir når de får se og høre om andre adopsjoner særlig fra samme sted som dem.
Vi holder på med ny søknad og barna våre er/blir snart 6 og 8 år så de trenger å bli involvert, synes jeg. Uansett takk for at du skriver og deler med oss.
Hilsen Elisabeth
Anonym: Ja, den "Kære bedste"-brosjyren har jeg hørt om. Den er visst veldig kjekk? Og hvis noen leser og blir nysgjerrige på den, kan den visst bestilles på www.a-c.dk
Ingeborg: Takk for det! Så kjekt å bli lenket derfra, jeg er jo en bæresjalentusiast. :o)
Elisabeth: Takk for interessant kommentar! Jeg synes det er veldig synd at Bufetats egne kurs handler såpass lite om tilknytning. Som jeg ser det, er dette noe av det viktigste man bør kjenne til. Nå blir det mer for spesielt interesserte eller for de som tilfeldigvis snubler over emnet.
Så koselig at barna likte å lese om hentereisen vår. Sånn er det her også, det er stas å se bilder og lese om andre som har vært på samme stedet og møtt de samme menneskene. Storebror ble helt forfjamset da han så bilde av noen andre barn sammen med "hans" Axum.
Lykke til med ny søknad!
Jeg savner del tre, når kommer den?
Maria: Huff, den har visst latt vente på seg. Men den kommer, altså. Noen ganger tar ting tid. :)
Hei.
Det er fint at du skriver så mye om adopsjon og tilknyttning. Har du noen forskningsresultater du kan legge ut link til i forhold til adopsjonsbarn og tilknyttning? Jeg er selv adoptivmor, og følger mye med på tilknytnings "diskusjonene" i adopsjons miljøet, men savner noen vitenskaplige resultater om dette. Jeg snakket så vidt med en forsker i spesial pedagogikk som sa at de ikke hadde funnet noen store resultater i dette området, og at de eneste adopsjpns barna som skilte seg ut prosentvis fra vanlige barn var de med alvorlige tileggspropblemer. Hun mente at prosentvis ellers lå adopsjons barn ganske likt med vanlige barn i denne utviklingen. Har du hørt noen om dette?
Hei SiljeBlogg, jeg har litt av hvert, men dette med forskningsresultater i forhold til tilknytning er et litt kinkig område, for det er så uendelig mange variabler å ta hensyn til (noe som også nevnes i noen av artiklene jeg linker til nå). Dessuten er det naturligvis flere faktorer enn tilknytningen som er avgjørende for barnas utvikling. Men jeg håper du synes noe av dette er interessant:
Her sier Monica Dalen litt om forskning på hvordan det går med adopterte, men det har du kanskje allerede lest? http://sinnetshelse.no/artikler/adopsjon.htm
Her er en artikkel fra Samfunnsspeilet om en norsk undersøkelse (riktignok fra 1998):
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9806/6.shtml
Og denne, også fra Samfunnsspeilet, om blant annet adopterte ungdommers skolegang:
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9802/6.html
Danske Adoption og Samfund har et temanummer om tilknytning (og mye interessant stoff forøvrig), det kan du finne her (juni 2007): http://www.adoption.dk/hovedsider/index_blad.htm
Hvis du er interessert i å lese engelskspråklige undersøkelser, er det ganske mye å ta av. Som denne: "Factors associated with attachment in international adoption". Den kan lastes ned her:
http://krex.k-state.edu/dspace/handle/2097/131
Den er ganske lang, men fra side 78 kommer det en del interessante funn. Her er et lite utdrag:
"What has become clear in the results found in this study and in other studies is
that the more authoritative parenting, social support and time in the adoptive home are all
protective factors for secure attachments between an adoptive parent and the adopted
child. Also, the relationship between less time that the child spent in the institution and
the fewer numbers of indiscriminately friendly behaviors is also consistent with what has
been previously found. However, what is less clear is the relationship between the more
time in the adoptive home being significantly related to more indiscriminately friendly
behaviors. More research is therefore necessary in order to explain this unique
relationship." (side 94)
Nederlandsk forskning: Attachment, Cognitive, and Motor Development in Adopted Children: Short-term Outcomes after International Adoption
http://jpepsy.oxfordjournals.org/cgi/content/full/32/10/1249
Takk skal du ha Hanne. Det var fint å endelig komme over litt forskning jeg kan lese på=)
Hei alle på denne sida! Eg har lest alt de har skrive med stor interesse. Eg ser at dei fleste kommentarene er om adopsjon av små barn, men er det nokon som kan tipse meg om litteratur som gjeld større barn? Eg har adoptert verdens beste jente på 10 år frå Brasil og ofte lurer eg på kva som er tilknytningsproblematikk og kva som er naturleg lausrivingsbehov når ein nermar seg tenårene? Helsing Kristin i Bergen.
Hei Kristin i Bergen, gratulerer med verdens beste jente! :) Jeg har ikke allverdens info om store barn, men kanskje noe av dette kan være nyttig?
På den svenske siden anknytning.nu
kan du gå inn på "Anknytningen - steg för steg" -> Åldern 6-12 år. Kanskje det er noen kjekke punkter der?
Det finnes en bok som heter "Parenting Your Adopted Older Child". Hvis du følger linken under her, får du også opp tips til lignende bøker:
http://tinyurl.com/ycqvypw
Her er en artikkel skrevet av en psykolog som har adoptert: "Older Child Adoption: A Psychologist's Story of Love and Attachment":
http://tinyurl.com/ya5gkxc
Kjenner du til siden Rainbowkids? Der finnes det mange bidragsytere som har adoptert store barn, søk på siden, så får du massevis av artikkeltreff:
http://rainbowkids.com
Og så er det selvsagt norske Joachim Haarklou, men ham kjenner du kanskje til fra før? Han tar telefonkonsultasjoner, men har også en ganske fyldig litteraturliste på hjemmesida si:
http://www.haarklou.no/
Hvis noen andre som leser dette har tips, blir jeg veldig glad for kommentarer!
Hei,
eg fann ikkje nokon annan kontaktinformasjon her inne, men eg lurer på om det er greit at eg linker til dette blogginnlegget på www.tettinntil.no?
Veldig fint skrive, supert for adoptivforeldre som lurer på dette med bering!
Tonje
Hei Tonje,
Selvsagt kan du linke til blogginnlegget, det er bare hyggelig. Jeg vil jo gjerne spre budskapet! :)
53690.....39881
Legg inn en kommentar